En tid for selvrettferdighet

Hilde Haugsgjerd, sjefredaktør i Aftenposten og ansvarlig for trykkingen av Carl I. Hagens famøse kronikk leverer her sitt forsvarsskrift i et relativt slapt forsøk på å rettferdiggjøre publiseringen.

Hun viser til at Hagen reiser en viktig debatt på vegne av barn. Det er altså av hensyn til Hagens barnebarn hun rettferdiggjør trykkingen. Kronikken skal visstnok speile disse barnas behov. Hun tar feil, og jeg mistenker henne for å være klar over det. Selvrettferdigheten som lyser mot oss i forsvarsskriftets siste avsnitt forteller meg at hun ganske raskt gikk tom for argumenter.

Hagens kronikk egner seg nemlig svært dårlig som utgangspunkt for en prinsipiell debatt om barns rettigheter i møtet med voksenverdenen. Enhver som har fulgt med i mediedekningen og det offentlige ordskiftet i etterkant av kronikken, kan ikke ha unngått å legge merke til at en eventuell prinsipiell debatt drukner i intime og sensasjonelle detaljer, fra et familiedrama som fremdeles er under full opprulling.

Et medietrent menneske som Hilde Haugsgjerd er fullt ut kompetent til å forutsi et slikt forløp og dets konsekvenser.

Hvis Aftenposten, med Hilde Haugsgjerd i spissen, virkelig er så genuint opptatt av barns rettigheter, så ville hun stilt seg selv følgende spørsmål da hun satt med manuset foran seg: På hvilken måte bidrar denne kronikken til å bedre en allerede svært betent situasjon for disse barna? Det synes jeg hun skylder oss å svare på, all den tid hun legger eget skjønn til grunn for avgjørelsen.

Hvor passer i så fall denne passasjen inn i vurderingen:

For å si det rett frem: Det er ingen unnskyldning for en drittsekk at han er en transperson

Er det virkelig barnas behov deres bestefar målbærer i full offentlighet, når han stempler deres egen far som en regelrett drittsekk fra landets mest leste talerstol?

Jeg betviler at Haugsgjerd har et tilfredsstillende svar på dette spørsmålet. I så fall vil jeg som sagt gjerne høre det. Pågående familietvister ha nemlig etter mitt personlige skjønn ingenting i en avisspalte å gjøre.

Med utsiktene til en sensasjonell kronikk av de sjeldne i sikte, mistenker jeg at Haugsgjerd glatt har kjøpt Hagens og hans datters forsikringer om at dette er til barnas beste. Å jada. Problemet er bare det at kronikken svømmer over av anklagende retorikk som først og fremt målbærer Hagens høyst personlige harme, hvilket på ingen måte legitimerer hvorfor denne kronikken burde trykkes. Om Hagens harme er berettiget? Vel, det har faktisk ingen relevans når hensynet til barna skal vurderes. Hvem har egentlig nok innsyn i saken til å vurdere hvem som er berettiget til hva i dette ”han sa/hun sa”-dramaet? Hilde Haugsgjerd?

Saken er nemlig den, at her har Hagens barnebarn blitt ofret på prinsippenes (les: Selvrettferdighetens) alter. Det er prisverdig å ønske å slå et slag for barns rettigheter på et mer generelt grunnlag, men det er alt annet enn prisverdig å skyve fire forsvarsløse barn foran seg på denne måten, for deretter å gjemme seg bak de samme barna når stormen raser. En slik taktikk vitner om en veldig kort fremtidshorisont. Hvordan kommer barna til å tenke om dette om fem, ti- eller femten år?

Barn skal ikke brukes som skjold når de voksne krangler seg imellom, såpass har vi da lært av alle de tusener av barnefordelingssaker som i årenes løp har havnet i rettsvesenet, har vi ikke?

Porno for ungdom – oversikt over medieopptreden

En vennlig sjel har bedt pent om jeg ikke kan lage en oversikt over mediedekningen jeg fikk i går, i forbindelse med kronikken jeg hadde i Aftenposten. Det kan jeg.

Først våknet jeg til en telefon fra Radio Norge , som gjorde et telefonintervju med meg.  Aner ikke om det ble brukt, siden de ringte meg opp litt senere og ville ha meg til debatt. Det kommer jeg tilbake til.

Så var jeg på Marienlyst, og der ble jeg intervjuet av Banden, på P3. Jeg glemte å spørre når jeg kommer på lufta, så dersom noen vet mer enn meg, gi gjerne lyd!

Dernest var jeg til debatt hos Norgesmagasinet, Radio Norge. De pleier å legge ut podcast, men er ikke overivrige med å oppdatere arkivet ser jeg, sendingen fra fredag 18. desember er ikke lagt ut i skrivende stund.  Skjerpings!

