Jævla blekansikt!
by Heidi Helene Sveen
Den siste uka har jeg sett utallige forsvar for såkalte frie ytringer, altså skjellsord, og da særlig for bruk av begrepet ”mokkamann”. De fleste forsvarstalene er ganske dårlige. De gir inntrykk av å være formulert av en middels oppegående gymnasiast. Felles for mange av kommentarene er nemlig at de fremviser fravær av forståelse for historie, kontekst og maktbalanse, og ikke minst språk. Språk er makt, fordi språkbruk aldri kan være en nøytral handling.
La oss se nærmere på ordet ”mokka”. Egner det seg i det hele tatt som et skjellsord? Ordboksdefinisjonen av ordet er: mokka -en (etter bynavnet Mokka (al-Mukha) i Jemen) arabisk kaffesort; fin, sterk (selskaps)kaffe
Hvordan i all verden er det mulig å bli fornærmet over å bli assosiert med fin sterk selskapskaffe? Nordmenns positive forhold til mokka lar seg i hovedsak koble til landets utallige kaffebarer rundtomkring: En kaffe mocca, takk! Og der slutter som regel folk å tenke noe videre på saken.
Inntil noen bruker ordet på feil måte. Finnes det negative måter å bruke positive ord på? Selvsagt. La oss ta et eksempel de fleste evner å sette seg inn i. La oss ta ordet ”barn”. Vi har knapt et mer positivt ladet ord. ”Selvsagt skal jeg passe på deg Ola, du er jo mitt barn”. Ola er syv år gammel og redd for monstre under senga. Noe ganske annet er det når noen sier ”Herregud Petra, nå oppfører du deg som et barn”. Petra er 25 år gammel, og vil bruke alle pengene sine på ny bil istedenfor å spare til leilighet. Begrepet ”barn” er plutselig blitt negativt ladet, og et voksent menneske er med ett enkelt budskap forsøkt krympet til noe mindre enn det er.
Et annet eksempel er homo. Ordet kan brukes slik: ”Frank Rossavik er homo”. Det ville antageligvis ikke aviskommentator og forfatter Frank ha det minste problem med. Men så er Frank en middelaldrende mann som er trygg på hvem han er og hva han står for. Han er også et menneske med større makt enn folk flest. En annen måte å bruke ordet på er ”jævla homo!”, slengt etter en kvisete tenåring midt i det tjukkeste bibelbeltet. Det hjelper ikke den jagede tenåringen det spor å vite at merkelappen homo er uproblematisk for andre, andre steder. Særlig ikke når disse er besserwissere med et tastatur og dårlig utviklet empati.
Hva mente egentlig Plumbo-Lars med mokkamann kommentaren sin? Og var det virkelig grunnlag for de sterke reaksjonene som kom fra ulike hold? Debatten som fulgte i etterkant har vist oss at det slettes ikke finnes fasitsvar på disse spørsmålene. Og kanskje er ikke dette så interessant å komme til bunns i heller.
Det interessante, i alle fall for meg, er publikums spontane gisp som kom fra et sted i ryggmargen den kvelden mokkamann-kommentaren falt. Det vitnet om en følsomhet for både historie, kontekst og skjeve maktforhold. (Begrepet følsomhet er her brukt med positivt fortegn, og er ikke en omskriving av det negative ”hårsår”). En setning falt fra scenen, publikum signaliserte tydelig at de ikke likte den. Beskjed sendt, beskjed mottatt. Det burde stoppet der.
Det kunne nemlig spart oss for en rekke fordummende forsvar av møkkamenn og andre ufinheter. Det er faktisk ikke slik at når en mørkhudet kaller en nordmann for ”blekansikt”, så er dette ekvivalenten til en nordmann som kaller en mørkhudet for ”svarting”. Den som hevder det må i så fall være sveiseblind for historie og skjev maktbalanse. Rasisme handler mest om maktbruk, og mindre om språkbruk.
Alt i alt synes jeg mange av kommentarene som har falt den siste uka vitner om manglende forståelse for noen liberale grunnprinsipper. Din ytringsfrihet avhenger nemlig av at alle andre har den samme friheten. Hvis du vil være fri til å kalle meg et fittehøl, så unner jeg deg den friheten. Men hvis du samtidig forventer å slippe motreaksjoner, da er du rimelig dum. Kanskje til og med en idiot. Men fortvil ikke, jeg har både gode og dårlige nyheter til idiotene blant oss: Den gode nyheten er at ytringsfriheten ikke diskriminerer idioter. Den dårlige nyheten er at ingen er forpliktet til å like idioter.
