Gammel harselas.

NM i klystèr.

For de som ikke har fått det med seg, kan jeg melde at Quarten ikke er et ensidig musikkarrangement slik vi tidligere hadde trodd. Det avholdes også NM i klystèr parallelt med de populære konsertene. Både musikk OG sport. Noe for enhver smak med andre ord. Ekstra smakfult er det at deltagerne på alle fire, med rompa i været og anus blottlagt for publikum, får sprøytet inn en salig blanding av grønnsåpe, sjampanje, saltvann og dobble doser klystèr i endetarmen. Førstemann som driter seg ut, har vunnet.

Det kan være betryggende å vite at det blir behørlig sjekket ut om deltagerne er klare i toppen før de får entre konkurransen. Blant annet blir de bedt om å vise legitimasjon. Det kan da se ut som at kriteriene for å entre er som følger èn av tre:

1) Førerkort som bevis på at du sto til førerprøven, og dermed er i stand til å styre et kjøretøy ved hjelp av diagonale arm- og beinbevegelser.

2) At du er gammel nok til, og har råd til eget pass.

3) At du innehar nok tillit i banken til at de gir deg et bankkort.

Dette åpner jo mulighetene for de fleste over 18 år som er istand til å huske sitt eget navn og fødselsnummer, og har lommeboken i baklomma.

Det blir videre meldt at èn av deltagerne meldte seg frivillig.

Stor takk til brødrene Kristopher og Aleksander Schau som tok på seg oppgaven å rydde etter arrangementet.

Jeg for min del skal bare konkurrere i borettslagets årlige sekkeløp denne sommeren. Regner det den dagen , kan det ligge et skikkelig møkkaarrangement i vente på meg også.

  

  

Det gjelder å pule rundt.

La oss ta en runde til med dette temaet, vi blir jo aldri lei av å lese om sex. Med unntak av de veldig moraliserende innslagene, gjerne fra verdikonservative leire som helst ser at folk har så lite sex som mulig, så er temaet stort sett nyansert og godt belyst uten utidig moralisering, synes du ikke?

Du tar feil. Det siste nye innen pro-sex-holdninger er nå å moralisere. Og fokuset er ikke prevensjonsbruk eller hvordan unngå flatlus for de som puler mye, neida, budskapet er: Du har for få seksualpartnere! Og giftet du deg tidlig med ungdomskjæresten din, så er du en reaksjonær romantiker som på grunn av din elendige vurderingsevne garantert er dårlig i senga. Det skjønner jo alle.

 

Hvem sier dette? Jo, det sier Feministen (sic)  Mads Larsen i siste utgave av planB. Denne Larsen er forfatteren av boka Pornopung, men det visste du vel. Alle har vel lest Pornopung? Ikke? Ikke jeg heller, tanken om å lese en ungdomsbok etter fylte 19 har rett og slett aldri slått meg. Da burde jeg ikke lese planB heller, tenker du kanskje nå. Nja, den blekka er gratis og har tidvise innslag av informativ musikkjournalistikk. Denne gangen hadde de faktisk en lesbar artikkel om David Lynch. Vel, som regel blar jeg meg forbi alt det andre pubertale.

 

Denne gangen bladde jeg meg ikke forbi alt det andre pubertale. Jeg er ikke feilfri, og det straffer seg hardt. Nå sitter jeg her en søndag ettermiddag og bruker tiden min til å skrive om hva som skjer med meg når Mads Larsen bekjentgjør sine vrangforestillinger i det offentlige rom. Jeg blir oppgitt. Hør bare her:

“Min påstand er, på bakgrunn av den effekten boka hadde, at Pornopung er den viktigste feministiske utgivelsen i Norge i dette årtusenet”  Sitat Mads Larsen.

 

Jeg lurer på hvor mange feminister som hadde stilt seg bak parolen: Ja Til Pornopung! i det lokale 8. mars toget. Noe sier meg at hr. Larsen hadde gått ganske så alene. Vel, kanskje med solidariske unntak av kjæresten og et lite knippe av deres utvalgte elskere/elskerinner.

Mads Larsen er nemlig Stereogam. Nå regner jeg jo med at du vet hva det betyr, du er vel ikke en av de som giftet deg tidlig med ungdomskjæresten din, er du vel?

Her har du flere gullkorn fra Mads Larsen:

“Fordi mennesker, og spesielt menn, og heterofile menn generelt, har veldig mye av sine frustrasjoner og usikkerheter og utilstrekkeligheter knytta opp mot sex. Det er veldig mye vondt og vanskelig. Men sex burde jo være en enkel og morsom ting for mennesker fordi de liker det. Vi har så mye moral og selvrealisering og politikk og kjønnskamp, og liksom alt som er vondt og fælt skal vi knytte opp mot det -  og det gjør det til et ubehagelig tema å snakke om.”

