Svake kvinner – sterke menn?

by Heidi Helene Sveen

Debatten om ”Menn som hater kvinner” og tilhørende seksuell sjikane skjøt fart med en tornados styrke etter at forfatter Torgrim Eggen skrev en utmerket kronikk om temaet i VG. Men først samlet han inn litt empiri. Akkurat det må ha vært en svimlende enkel jobb, for la det være hevet over enhver tvil; det har med tidens løp bygget seg opp et rikholdig elektronisk arkiv etter at kvinnehatere fant veien til O store Internett. Jeg vet godt hva jeg snakker om, for jeg var en av dem som forsynte Torgrim med rykende ferske eksempler fra egen blogg.

Jeg var nemlig så fremfusen her forleden, at jeg skrev ned noen tanker om ubehaget ved horekundenes seksualitet.  Med litt drahjelp fra VG ble kommentaren min besøkt av rundt 25.000 mennesker. Og det manglet etter hvert ikke på temperatur i kommentarfeltet. Teksten min handlet om hvorfor jeg tror så mange kvinners negative reaksjoner på sexkjøpere handler om langt mer enn bare moral eller prinsippielle holdninger mot menneskehandel. Jeg har nemlig en hypotese om at det også handler om mange kvinners iboende skepsis til menn som ikke har som forutsetning at kvinnen må føle lyst før han har sex med henne. I mitt hode er det nemlig slik at menn som har kvinners lyst som forutsetning utgjør lav risiko for overgrep.  Det var dette jeg ville diskutere. Kommentaren min var slettes ikke et debattinnlegg om sexkjøploven. Men det var den som ble debattert. Den, og meg som person, da: ”Antagelig har hun aldri fått pikk heller, men har måtte reist til afrika for å kjøpe seg litt der”.

Det ble fort tydelig at min tekst virket truende på en del menn. Som én kommenterte ” Machokultur og testosteron er begreper som må hylles, og som virkelig trenger en gjennoppliving i dette latterlig oppmykede, feminiserte landet”. Han fikk raskt støtte av en annen ” Enig med deg. Menn bærer på en “last” som kalles testosteron, og denne hormonbomben gjør menn til menn! Den gjør menn sterke, handlingsvillige, offensive og visjonære. Samtidig skaper den noen helt grunnleggende behov, som har ligget i mennesket, og særlig mannen siden tidenes morgen: seksuell lyst. Underkuer man dette behovet slik “feminister” og norsk lov gjør, skaper man tapere i samfundet. Disse er menn som ikke får dette behovet dekket andre steder, men som vil kunne få balanse i livet igjen ved kjøp av sex. Banalt? Enkelt? Naturlig? Primitivt? Ja. Ja. Ja og JA! VI er mennesker, og JA, vi er primitive.”

Er det ikke pussig hvordan tøffe machomannemenn som rutinert og uten å nøle latterliggjør ”svake og sytende kvinner”, er svært raske til å innta offerrollen når de føler seg tråkket på tærne? Hvilket var det svake kjønn, igjen?

Skal jeg tro det mange av kommentatorene skrev er de selv horekunder. Dermed mente de seg berettiget til å snakke på vegne av et stort antall prostituerte, i motsetning til meg, som totalt manglet egenerfaring med prostitusjon.  Jeg skal visst ta feil angående de prostituertes lyst. Mens jeg uttrykker en sterk tvil til påstanden om at de prostituerte tenner på kundene sine, var mange av de mannlige kommentatorene overbevist om at kvinnene var kåte. Én kunne fortelle at alle hans tre faste prostituerte fikk orgasme. Hver gang. Hadde jeg trodd det var noe som helst poeng i å diskutere med typer som dette, ville jeg nok gjort ham oppmerksom på at for å tro på noe sånt, måtte han enten servere seg selv en livsløgn, eller han var for naiv til å skjønne at simulert tenning var en del av sexkjøp-pakken. Jeg tviler på at noen egentlig er så naive.

Men ikke for dét, jeg kan gjerne holde mulighetene åpne for at en og annen sjelden fugl i prostitusjonsmiljøet får tenning av å selge sex, men svært mange av dem er det neppe. Så hvorfor trekke frem disse forsvinnende få hele tiden? For å slippe å snakke om alle de som ikke nyter å selge seksuelle tjenester, selvfølgelig. Sånn sett fikk jeg vel mitt opprinnelige poeng behørig demonstrert.