Jeg er av de dumme som ikke skjønner at dette var noe å bli så forskrekket over jeg da. Synes faktisk det var søtt jeg, mere som et kjælenavn.Tenkte på kaffe og mokkabønner.
Jeg tror ikke Plumbo-Lars hadde noen mening med det han sa. Det bare kom i forfjamselse… hvem hadde vel trodd de skulle vinne prisen?
Synes egentlig hele diskusjonenen er overdimensjonert fra alles sider.
Klart vi skal tenke oss om og veie ordene, men det går alle veier.
Jeg kan ikke gjøre stort med at du ikke forstår.
Én ting er å ikke forstå hvorfor noen reagerte, en annen ting er å ut ifra sin manglende forståelse konkludere med at da må reaksjonene være feil.
Hvis din manglende forståelse skyldes kunnkapsmangel, så kan du jo begynne å lese deg opp på litt historie om mekanismene bak undertrykking? Samme hvilket tema du velger, det kan være kvinneundertrykking, etnisk undertrykking, religiøs undertrykking, unt so weiter. Gudene skal vite at det er nok å ta av.
takk for etnedlatende svar
nedlatende selvfølgelig
Eller litt søtt? Det synes i alle fall jeg.
Det var kanskje feil av Plumbo-Lars å assosiere de med moccamenn. Men mot reaksjonene som fulgte etter på, var etter mitt syn mer avskyelige. Er det slik å forstå at det er greit å kalle en person “fittehøl” på riksdekkende tv?.. samt at det skal være forstålig at man skal ha rett til å kaste øl på en person som har komt med et litt komisk og uforsiktig ordspill?.
rasisme er ikke bra. Men i denne situasjonen syns jeg de tok litt vel av i mot reaksjonene.
En annen ting er at hvis ordet blekansikt hadde blitt brukt mot to programledere med lysere hud…ville nok ikke dette blitt møtt med en like streng tone….og da blir det vel litt feil balanse her, eller?
Nei, hadde en prismottaker helt uprovosert kalt en kvinnelig prisutdeler for “fittehøl”, hadde det selvsagt blitt reagert kraftig på det også. Og ikke usannsynlig ville vedkommende også fått øl helt over hodet. Men et litt interessant poeng: jeg tror neppe at FrP-politikere (eller andre) da ville ha uttalt seg til forsvar for vedkommendes rett til å uttrykke slike “uskyldige kommentarer”..
Og angående blekansikter: Det å kalle noen for noe de IKKE tar seg nær av, er ikke problematisk. Ettersom majoriteten i Norge er lyshudede, blir i hvertfall ikke jeg alvorlig såret dersom noen påpeker at jeg tilhører dette flertallet. Dersom jeg hadde vært en minoritet i et ‘mørkhudet land’, derimot, ville nok saken stilt seg annerledes.
Og dessuten: Da Madcon-folkene kalte TV2-vertene for ‘blekansikter’, var det i bunn og grunn en selvironisk greie. Det var deres egen hudfarge var i fokus.
Tja. Lese om negere som selger negere til bleikfiser? Hvilken del av historien vil du lese.
Jeg tror reaksjonen min på det hele ble påvirket av at jeg hørte om “fitthøl” kommentaren før jeg hørte om bakhistorien. Det var ikke før jeg snakket gjennom saken på nytt med kjæresten min at det begynte å gå opp for meg at “mokkamann” i denne sammenhengen faktisk var en utrolig kjip ting å si. Spøken har jo bakgrunn i at møkk og mokka er lignende farger.
Jeg tror Plumbofyren tenkte litt sånn.
“Jeg er en møkkamann” “Du er en Mokkamann” “Jeg sammenligner oss” “dette vil skape en følese av kammeratslig sammhørighetsfølelse.”
Dette er pinlig, men ikke nødvendigvis ondskapsfullt. Men jeg tror det er irrelevant hva som egentlig var tanken bak så lenge det var første gangen. Dette fortjener en vennlig men klar beskjed om at det ikke fungerte, hvorfor det ikke fungerte og at det vil få en mye skarpere reaksjon om det skjer igjen. Alle fortjener én mulighet til å skjerpe seg. Her vil jeg også hennvise til Jay Smooth:
Jeg gikk i fellen med å sammenligne vitsen med reaksjonen. Og dermed bagatelliserte jeg vitsen til å begynne med. Det er også pinlig. Kjekt å ha en kjæreste som kan minne meg på at alle må være selvstendig ansvarlige for uttallesene sine. Jeg er jo ellers flink til å påpeke det samme selv.
voops, mente ikke å poste videoen her, bare lenke til den X(
Fantastisk video – bra at du postet den!
