Etterlyst: Kvinner med utsyn
by Heidi Helene Sveen
Man blir jo litt gretten på sine ellers oppegående medkvinner som synes det viktigste her i verden er å være mor. Jeg har levd i 42 år nå, og er for lengst gått lei synet av middelaldrende menn i dress. Hvor enn jeg snur meg, i alle kanaler.
De tyter ut av kontorbygningene i uendelige strømmer. De snakker på samme måte, de sier de samme tingene. Ser helt like ut. Beveger seg med samme trauste selvfornøydhet. En grå mørtellignende masse, klare til å fylle samfunnets vid åpne porer. Møter ikke engang et snev av motstand. Fullstendig trygt.
Alt dette, mens kvinnene baker muffins de senere kan smyge ned i skolesekken til barna, som et episk tegn på deres ubegrensede kjærlighetsevne.
Å, som jeg er lei dere alle.
