To år med uærlighet
Et klassisk menneskelig dilemma er det om forholdet mellom fornuft og følelser. Den allmenne oppfatning er at følelser underminerer fornuften, og at den som evner å dempe sine følelser oftere gjør rasjonelle valg. Slik er det ikke i virkeligheten. Ikke i filmen jeg så sist søndag heller. I Crimes and Misdemeanors (Mord og andre misforståelser) bruker Woody Allen utroskap og umoral på en morsom og utfordrende måte for å demonstrere dette. I filmen møter vi den suksessfulle og smarte Judah. Han er gift med en vakker kvinne, har flotte barn, mange venner og en innbringende karriere som øyelege. Den perfekte fasaden slår imidlertid raskt sprekker.
Det viser seg at Judah preges av en moralsk karakterbrist, idet filmen introduserer oss for hans hemmelige elskerinne, Dolores. Elskerinnen har investert to år av sitt liv i et forhold med Judah, som med munnen forteller Dolores at han ikke kan love henne noe, men som med sine handlinger signaliserer noe annet ved å stadig hengi seg til henne. Dolores når et vendepunkt når hun innser at Judah ikke vil forlate ektemaken, og hun stiller ham et ultimatum; enten forlater Judah sin kone, eller hun avslører forholdet. Dessuten minner hun ham på at hun kjenner til hans lysskye økonomiske affærer. Og det er her det blir interessant. Judah reagerer spontant på Dolores insisterende krav. Etter to år med romantikk og lidenskap der han har appellert til hennes lengsler og kjærlighetsevne, appellerer han nå plutselig til hennes fornuft, og sier det er urealistisk av henne å tro han vil ta forholdet videre. Hun må forstå, hennes følelser passer ikke nå. Selv mener kanskje Judah at han, som har lagt følelsene til side, styres av fornuftens rasjonalitet. Han har hele tiden tenkt han kunne komme unna med sitt bedrag, og at elskerinnen i det uendelige ville fortsette å være diskret av hensyn til ham. Men også elskerinner er seg selv nærmest når hardt står mot hardt, og Judah lærer på den brutale måten at i kjærlighet og utroskap finnes ingen regler. Judah lar seg sjokkere av elskerinnens manglende lojalitet, men reflekterer ikke over sitt eget svik mot en intetanende kone. Ikke før en kamerat råder ham til å gjøre opp for seg ved å bekjenne sine synder: ”Min kone kan kanskje tilgi utroskap, men ikke to år med uærlighet”, svarer Judah, i det som kanskje er hans mest klarsynte øyeblikk.
Dersom Judah virkelig var styrt av en rasjonell hjerne, som en fornuftens mann, ville han neppe vært utro i første omgang. For tilskuere som betrakter slike scenarier fra utsiden, kan det være vanskelig å forstå at noen er villige til å sette så mye på spill for å oppnå relativt lite, tross alt. Regnskapet går liksom ikke opp. Woody Allen tegner et klassisk scenarie; gift mann møter elskerinne, elskerinne forelsker seg, men ender opp ulykkelig, fordi gifte menn aldri forlater sine koner. I virkeligheten finnes det andre scenarier. Jeg kjenner en kvinne som har hatt flere forhold med gifte menn. Hun synes det er en praktisk ordning mens hun ser seg om etter en fast kjæreste. Er du ikke redd for å bli knyttet til dem, spurte jeg en gang. Og hun svarte ganske enkelt: Hvilken fornuftig kvinne faller for utro menn?
Hvordan det går med Judah og Dolores? Se filmen, den byr på intrikante overrasker frem til aller siste minutt.
(Moss Avis 25.03.2012)