Jeg synes likevel det er viktig å skille mellom hva en mening er ment som, og hvordan den oppfattes. Jeg har ingen tro på at Plumbo-fyren mente å si noe rasistisk, eller å krenke. Det virker rett og slett helt usannsynlig, gitt settingen. (At han har elendig humor, underutviklede sosiale antenner, og åpenbart var alkoholpåvirket på direktesending, er forsåvidt ille nok.)
Men en ytring oppfattes som henholdsvis rasistisk og/eller krenkende, helt uavhengig av intensjon. Noen ganger er dette vanskelig å forstå for andre enn den som er krenket, andre ganger er det opplagt. Som du sier, historien spiller en stor rolle. Denne gangen syntes jeg det var forståelig at folk reagerte, og selvsagt var det riktig å si fra.
Likevel, måten mange reagerer på kan også oppfattes mest som en markering av at man selv ikke har slike holdninger. Slikt blir fort en symbolsak, og omfanget kommer helt ute av proporsjoner. Jeg synes Gunnar Tjomlid beskriver dette godt: http://tjomlid.com/?p=5611
For holdninger i samfunnet (som forklarer reaksjonene mot denne ytringen, men neppe ytringen selv), er viktigere enn slike pinlige opptrinn. Og skal man nå først se på hva Plumbo står for, synes jeg at noen av tekstene deres, og det kvinnesynet man finner der, gir mye større grunn til protester: http://www.1songlyrics.com/p/plumbo/alle-damer-.html
En del mangler sikkert forståelse for historien, slik du sier, men det går også an å mene at reell likebehandling forutsetter at vi legger den bak oss.
Enig, enig, enig.
Men lurer på følgende: Når er det riktig å legge historien bak oss? Hvordan legge den bak oss når det beviselig fremdeles eksisterer undertrykking? Må undertrykkingen opphøre før vi kan legge historien bak oss, eller må vi legge historien bak oss før undertrykkingen kan opphøre? Regner med du snakker om kollektivt å legge historien bak seg, for rent personlig må nesten folk få regulere dette selv.
Personlig mener jeg at det begynner å bli på tide å prøve å sette strek, selv om det fremdeles finnes undertrykking. Det har tross alt skjedd en utvikling, og man kommer til et punkt der det å trekke med seg historien i seg selv kan bli undertrykkende. Jeg synes f.eks. Håvard Rem sier mye bra her: http://www.vg.no/vgpluss/article/1tzBMwFP
Og jeg tenker ikke bare på diskriminering av fargede, men også kvinner, samer, homofile, etc – at man faktisk må se bevisst bort fra “strukturene” for å greie å behandle folk som individer.
Men selvsagt må alle gjøre seg opp sin egen mening om dette.
Forsåvidt interessant kommentar av Rem, men jeg får mest følelsen av å dumpe midt oppi en debatt som kanskje er litt på siden av det jeg forsøker å si. Jeg kjenner ikke til den mentaliteten Rem polemiserer mot. Kritikken hans treffer ikke meg. Tror jeg, da.
Jeg er enig i at man ikke bør bruke historien på den måten Rem gjør et poeng av. Det historiske “grumset” er ikke noe argument i seg selv, det virker heller ikke som unnskyldning for noe. Det er ikke slik JEG forholder meg til historie, i alle fall.
Men bevissthet om historien gjør det enklere å identifisere undertrykkende mekanismer og skjev maktbalanse i vår samtid. For undertrykking forekommer jo hver dag. Vi trenger ikke historie for å slå fast det.
Jeg er jo enig i det. Man kan ha ulike oppfatninger om hvordan bakgrunnen bør vektlegges, og hva som er lurt, men det er klart: når noen påstår at de ikke skjønner hvorfor kommentarer om hudfarge har en helt annen effekt overfor mørkhudede enn hvite, er de enten usannsynlig kunnskapsløse, eller de har tvilsomme holdninger selv.
Det er kanskje noe i det, så lenge det handler om å jobbe med seg selv. Rem etterlyser jo respekt mer enn noe annet, og det er ikke særlig respektfullt å trippe rundt på tærne i frykt for å såre hele tiden.
Men, og det er et stort men.
Det betyr jo ikke at man ikke skal ta ansvar når folk faktisk blir såret. Og at man ikke skal kunne innrømme at en bemerkning var rasistisk og stå i konsekvensene av det selv om man ikke mente det på den måten.
