Krigen mot kroppen

(Publisert i VG 11.06.2011)

Kroppsfett er vår tids store tabu. Jakten på de feite føres med krigsretorikk, av typen: ”Til kamp mot fedmen”, og ”Kari Jaquesson går til fedmekrig”. Slik kan man på en effektiv måte gjøre kroppen til fiende.

Det finnes en milliardindustri der ute som kynisk tjener penger på vår angstfulle forholdt til kropp. Kobbelet av samfunnsaktører som mer enn gjerne gjør den enkelte kvinne og mann til marionetter av slankehysteriet har tilsynelatende ingen ende. Og de vet godt hvilke knapper de skal trykke på. Sannsynligheten er stor for at du som leser dette enten er overvektig, eller er redd for å bli det.

En av aktørene på dette markedet, er 24 år gamle Bloggkjendis Caroline ”Fotballfrue” Berg Eriksen, som tidligere denne uken la ut bikinibilder av seg selv på bloggen. Her ser vi en kropp skrapet for fett og kvinnelige former. I bloggen kommer det tydelig frem hvilket kroppsideal som gjelder, og det snakkes livlig om trening og kosthold. På spørsmål fra VG stiller Fotballfrue seg uforstående til at hun er med på å sementere et uheldig kroppsideal for sine unge lesere. Så er hun da også gift med fotballspilleren Lars-Kristian Eriksen, som i 2009 uttalte at Beyoncé veier minst femten kilo for mye.

I en verden der det ikke er plass til valker og store rumper, har derimot forakten for overvekt gode kår.

Helt ærlig nå, de gangene du har møtt på en tjukk person, hvor ofte tenkte du at overvekten skyldes latskap og mangel på selvdisiplin? Jeg kan svare for deg: Antageligvis hver eneste gang. Kan du med hånden på ditt bankende hjerte si at du aldri har kjent det minste snev av forakt for junkfoodspisende tjukkaser? Tenkte meg det.

Eller er det kanskje du som er den overvektige? Da spør jeg deg: Hvor ofte har du følt forakten i blikket til fremmede på gaten? Svaret er antageligvis alt for mange ganger til at du orker telle. Dette er ikke bare gjetning fra min side, omtrent daglig observerer jeg hvordan folk snur seg etter store kropper, og jeg hører dem hviske til sidemannen. Langt fra alle bryr seg med å hviske kommentarene sine. De overvektige er blitt fritt vilt, også for det sivile samfunnet.

”Årsakene til fedme er sammensatte”, skriver ekspertene, og omtrent før de rekker å sette komma durer de i vei om betydningen av kostholdsveiledning og trening, og lirer av seg fraser som ”folk må komme seg ut av sofaen!” Det er den samme visa om og om igjen; mer trening, mindre og sunnere mat. Fedme er ikke primært et personlig ansvar, blir det sagt. Men hvorfor legges da omtrent alt fokuset på hva den enkelte putter i munnen? Skal for eksempel medisinske årsaker til fedme bekjempes med sult?

Fordi fedme kontinuerlig bli koblet mot manglende selvkontroll og latskap, og fordi fedme sjelden omtales som et sekundært fenomen, glipper muligheten til å undersøke hvilke årsaker som ligger bak den såkalte fedmeepidemien.

Selv en av Norges mest kjente fitnesspropagandister faller for fristelsen til å forfekte tvilsomme verdier. Når Kari Jaquesson, et menneske som har støpt karriere og livsstilsfanatisme i samme form, hyller et annet menneske som også har støpt karriere og livsstilsfanatisme i samme form, og samtidig mener at mennesker med slike liv er utmerkede rollemodeller for mannen i gata, da er hysteriet ikke bare gått for langt, da er det åpenbart gått av skaftet og over i en annen galakse. Jaquesson innbiller seg nemlig at vi alle bærer på et ønske om å se ut som Madonna når vi blir like gamle som henne.

Madonna og Jaquesson har det til felles at de fremelsker et helt bestemt kroppsideal; kroppen skal være mager og senete, med en tydelig definert muskelmasse, fra topp til tå. Til opplysning: Madonna trener to til tre timer hver dag, hun lever på en nærmest umenneskelig streng diett , drikker minimalt med alkohol og går sjelden på restauranter. Dette avsindige kostholds- og treningsregimet skal altså være din inspirasjonskilde.

Jaquesson synes ellers at plastisk kirurgi er et alle tiders middel mot den fryktede aldringen. Hun ser ingen problemer med fremveksten av en trend der folk endrer sitt utseende kirurgisk. For som hun skriver i bloggen sin ” INGEN ligner på seg selv når de blir gamle nok”. Nei vel? Hvem ligner man på da?

Helsemyndighetene har utvilsomt rett i at fedme gir en rekke skadelige helseeffekter. Men hva er helseeffektene av å føre krig mot kroppen? Det er noe sykelig ved vår kulturs fiksering på kropp og utseende. Det siste vi trenger er uoppnåelige idealer og et usunt forhold til mat. Derimot trenger de fleste en kropp som får dem gjennom hverdagen. Og til det trenger man verken treningsregimer eller ekstreme dietter. Man kommer langt med en halvtimes spasertur og et glass rødvin til kvelds. Fordi du fortjener det.