Ved en ren skjær twittertilfeldighet havnet jeg i dag på en nettside jeg sjelden frekventerer, til tross for at det der skrives mye om ting som opptar meg. Årsaken til at jeg allikevel sjelden besøker siden lar seg best forklare ved å ta en nærmere kikk på retorikken som går igjen på Document.no. Den er vel verdt en analyse, for de som har tid og gidder. I dag har jeg tid, og jeg gidder. Linking til kilden vil av åpenbare grunner være sparsom, men du skal få nok opplysninger til å kunne sjekke etterretteligheten i mine sitater. Videre er ikke dette et debattinnlegg om islamofobi, og forsøk på å starte en slik debatt i kommentarfeltet vil derfor ikke bli fulgt opp.
Den utvalgte artikkelen heter ” Rapport fra et synkende skip”, en kommentar til Litteraturfestivalen på Lillehammer, skrevet av Hans Rustad og publisert 30. mai i år.
Overskriften bærer på profetisk vis bud om dommedag: Et skip er i ferd med å synke. Stemningen er altså satt før du har begynt på selve teksten. Dommedagsretorikken blir fullført i artikkelens aller siste setning, som forteller leseren at h*n også sitter i dette skipet. Vi sitter alle i dette skipet. Og nå synker det. Men er budskapet sant? Tja, det blir i alle fall det, dersom du ikke protesterer i det minste innvendig når du leser dette.
”Debattmøtet om islamofobi under Litteraturfestivalen på Lillehammer fredag ga nok en indikasjon på hva ytterste venstre driver med (…), kan vil lese aller først. Jeg håper de som leser dette stiller seg spørsmålene: hva er ”ytterste venstre”, og hvem er det som representerer denne gruppen i Rustads tekst? Svarene er langt i fra gitt, og kanskje med hensikt? Den tåkete retorikken er godt egnet til å skape en følelse av at vi har med en fiende å gjøre, en fiende som ”driver med noe”. Rustad peker så på hva dette ”noe” er i form av en udokumentert beskyldning om triksing. Man trenger altså ikke ta det representantene for et ”ytterste venstre” sier alvorlig. Men de duger som fiendebilder. Det skal vi se senere i analysen.
“Venstreekstremistene har alltid utmerket seg ved å være fullstendig blottet for ydmykhet. Vanligvis kvier mennesker seg for å ta munnen for full: De er litt reserverte, snakker ikke på vegne av det store Vi”. ”Venstreekstremister” (som Malm, i følge Rustad) brukes her som et skjellsord. Ekstremister er ytterliggående, de overdriver. Her er altså venstresiden representert av mennesker som overdriver. Siden det er liten ære å hente i overdrivelse, anser jeg merkelappen for negativ. I tillegg er venstreekstremister blottet for ydmykhet, og tar i motsetning til andre ’mennesketyper’ gjerne munnen for full. Til alt overmål er også venstreekstremistene den eneste ’mennesketypen’ som taler på vegne av det store Vi. Jeg regner med at leseren selv ser de åpenbare overdrivelsene, løgnene og generaliseringene. Selv synes jeg dette er et avsnitt skrevet i ren propagandistisk stil. Ikke ulikt de diktaturene Rustad liker å omtale og kritisere.
”Botemiddelet er formynderi og sensur”. Sitatet synes å være en kommentar til Malm og Michelet, og deres uttalte bekymring for islamofobi. Ved å rope varsko om formynderi og sensur, fremstiller Rustad det han kaller ”kampfellene” Malm og Michelet som støttespillere for diktatoriske metoder. Det finnes ikke begrunnelser for en slik alvorlig påstand noe sted i Rustads tekst. Igjen får jeg en smak av propaganda i munnen, og Rustad får lagt et nytt lag maling på fiendebildet sitt.
”Så lav er selvtilliten, så lite stoler man på menneskene, og det er disse holdningene som igjen viser seg hos ekstremvenstre.”. Sitatet later til å være nok en kommentar til det Rustad presenterer som et ønske om noe som ligner et kommunistisk diktatur fra Malm og Michelet, her gjennom nye malende beskrivelser av holdninger han mener finnes hos representanter for ”ekstremvenstre”. Slike beskrivelser er ment å skulle appellere til følelsene dine, og på den måten ta bakveien forbi fornuften og dermed påvike deg til å tro at dette har noe hold.