For det er jo bare når vi kan ha en slik redelighet og tillit at det blir mulig for utsatte grupper å ta en spøk med et smil.
Hvis vi aksepterer at Plumbo-mannen ikke hadde noen intensjoner om å være rasistiske, kan vi jo også velge å tolke det som et tegn på at folk tenker _mindre_ på rase enn før, hvilket er en grundleggende god ting, selv om det er historieløst.
Jeg aner som sagt ikke om Plumbo-kommentaren var ment rasistisk eller ei. Ingen vet vel det, annet enn Plumbo-Lars. Men hypotetisk, hvis den ikke var det, hvordan i all verden mener du et enkelttilfelle kan si oss noe generelt om samfunnet vårt? Jeg er sannelig ikke sikker på om jeg skjønner hvor du vil.
Bra blogg, Heidi Helene!
Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett! Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg
Jeg mener du motsier deg selv i slutten av innlegget. En ting er at det historisk sett _har vært_ en ubalanse, men den ubalansen _skal ikke_ eksistere lengre. Reaksjonen på mokkamann-fleipen forsterker skjevheten, og synliggjør den på en svært ubehagelig måte. En annen sak er at om noen kaller deg en bleikfis, så unner du vedkommede den friheten. Men som du sier, da må det også tåles at det faller et like fleipete “mokkamann” tilbake.
Uansett innfall og utfall, så er det opp til den som mottar meldingen å la seg støte eller ikke. Det er et personlig valg, og et personlig ansvar. Historisk “grums” kan være med å påvirke den enkeltes valg, men ansvaret for dette valget kan man ikke legge på andre. I mokkamann-saken var det en samlet flokk med politisk korrekte som påtok seg dette ansvaret på vegne av de to som ble omtalt.
De to ble omtalt i samme spøkefulle sjargong som de selv fremfører i tide og utide, og med den samme uskyldigheten og fravær av onde hensikter som de selv praktiserer. Dette valgte da som sagt andre, på eget initiativ, men i flokk, å la seg støte av. På vegne av de to. Og med påfølgende negative karakteristikker, tillagte negative holdninger, tilogmed ondsinnet mobbing.
Hva hver og en velger å la seg støte av, får være opp til hver og en. At en flokk med hårsåre velger å la seg støte på andres vegne, står igjen som et sykdomstegn i tiden. Mennesker som gir alt i konkurransen om å fremstå som mest mulig politisk korrekt. Og ender opp som symboler på en galskap som ikke bærer noe sted hen. Det slår meg hvor mange likheter denne episoden har med historien om keiseren og de flotte klærne, hvor det måtte et barn til for å påpeke at det åpenbare – her var det noe feil. Hvor keiseren selv lot seg forføre av sin egen usikkerhet om hva som var å regne som korrekt, og lot sin egen fornuft vike for “kulturelitens”, de flinkes, fjollete påstander.
Skal historiens “grums” noensinne glemmes, så må slike ryggmargsreflekser bearbeides av den enkelte, og motarbeides av samfunnet. Det finnes nemlig intet godt forsvar av slik håpløst og farget politisk korrekt føleri. I beste fall overbærende medfølelse.
Du tolker meg veldig feil. Jeg mener IKKE at en bleikfis-kommentar rettferdiggør en mokkamann-kommentar. Noe slikt har jeg aldri skrevet. Det er ikke like for like jeg snakker om, der alle synker ned på samme lave nivå. En fittehøl-kommentar er sexistisk og ubehøvlet, og sånt må man regne med å få reaksjoner på, i form av saklig kritikk. Dessverre reagerte ikke alle saklig når Plumbo-Lars gikk over streken, og disse fortjener selvsagt kritikk de også.
Og det er nå engang sånn at rasisme eksisterer i vårt samfunn, uavhengig om du mener at det ikke burde være sånn. Vi må forholde oss til virkeligheten som den er, ikke som vi ønsker at den skal være.
Å ha et menneskesyn som sier at folk “velger” å bli såret, vel, det menneskesynet deler jeg ikke med deg. Å reagere på skjellsord og negative personkarakteristikker er HELT normalt. Det er den som deler ut skjellsordene som har gjort et valg, og som går over en grense.
Mulig jeg tolker deg feil, men utsagnet ditt var rimelig klartekst. Og jeg satte det i kontekst. Videre nevner jeg ikke noe om rettferdiggjøring, men om hva man må tåle å høre.
Rasisme eksisterer, men den er ikke automatisk overalt. Ei heller på scenen mellom Plumbo og Madcon. Vi må forholde oss til virkeligheten som den er, ikke som vi frykter den kan være.