 

Sex er altså et vanskelig tema å snakke om, fordi vi har så mye moral og politikk og kjønnskamp og sånn. Uff, ja, jeg skjønner hva han mener. Sex har liksom ingenting med selvrealisering og moral å gjøre. Sex er jo en aktivitet vi utfører i et sosialt vakuum, derfor er det bare forstyrrende for aktiviteten å blande inn kjønnskamp og moral og sånn. Blir så vanskelig å holde konsentrasjonen liksom. Veldig orgasmehemmende, jeg skjønner jo det.

Takk gud for feminister som denne Larsen, som tar til orde for at menn skal holdes utenfor politikk og sånn. Er det noe menn trenger, så er det flere orgasmer.

Så, for å komme tilbake til det med Larsens noe bandasjerte pekefinger:

“(…) vi har jo uansett en slags forestilling om at sex er det feltet hos mennesket hvor erfaring ikke er viktig. Vi hyller veldig den greia med å finne ungdomskjæreste og bare ha sex med en person hele livet, for da er sex så veldig spesielt og vakkert. Virkeligheten er ikke sånn.”

Jeg er så hjertens enig. I siste setning, vel å merke; virkeligheten er ikke sånn. Jeg vet ikke hvor Larsen har sine vrangforestillinger fra, eventuelt fra hvilken litteratur han henter sine referanser om det norske folks holdninger og sexvaner, men det er ganske åpenbart at mannen er representant for en subkultur flertallet ikke kjenner seg igjen i.

Hvor mange kjenner du av de som giftet seg med ungdomskjæresten sin ganske tidlig, og som forfekter at deres sexliv er mer spesielt og vakkert enn andre sitt? Ingen sier du? Ikke jeg heller.

 

Men da kjenner du deg i igjen i Larsen sin konklusjon om at sex er best når man puler rundt da? At kvaliteten ikke øker proporsjonalt med antall ganger du har sex med samme partner (nei, da blir du dårlig i senga gitt) - men at den øker proporsjonalt med antall sexpartnere du har? Ikke det heller? Så rar du er da. Kommer du fra en annen planet kanskje?  

  

 

 

  

  

Den redelige politikers død.

Som de fleste sikkert har fått med seg, så er skattesnyteri den nye store familieaktiviteten her på knatten. Ditlev-Simonsen med familie, herunder datter og sønn, ga etter for en helt forståelig og menneskelig (sic) impuls da de unndro seg skatteansvar for en arv de mottok tidlig på nittitallet. Dette moret de seg så inderlig over, at de utviklet et hemmelig liksom-språk som bare de skulle forstå. “Tantene i Sveits”. Det er det de kaller arven. Da heter det sikkert ikke “økonomisk vinningskriminalitet” heller da, men det heter kanskje “pengegjemsel”?
 

Det sjokkerende er egentlig ikke at en politiker og hans familie har en felles karakterbrist de alle har valgt å gi etter for, eller at de nok sikkert har sittet rundt kjøkkenbordet en sen høstkveld og sverget en slags brorskaps-ed om at dette aldri skal snakkes om: What happens in Switzerland, stays in Switzerland.

 

Det oppsiktsvekkende er at Ditlev-Simonsen sementerer inntrykket vi nå alle sitter med der han er selvsentrert og selvrettferdig ved å ikke innse at han burde avtre sin stilling øyeblikkelig, men i stedet velger å veive hektisk med armene i retning sine tidligere svigersønner. For det er de som er historiens Bad Guys, de har visstnok i et brev gjort Ditlev-Simonsen oppmerksom på at hans kriminelle adferd ikke er immun mot offentlighetens lys. Jeg tror ikke et øyeblikk på at han angrer på skatteunndragelsen, men jeg tror han angrer på at han ikke var smart nok til ikke å bli tatt.

 

I et desperat forsøk på å unngå den personlige vanære som ligger i en øyeblikkelig avskjed, synes altså Ditlev-Simonsen det er helt greit at budskapet til velgerne med dette er at politikk og økonomisk skattesnusk = OK, og det er altså her han sementerer inntrykket om at for Ditlev-Simonsen er personlig ettermæle meget viktigere enn å bevare den lille tilliten vi velgere har igjen til våre politikere. Errna er særdeles forståelsesfull, og har full tillit til den angrende synderen. Skattesnusk utlignes med anger. Kjekt å vite, men litt sent for min del kanskje, jeg mottok mitt arveoppgjør for snart ti år siden, og sånn sett er det jo ikke lenger noe poeng at jeg skal stemme Høyre ved fremtidige korsveier.

 Hvis ikke Ditlev-Simonsen aller snarest får et tupp i ræva av sine kolleger, så vil jeg ha meg frabedt å høre ett eneste ord til om min borgerplikt i det kommende kommunevalget.