Minoriteter, medier og troverdighet
by Heidi Helene Sveen
”Etniske minoriteter må begynne å skrive og snakke om noe annet enn etniske minoritetsspørsmål”
Dette sitatet er hentet fra innledningen i en kommentar skrevet av Aftenpostens kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås. Oppfordringen går klart i retning av at det er et personlig ansvar å gjøre seg synlig for den store majoritet. De fleste som er kjent med hvordan mediene fungerer vet at dette langt ifra er noen enkel sak. Det er derfor en liten trøst å lese at Åmås avrunder sin kommentar med en oppfordring også til mediene, seg selv inkludert, må en anta.
Det første Åmås kan gjøre, dersom han ikke alt har gjort det, som en av landets desidert mest profilerte redaktører, er å ha samme strategiske tilnærming til etniske minoriteter som han har til kvinner for å øke deres representasjon i debattspaltene. Han bør altså gå aktivt ut og hente dem inn.
Dernest kan han oppfordre sin kollega, nyhetsredaktøren, til å utvide stallen av ekspertkilder slik at den består av langt flere minoriteter enn det den tilsynelatende gjør i dag. Her må det muligens en del møysommelig reasearch til, det er langt mellom minoritetene i såkalte ekspertyrker her til lands. Dette skyldes strukturelle skjevheter vi alle er kjent med; arbeidssøkere med utenlandske navn forfordeles i altfor mange ansettelsesprosesser. Er det helt uaktuelt å kvotere inn disse, i likehet med kvoteringen av kvinner?
Jeg finner Åmås sitt forsøk på å sette minoriteter på dagsorden prisverdig. Dessverre finner jeg svært få eksempler i mediene der minoriteter blir løftet frem i positive vinklinger. Nyhetsartikler om kriminelle med innvandrerbakgrunn serveres til gjengjeld daglig. Samlet sett befinner mediene seg her på nullpunktet hva troverdighet angår.
Retorikken som anvendes i disse artiklene er ofte under enhver kritikk og etterlater et inntrykk av en journaliststand som er fullstendig ignorant til den historiske konteksten artiklene deres inngår i. Gjennom språket vårt skaper og opprettholder vi sosiale relasjoner. Vår tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik er intet unntak. I sin nyttårstale etter 11. september 2001 maler han med svært bred pensel i sin omtale av terrorhandlingene som ble utført denne skjebnedagen.
I en språkpsykologisk analyse jeg har gjort av Bondeviks nyttårstale ser man med all tydelighet at selv en statsminister kan bidra til å skape en realitet der ordet muslim opptrer nærmest som et synonym til ordet terrorist.
Bondevik har ikke vært alene om dette. Grafen under viser tall hentet fra papirutgavene til henholdsvis Dagbladet og Aftenposten, i perioden 01.01.1998 – 31.12.2008. Søket er gjort på ordene ”muslim” og ”terror”, der disse opptrer sammen.
Slik blir altså de stereotype bildene av den mistilpassede Andre sementert og risset i stein. En og annen tilfeldig suksesshistorie om integrering veier ikke opp for dette. Tvert imot, de vil etter all sannsynlighet falle inn under rubrikken ”unntak fra regelen” for svært mange lesere.
Kilde: Retriever
Meget interessant kommentar. Kan du anbefale noe litteraur om Språkpsykologi? Norsk eller engelsk.
På forhånd takk for svar.
Hilsen Einar K.
Takk!
En fin innføring er Blakar, R. M.: Språk er makt.
For viderekomne er psykolingvistikk å anbefale: Rommetveit, R.: Språk, tanke og kommunikasjon. Kan være tung å lese, men du verden så nyttig i analysearbeid.
Det finnes også mye engelsk litteratur, bl.a.: Billig, M.: Freudian Repression: Conversation Creating the Unconscious.
skriver om mye som ikke direkte omhandler minoriteter, opplever ofte å ikke komme til orde. Får prøve hardere i 2010
Takk for respons og litteraturråd. Biblioteket i byen har faktisk to eksemplarer av Blakars bok, og èn av dem har jeg allerede bestilt.
Som autodidakt truer jeg med å komme tilbake med faglige spørsmå ved en senere anledning.
Men inntil videre; mange takk, og Godt Nytt År!
Einar K.
OK, sett at en norsk muslim av somalisk opprinnelse sendte Aftenposten en helt grei kronikk om firefelts-motorveier og trafikksikkerhet i Norge – ville Åmås vært interessert?
Mulig jeg er forutinntatt, men jeg ser liksom ikke for meg at f. eks norsk-somaliere blir ansett som eksperter, og dermed interessante meningsytrere, i andre saker enn minoritetsspørsmål. Hvor ofte skjer det, liksom? Åmås må gjerne vise at jeg tar feil!
Er grafen (altså grunnlagsmaterialet) egenfremskaffet? Interessant, men jeg ville gjerne ha likt å se forholdstallet (muslim* & terror*) / muslim*. Altså: hvor stor andel av forekomstene av “muslim*” er i terrorsammenheng?
Da jeg var ung, snakket man bare om “muslimer” for å karakterisere det religiøse fellesskapet. For å karakterisere folkegruppene snakket man i det minste om “pakistanere” og “arabere” og “somaliere” — fortsatt ganske grovkornet, men i hvert fall med flere felter i tabellen. Siden dette har man “sett” skillet mellom rabiate islamister og den jevne troende, som i hvert fall skulle ha gitt oss en dimensjon ekstra å båssette etter. I stedet har opinionen slått sammen det hele til én. Det er vel det som kalles “fremskritt”
Sus: Dersom du mener å sette grafen i sammenheng med terroranslag i samme tidsrom, så har jeg faktisk vist dette i oppgaven min. Skal knote litt, og se om jeg ikke finner igjen den grafen du etterspør. Konklusjonen var at sammenhengen ikke var overbevisende, dessverre.
Du har utvilsomt et poeng. Jeg skrev selv et innlegg hos Minervaonline om den ensidige fremstillingen av muslimer i etterkant av Bhuttos attentat. http://www.minerva.as/?p=1636
Men, hvis den grafen skal være relevant om sammenhengen mellom muslim og terror i språkbruken, så bør den jo kobles til den fysiske verden i den forstand at den måles opp mot hvor mange av målte terrorangrep og forsøk (og ikke sikkert at vi får vite om alle forsøkene fra islamske terrorister) som er begått av muslimer.
Jeg mistenker at poenget ditt (og delvis mitt) fremdeles er gyldig, at det ikke på noen måte står i forhold til hverandre. Men det kan jo hende jeg tar feil – jeg har gjort det før.
PS! Synes du var veldig flink på Tabloid
Eirik Løkke: Du etterspør vel det samme som Sus over her? Jeg tok høyde for dette i den opprinnelige analysen min. Når jeg får tid skal jeg se om jeg ikke kan legge ut en lesbar versjon av hele oppgaven.
Det er all grunn til å fortsatt være skeptisk til retorikken i mediene, ja.
PS! Takk