Jeg sa aldri at det var unormalt å reagere, men reaksjonen er bare ens egen. Når jeg sier det jeg sier, er det for å ansvarliggjøre de hårsåre, de som åpenbart velger å spille på eget føleri for å få det som de vil. Enten de hadde god nok grunn til det, eller ikke.
Jeg forventer ikke at du forstår sammenhengen mellom oppfattet inntrykk og utagert reaksjon, det er en sammensatt affære, og svært forkortet i innlegget. Men det er et svakhetstegn at vi i større og større grad fraskriver oss ansvar for egne reaksjoner, og et større og større problem at ansvaret legges på andre. Terskelen for hva som aksepteres blir med dette lavere, inntil den er så lav at vi ikke tåler kommunikasjon. ‘
Om du kaller det et “menneskesyn”, så får det stå for din regning. For egen del brukes det til selvinnsikt, som et verktøy for å heve terskelen for indignasjon, og for å kunne se forskjellen mellom spøk og alvor i enkelte tilfeller. Slik som da Madcon kalte hvite for bleikfiser, og som da Plumbo tråkka i salaten med tidenes mest håpløse ordspill. Jeg er ganske sikker på at bevissthet om ansvar for egne reaksjoner hadde vært et positivt tilskudd i salen.
Ja, det er den som deler ut skjellsordene som har gjort et valg. Og det er også den som deler ut skjellsordene som sitter med definisjonsmakten. Ikke den som, slik aTC uttrykker det, “velger å la seg støte”.
Du kan faktisk kalle hvem som helst for hva som helst uten å mene noe som helst med det. Det blir ikke rasisme eller sexisme eller hvasomhelst utav at du bruker et ord som for deg ikke er vondt ment (selv om du seff’ bør unnlate å bruke ord som du VET andre oppfatter negativt). Det blir først ille når DU som avsender legger negativ betydning i ordene.
Og dermed er også øl-kastingen, “fittehol”-utbruddet og en del av reaksjonene som har kommet, uttrykk for *adskillig værre* rasisme og hetsing enn den uheldige Plumbo-kommentaren. For det var overlagte handlinger!
Definisjonsmakten ligger vel heller sjelden hos den ene parten, så der er jeg uenig. Det er jo ikke sånn at jeg kan ta et hvilket som helst ord og gi det nye betydning etter eget forgodtbefinnende, og så forlane at andre skal rette seg etter min definisjon.
Og så er det heller ikke sånn at det eneste som betyr noe er avsenders intensjon. Det blir for enkelt å gjemme seg bak intensjoner, som uansett ikke er synlige for andre en avsender. Så jo, det er fullt mulig å si noe sexistisk uten at det var hensikten.
Endelig en fornuftig kommentar til galskapen!
Det er dette overdrevent politisk korrekte føleriet som representerer den virkelige rasismen i samfunnet.
Selve innstillingen at “disse stakkars fargede, samer, kvinner, xxx-file er så sarte og stakkarslige at vi alle må passe oss for ikke å tråkke dem på tærne, og for all del stå modig opp for dem for de kan jo ikke forsvare seg selv” – det er DET som representerer hverdagsrasismen!
Ikke det at noen kommer med et flaut og lite gjennomtenkt slevspark.
“Hvis du vil være fri til å kalle meg et fittehøl, så unner jeg deg den friheten. Men hvis du samtidig forventer å slippe motreaksjoner, da er du rimelig dum. Kanskje til og med en idiot. ”
Ingen forventer seg noe som helst, annet enn at det bør la seg gjøre for mokkamenn å ta et slikt ord med samme innstilling som de nordmenn har når de samme mokkamenn kaller dem “bleikfiser”.
Det har jo gått frem av pressen at de som ble presentert som mokkamenn, nemlig lenge før denne utdelingen kalte etniske nordmenn “bleikfiser”, og da ikke som et ordspill.
Middels oppegående gymnasiast kaller du de som maner til ro, jeg går lengre ; jeg bruker knapt oppegående ungdomsskoleelev om de som mener dette er rasisme.
