Se, en snik! En snikislamist!

 

 

Beklager. Her skulle jeg gjerne satt inn et ordentlig bilde av en snikislamist,
men så får du bare en halvgod illustrasjon av Bigfoot.  Hvorfor? Fordi snikislamisten er svært slu, og derfor veldig vanskelig å fotografere. Siv Jensen har sett ham. Hun trodde først det var denne mistenkelige personen avbildet til høyre her, men han er allerede avslørt for lengst. Move on!

Ordet snikislamisme interesserer meg. Det interesserer meg så mye at jeg baserer eksamensoppgaven min i språkpsykologi på nettopp dette ordet. Et kjapt søk i Retriever viser at ordet dukket opp i norske medier første gang i fjor sommer. Ordet ble brukt i en pressemelding fra NTB som omhandler en begivenhet i Tyrkia, der partiet AKP risikerer å bli ulovliggjort av domstolsapparatet. Dagbladet (førstemann ut) og Adresseavisen var kjapt ute med å plukke opp nyheten (ikke på nett).

Det var i 2008. Nå teller vi mai 2009, og ordet er brukt 183 ganger, mot 3 ganger i fjor, og 0 året før det igjen. Tradisjonen etter Bush og bruken av innbilte fiender (les: muslimer) i abstrakte størrelser føres altså videre, i beste mening, selvsagt.

Pressemeldingen fra NTB har såvidt meg bekjent ingen kjent forfatter. Det er dårlig gjort, for jeg er dødsnysgjerrig på hvem som fant det for godt å gulpe opp dette nyordet. Så: Kan den som først gjorde ordet kjent være så snill å reise seg?

 

Edit: Retriever er kjent for å være ustabil. Ta opplysningene med en klype maldon.

Foto:  Wikimedia Commons og screenshot fra BBC NEWS