”Velferdsstaten er et resultat av solidaritet. Hvis noen snylter, vil de andre til slutt nekte å bidra”. I denne konteksten kan en slik ubegrunnet påstand kunne overbevise, eller styrke en eksisterende overbevisning om at særrettigheter er en uting, og at det ikke er ønskelig i det norske samfunnet. Videre inneholder avsnittet en påstand om at snylting fører til oppløsning av fellesskapet. Sannheten er at særrettigheter og særbehandling er et sosialdemokratisk gode som fordeles til veldig mange ulike grupper i Norge. Det være seg spesialundervisning av elever med lærevansker, handikaptoaletter og en lang rekke trygdeordninger, for å nevne noe.
For øvrig vet de fleste av skattebetalerne i Norge at det finnes snyltere. Avisene har omtrent ukentlige oppslag om trygdesvindel. Så vidt meg bekjent har ingen latt være å betale skatt på dette grunnlaget.
Om Marthe Michelet skriver Rustad: ” Hun er like ubehøvlet som person”. Et slikt personangrep slår tilbake på avsender, og levner Rustad liten ære.
Videre sier han om Michelets opptreden ” Hun skulle hele tiden ha Hustad til å si hva som egentlig er feil med muslimer, hva som er deres “defekt”. Hustad er ikke indremedisiner” Med dette vil Rustad muligens ha deg til å tro at Michelet var ute etter helsetilstanden til muslimene. Altså om de lider av sykdom. Den fremstillingen står ikke til troende. Min ville gjetning er at Michelet var ute etter å få eventuelle ideer om kvalitative (les: biologiske) forskjeller mellom folkegrupper på bordet.
”Her viste den stalinistiske utleggeren seg i full bredde”, skriver Rustad om Malm. Malm er altså i følge Rustad å sammenligne med folkemorderen og diktatoren Stalin. Her forsøker Rustad å styrke fiendebildet sitt med nok en grov karakteristikk av debattmotstander.
”Men det finnes mye mindre interesse for den venstreekstreme volden. Da tenker jeg ikke bare på den fysiske, men på den filosofiske posisjonen: Vi har Retten på vår side, vi har Mandatet, vi har Nøkkelen. Denne overbevisningen må føre til vold. Vold som sjikane, mobbing og trusselkultur; alt det som mennesker fra lovløse samfunn bringer med seg til Europa.” Rustads ytringer innebærer at det finnes en egen type vold som utøves av ”venstreekstreme”. Politiske eller ideologiske overbevisninger må føre til vold, men bare dersom overbevisningene kommer fra dette ”ekstremvenstre”. Videre plasserer han opphavet til disse voldelige egenskapene i lovløse samfunn utenfor Europa. Slike ting eksisterte ikke her opprinnelig, de ble importert inn av fremmede, hevder Rustad.
”Når Klassekampen er medarrangør, blir resultatet deretter. Debattredaktør Hilde Reinertsen var ikke oppgaven moden. Hennes sympatier med Michelet/Malm gjorde at hun ikke greide å styre debatten eller stille noen vektige spørsmål” . Med denne enkle og tendensiøse retorikken avfeier han hele debatten som irrelevant. ”For dem er fornærmelser og sjikane helt normalt”. Dersom det er sant (er det sant?) at det for ”dem” er normalt med sjikane og fornærmelser, så skal vi altså forstå det slik at Rustads egenproduserte sjikane og fornærmelser er et unntak. Rustads sjikane er bedre enn andres sjikane.
Dette var bare en liten andel av hva jeg kunne grepet fatt i, artikkelen inneholder mye mer stoff med den samme retorikken, og som synes å ha ett hovedformål: Å skape et fiendebilde av en truende stalinistisk og totalitær ideologi, gjerne konstituert gjennom Marthe Michelet eller andre motdebattanter han mener tilhører den diffuse kategorien ”ekstremvenstre”.
Denne retoriske stilen er ikke ny, vi så mye av den etter 11. september og Bush’s “War on terror”. Vi vet jo alle hva det førte til.
Virker som om det er Rustad som har lært opp alle gærningene som skriver om “sosialistene” i kommentarfeltet til Dagbladet og forumet til VG.
Thlom: Retorikken er sammenlignbar, der har du rett i. Det er jo enkle grep: polariser og demoniser. Dreper enhver debatt selvsagt, men så er det jo ikke debatt de ønsker.