Hadde jeg vært statsminister eller evt vært med i kultureliten i Norge, skulle jeg likt å se reaksjonene til våre politisk megakorrekte vestkantborgere da invitasjonen om kaffe, negerboller og jødekaker kom i mailen deres. Da hadde jeg vel blitt kalt en lavpanna rasist. Plumbovokalisten kom med en dårlig spøk, med et elendig ordspill som kun kan slås av VG’s sportsjournalister, vitsen var smakløs og timingen katastrofal. Men rasistisk? Nei. Bygdetullinghumor? Ja. Grunn til å gå av hengslene? Nei. Heidi, selv de dummeste av oss, ja faktisk de mest uforstående bondeklovnene her til lands vet å vite av svarte har blitt utsatt for mer rasisme enn hvite i verdenshistorien, og man kan hevde at svarte har mer grunn til å bli sinte da de blir kalt “neger”, “mokkamann” osv enn hvite har da vi blir kalt “Bleikfiser” “Hvitjævel” eller Gud vet, pga historiske fakta. Det er forsåvidt bra at folk begynte å bue spontant under utdelinga, men å drive heksejakt på Plumbovokalisten etter at han la seg flat og beklaget på det sterkeste, det vitner om dobbeltmoralisme på øverste hylle, spesielt hvis man bare har naboer med fete lommebøker og etternavn som begynner med Hansen, Jensen, Frediksen & Co. Selv har jeg naboer med utenlandske navn, fra Afrika til midtøsten og vi har alle ledd godt av denne Moccamann-uttalelsen. Det var en dårlig spøk, end of story. Men ganske morsomt å se på, fordi det er så utrolig kleint og pinlig når Plumbo begynner med den valsen deres, hehe.
Bare for å krangle littegranne: Ordet “neger” er historisk sett verdinøytralt. Det er utelukkende deskriptivt og betegner folk med mørkere hudfarge. Det er ikke nedsettende. Hvilket også er språkrådets offisielle syn.
At enkelte “velger å la seg støte”, kanskje fordi de assossierer ordet med det amerikansk skjellsordet “nigger” og ikke det portugisiske og amerikanske “negro” som det kommer fra, gjør ikke ordet stygt eller ubrukelig.
Og for å gjenta og reformulere hva jeg skriver litt over her: Det er den som bruker et ord eller uttrykk som der og da sitter med definisjonsmakten.
Ord blir for øvrig ikke noe bedre eller værre av at enkelte med visse mellomrom finner dem belastende og vil bytte dem ut med annen “nytale”. Meningsinnholdet er det eneste som betyr noe.
Merkelig fremstilling av Språkrådets syn på saken. Noe tyder på at de ikke er helt enige med deg. Dette sier Språkrådet selv:
“Neger” har vore normalordet på norsk for folk med svart eller mørkebrun hudfarge, og for mange er det framleis nøytralt. Men i det siste har det gått fram av pressa at mange nordmenn med afrikansk bakgrunn ikkje liker å bli kalla “neger”, mens andre meiner at det er greitt, så det er delte meiningar om dette blant dei det gjeld. Likevel er det grunn til å vera varsam. Språkrådet må rå folk til å tenkja seg om før dei nyttar slike sensitive ord. Det er dårleg folkeskikk å kalla folk med eit ord dei ikkje liker, same kva “vi andre” måtte meina om innhaldet i ordet.
Om ordbruk sier de følgende: – Den tydinga eit ord har, er generelt bestemt av bruken. Eit vanleg ord i daglegspråket har inga “eigentleg” tyding anna enn den som går fram av måten ordet blir og har vorte brukt på. Når eit ord skal definerast i ei ordbok, skjer det dels ut frå tidlegare, dels ut frå noverande bruksmåte. Det same må i stor grad gjelda for dei råda Språkrådet gjev om ordbruk.
Ord har ikkje berre ei tyding i trong meining (“denotasjon”), men også andre semantiske valørar (“konnotasjonar”) knytte til seg. Ord som elles har den same denotasjonen, kan ha ei rekkje ulike valørar, positive eller negative osv., og dei blir nytta snart på den eine, snart på den andre måten. Gode ordbøker gjev opplysningar om dette, som ei rettleiing om bruken.
Problemet er at valørane endrar seg over tid, og at orda kan ha ulik valør for ulike brukarar og i ulike samanhengar. Dette er det viktig å vera merksam på, og det er særleg viktig ved det vi kan kalla sensitive nemningar på grupper av menneske. Til dømes var det gamle norske ordet for same “finn”, og dette ordet kan truleg enno vera nøytralt i sine samanhengar. Men det har ofte vore nytta nedsetjande og blir oppfatta som det av samar flest. Ordet “kjerring” kan verka svært nedsetjande, men er på same tid kvardagsordet for “kone” mange stader i landet. Om folk med fysiske handikap har ein opp gjennom åra nytta ei rekkje ulike nemningar: “krøpling”, “vanfør”, “ufør”, “invalid”, “funksjonshemma” og “rørslehemma”. Dei fleste av desse, om ikkje alle, var i utgangspunktet nøytrale, men etter kvart fekk i alle fall nokre av dei ein svært nedsetjande klang.