Neste på programmet var Ukeslutt i P2, norges største nyhetsmagasin på radio. De sender i dag, lørdag 19. desember, klokken 12.30. Jeg møter pornoentusiasten  Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen til debatt. Sendingene legges også ut som podcast. Jeg begynner å bli litt ør i cortex av at alt har skjedd så rasende fort, og uten at jeg rekker å summe meg, men tror jeg kom fint ut av det her også.

Helt til slutt venter Sytten Tretti på P4. Dette programmet er direktesendt, og det gjør at jeg er litt nervøs. En hyggelig snakk med Petter Nome som også satt og ventet på tur roet nervene  mine. Han var imøtekommende når jeg presenterte temaet mitt. Plutselig er det min tur, og jeg debatterer mot Vilde Haug Amundsen fra SU. Hun sa mye rart og snakket mest om andre ting, var mitt inntrykk. Flink til å holde på ordet, dog. Men fikk hun egentlig sagt så mye?  Tja, det kan du jo vurdere selv. I tillegg til at du kan spille av sendingene på hjemmesiden, legges det ut podcaster på et eget Lyttesenter.

Kort oppsummert: radio er kjempegøy! Veldig trivelige folk, jeg ble godt mottatt i alle redaksjonene.

Helt til slutt en liste over nyhetssakene som fulgte kronikken:

Selve kronikken

Vil gi ungdom porno

Skeptiske til ungdomsporno

Debatten fortsetter 4. januar. Espen Ottosen, Informasjonsleder i Misjonssambandet gir sitt besyv i Aftenposten.

Samme dag møttes vi til debatt i Tabloid

Så langt er nyhetsekstremisten Harald Stanghelle villig til å gå når han skal redde Aftenposten

Ja, jøss, Forsvaret har det jo med å avkrefte eller bekrefte ansettelsesforhold i etterretsningstjenesten offentlig. Ingen hemmeligheter der i gården, nei.

Samtidig viser dette hvor langt ekstremistiske miljøer som støtter den Israelske høyresiden er villige til å gå, sier Stanghelle.

Han mener personer i det israelske miljøet i Norge også må ha visst om bløffen, dersom det stemmer at David Weiss ikke er den han har utgitt seg for å være.

Det er riktig så deilig å ikke være journalist eller avisredaktør om dagen. For dersom jeg var det, så ville jeg havnet i samme bås som det Aftenpostens journalister Gjestad, Barstad og Claussen har gjort med sitt elendige arbeid i Weiss-saken. For ikke å snakke om avisens politiske redaktør, Harald Stanghelle. Vi snakker selvsagt om båsen som ekstremist. La meg forklare.

Vi vet jo alle at avisene har trange økonomiske kår om dagen. Mange arbeidsplasser står i fare, og kampen om leserne har spisset seg ytterligere. Det står om liv og død i avishusene bortetter. Da gjelder det å finne noe sensasjonelt som kan redde dagen, om ikke hele nyhetsuka, må skjønne.

Hva er vel bedre enn en skikkelig spionthriller? Det er jo tross alt påske. Som tenkt i Aftenpostens redaksjon, så gjort. Resultatet er saken om ”etterretningsoffiseren David Weiss” som ble årets nyhetsbløff. Når begynte etterretningsoffiserer å stå frem med fullt navn og tittel i mediene, egentlig?

Jo mer jeg leser i denne saken, jo mer åpenbart er det at denne ”Weiss” har store talenter innen løgn og bedrag. Men han lyver ikke særlig smart. Han fremstår tvert i mot som amatørmessig, stakkarslig og patetisk. NTB er åpenbart den eneste aktøren i dette sirkuset som luktet lunta helt fra starten. Så skal de vel heller ikke si opp ca. 40 årsverk denne våren. Men det skal Aftenposten.

Stanghelle viser sitt sanne ekstremistiske jeg i denne saken, og han trekker samtlige avisfolk med seg. Dersom jeg skulle bruke Stanghelles retorikk (og det gjør jeg jo), ville jeg skrevet noe slikt som dette:

Samtidig viser dette hvor langt ekstremistiske miljøer som støtter den svært utsatte nyhetsbransjen er villige til å gå, sier HvaHunSa.

Hun mener personer i det norske avismiljøet også må ha visst om bløffen, dersom det stemmer at David Weiss ikke er den han har utgitt seg for å være

Det er ”oss” mot ”dem”, må vite. Vi har det bare ikke helt klart for oss hvem som er hvem. Men skitt au, detaljer får vi komme tilbake til senere, når det ikke lenger er aviser som skal reddes.

Foto: Skjermdump fra Aftenposten.no