Kilde: Språkrådet http://www.sprakrad.no/Sprakhjelp/Raad/Sensitive_ord/
Vet du, selv om det fremgår av sammenhengen her at du mener at vi er uenige både om Språkrådets forståelse av ordet “neger” og om definisjonsmakt, så kan jeg ikke se at du har gjendrevet noe av det jeg skrev.
Jeg skal innrømme at da jeg skrev “offisielle syn” så hadde jeg bare søkt på google og funnet uttalelsen fra Lomheim og andre, men rådets sider sier jo omtrent det samme, dvs verdinøytralt, normalord,… . At de anbefaler at man er forsiktig med bruken fordi “noen kan støtes” endrer _ikke_ på betydningen.
Og “at orda kan ha ulik valør for ulike brukarar og i ulike samanhengar” endrer ikke på at det er avsender, ikke mottaker, som sitter med hele definisjonsmakten der og da.
Og det samme gjelder eksemplene med “finn”, “same”, “kjerring”, osv. Ordene endrer ikke betydning av at noen velger å la seg støte eller at man finner på nye ord for samme. En generell bruk av negativ kontekst kan medføre at så mange endrer oppfattelse at det oppstår en egeninteresse ved å være forsiktig med bruken, men det er faktisk ikke samme sak. Om du ser nyansen.
Om jeg kaller min nabo Mattis for “finn”, “lapp” eller “same”, så endrer ikke det på hverken Mattis eller min mening eller ordet jeg velger å bruke. Det er kun hans evne til å fornærmes som påvirkes. Og jo mere de overfølsomme PK’ere skriker om “hverdagsrasismen”, jo mere vil Mattis fornærmes av ‘vassomhelst. Uansett om det er velbegrunnet eller ei.
Kort sagt: En neger er en neger er en neger. Han blir hverken mere eller mindre neger av at noen sier det, og ordet blir hverken bedre eller verre av at noen sier neger istf. et annet ord.
Johan Golden sa det greit for noen år siden da noen spurte om han ble støtt av ordet neger: “Nei, hvorfor det? Jeg er jo neger.”
Virker ikke som du leser eller tar inn over deg både det jeg og Språkrådet sier. Du gjendriver ikke argumenter blott ved å overse dem.Videre har du har en forståelse for språkbruk verken Språkrådet eller jeg deler med deg.
det O’store Språkrådet, litt som den allmektige skarphaugen.
Mokkamann er rasisme
“Skraphaugen har talt”
Folk må slutte med denne sippinga og innta offerrollen så fort sjansen byr seg. Vær stolt av den du er, og lær dere litt forbanna selvironi. Det er jo omtrent slik i dagens verden at man er rasist hvis man går med svarte sko, og regner med at Mjøndalen fotballklubb snart blir anmeldt for å spille med brune drakter.. Ingen rase er på verdensbasis utsatt for mer rasisme enn den hvite. Man hører dog sjelden om det da vi ikke gidde grine offentlig om alt mulig rart i denne sammenhengen, og synes faktisk at en del av karakteristikkene og stereotypene er ganske morsome og treffende. På tide at andre også snart er i stand til å tenke i samme baner og utvikle en sans for humor og ironi.
Dette var en komlplett useriøs kommentar. Her bidrar du med sånn ca. ingenting. Eller, jo, holdningene dine illustrerer vel hvorfor vi fremdeles trenger å snakke om disse tingene.
Ja, uten å være ordrett enig i hva Rune sier, så er jeg helt enig. Hans holdninger illustrerer godt hvorfor vi fremdeles trenger å snakke om disse tingene. Motpolen er nemlig i full gang med å destruere en viktig del av folkesjela – den uskyldige og ufarlige humoren. Fordi det er legitimt å la seg støte av den minste filleting.
Hvis du i alvor mener at det debatten trenger er useriøse innlegg, da ønsker jeg deg lykke til med det. Men det blir i så fall et annet sted enn her i bloggen min.
Jeg synes folk henger seg opp i alt for mye her jeg. Jeg ble mobbet som barn hvor jeg ble kalt tjukken, dumming, styggen osv osv. Men jeg har lært meg å leve med det…. og….. jeg har lagt det bak meg og har det ganske fint i dag. Jeg skal ikke påstå at jeg har blitt tynn (definitivt ikke), smartere eller penere. Men jeg vet at om jeg fokuserer på det positive så vil det alltid være noen der ute som tenker gode tanker om meg også! Og med tanke på vennekrets, familie og barn, så er jeg faktisk ganske fornøyd jeg.
Det jeg lurer mest på er hvorfor det er greit at noen slenger dritt om visse mennesker, men om man sier noe tilbake til noen som er av annen etnisk opprinnelse, så må man virkelig passe kjeften? Hvis noen hadde sagt til meg: “Forbanna nordmann faen!!” og jeg hadde sagt tilbake: “Forbanna jøde!!”, så hadde jeg vært den “slemme” selv om det kanskje startet med at han eller henne i utgangspunktet klappet til en av ungene mine.
For å kunne oppnå en viss balanse, så må folk kunne akseptere at andre har en forskjellig oppfatning av hverdagen enn det de har. Alle har det! Det er ikke en eneste en som er 100% lik noen andre! Vi kan dele oppfatninger og syn på situasjoner, men igjen…. aldri 100% like.
Om jeg hadde sagt til noen at: “Det var en jævla neger som kastet en stein i bakhodet mitt”, så ville det alltid ha vært noen som ville ha ment at jeg var en rasist…. ikke at jeg var forbannet på en person som hadde skadet meg. Om jeg hadde sagt: “Det var en skalla kødd som kastet en stein i hodet på meg”…. da hadde jeg nok fått noe mer medlidenhet og forståelse…. herregud… det kan jo hende at han skalla mannen var en nynazist!!
Når du/dere har lest dette, så er det helt sikkert noen som tenker og mener at: “Fy faen så dum han der er”, eller “han der burde vært skutt”, eller “…hmmmm…det der har jeg tenkt på også”. Og for å være helt ærlig så driter jeg i det
Jeg er meg, og du er deg…. vi er ikke like uansett!
Og for å avslutte hele saken: Jeg har ikke noe imot Lars, men Plumbo er noe forbanna dritt! Et skikkelig møkkaband!
Hvis sangen til Plumbo hadde hetet jordbær- visa, men så hadde de kommet opp på scene og motatt prise, for så å si “at når jeg ser på dere, så burde sangen vært kalt sjokolade- visa”.
Ville dette også vært rasistisk?
Om et utsagn er rasistisk kan vurderes etter minst tre variabler:
- Om det inneholder faktisk gale påstander om at “den andre” er dum, mindreverdig etc. Det gjorde ikke plumboutsagnet, det sa egentlig bare at Tsawe er mørk, hvilket han jo er – men som er unødvendig å opplyse om.
- Om den som sier utsagnet ønsker å være rasistisk/nedlatende. Nope, Plumbo laget bare et dårlig ordspill, de ønsket ikke å nedvurdere noen.
- Om den som mottar det oppfatter det nedlatende. Jeg aner ikke hva Tsawe tenkte, men gitt konteksten og at Møkkamannsangen handler om en ganske utrivelig kar, kunne det kanskje oppfattes slik. Eller, det kan oppfattes bare som en dårlig vits i dårlig lag med for mye børst innafor. Hadde alle vært fulle ville sikkert alle ledd.
Om et utsagn er rasistisk kan vurderes etter minst tre variabler:
- Om det inneholder faktisk gale påstander om at “den andre” er dum, mindreverdig etc. Det gjorde ikke plumboutsagnet, det sa egentlig bare at Tsawe er mørk, hvilket han jo er – men som er unødvendig å opplyse om.
- Om den som sier utsagnet ønsker å være rasistisk/nedlatende. Nope, Plumbo laget bare et dårlig ordspill, de ønsket ikke å nedvurdere noen.
- Om den som mottar det oppfatter det nedlatende. Jeg aner ikke hva Tsawe tenkte, men gitt konteksten og at Møkkamannsangen handler om en ganske utrivelig kar, kunne det kanskje oppfattes slik. Eller, det kan oppfattes bare som en dårlig vits i dårlig lag med for mye børst innafor. Hadde alle vært fulle ville sikkert alle ledd.
(Hmm, kommentarfeltet lagret litt for fort. Framhald følgjer).
Slik sett kan utsagnet kanskje oppfattes som litt rasistisk fordi det spilte litt på en stereotyp i en situasjon der det ikke hørte hjemme. Dask på lanken. Men hvorfor mediestorm?
Jeg mistenker at mediestormen skyldtes også at det da var mange medlemmer av kommentariatet som kunne gå i flokk og føle at de var på den riktige siden. En enkel og behagelig måte å være politisk korrekt antirasist på. Det er jo enklere enn å stanse diskriminering på boligmarkedet eller arbeidsmarkedet fx.