Rustad er en av mest ekstreme retoriker jeg har sett og jeg mener ikke det som noe positivt… Spesielt når man tar i betraktning det skittenbrune som ligger under og over alt han skriver.
HvaHunSa: Du må se “Outfoxed: Rupert Murdoch’s war on journalism”
http://video.google.com/videoplay?docid=6737097743434902428
Det er ikke bare arven etter Bush vi snakker om her, men også arven etter mediemogulen Rupert Murdoch. Han eier bl.a. Fox News og har virkelig gjort sitt for å gjøre journalistikken lite ærbar, og han er en av grunnene til at Bush har kunnet gjøre som han har gjort.
Men du setter fingeren på noe meget viktig her. Vi snakker utstrakt fordumming av debatten. Man vil ikke fram til noen kunnskapsbasert sannhet, men vil fram til en idiologisk sannhet.
Grenseløs: Jaggu. Fra den kanten legges det ikke noe i mellom når det hamres på tastaturet. Veldig avslørende, lite ærbart og troverdig.
Undreverset: Jeg husker godt sendingene fra Fox News etter 11. september. Men det er ikke bare dem, en hel medieverden brukte den samme retorikken , i større eller mindre grad. CNN var mindre tendensiøse på selve innholdet i nyhetene, men brukte samme retorikk i headlines osv.
Skal kose meg med linken nå, takk
Hvis dette skal være en analyse, er den heller svak. Og kommentarene gjør den ikke noe bedre. Dere er så fulle av fordommer og “korrekte” oppfatninger at dere ikke ser dem selv. Våg å åpne gluggene litt, og prøv, om så bare i noen minutter, å anta (som et tankeeksperiment) at en del av det document.no skriver om kan være riktig – og at det er dere som tar mest feil. Kanskje vil dere da begynne å forstå litt av hva som egentlig foregår der ute, istedenfor bare å gulpe opp loslitt propaganda som stadig flere gjennomskuer.
“Her vil Rustad muligens ha deg til å tro at Michelet var ute etter helsetilstanden til muslimene. Altså om de lider av sykdom. Den fremstillingen står ikke til troende. Min ville gjetning er at Michelet var ute etter å få eventuelle ideer om kvalitative (les: biologiske) forskjeller mellom folkegrupper på bordet.”
Svar: Muslimer er ikke en folkegruppe, like lite som kristne er en folkegruppe. Muslimer er tilhengere av en religion (og en religion som har en rekke ulike retninger – shia, sunni, sufi, etc, etc). Hvem som helst, enten han/hun er nordmann, skotte eller kineser, kan bli en muslim her og nå ved å ytre den islamske trosbekjennelsen med overbevisning. Å blande religion sammen med etnisitet er ikke annet enn et skittent triks som er ment å stoppe all debatt fordi man da kan likestille kritikk av en religions ideer og dogmer med rasisme. Når ble kritikk av kristendommen kalt rasistisk? Eller av Darwin? Eller av kommunismen? Kritikk av ideer har ingenting med rasisme å gjøre.
Adonis: Dersom dette er ment å være en kritikk av min post, er den heller svak.
Folkegruppe: http://nn.wikipedia.org/wiki/Folkegruppe
Adnois skrev: “Våg å åpne gluggene litt, og prøv, om så bare i noen minutter, å anta (som et tankeeksperiment) at en del av det document.no skriver om kan være riktig – og at det er dere som tar mest feil. Kanskje vil dere da begynne å forstå litt av hva som egentlig foregår der ute, istedenfor bare å gulpe opp loslitt propaganda som stadig flere gjennomskuer.”
Denne posten handler ikke om hvem som har rett, den handler om retorikk.
Det finnes dårlig og god retorikk på alle sider av en sak, og det sier fint lite om hvem som har rett eller ei. Rustad sin retorikk er ikke god, den er dårlig.
Grenseløs: Det “skittenbrune”, altså neo-nazistiske, er bruken av en betegnelse som “islamofobi”. Fordi dette stemplet er laget av folk som rent faktisk er antismeitter, vil fjerne Israel fra kartet og er motstandere av universelle menneskerettigheter.
Det er ikke demonisering å påvise hvor et ord kommer fra eller hvilket formål det tjener. Derimot er det rent faktisk demonisering å hevde om meningsmotstandere at de er syke i hodet. Politiske diagnoser er politisk vold.
Det man kaller “venstresiden” er i tilfeller som med Marte M. ikke venstresiden i et demokrati men kommunistisk venstreside, altså totalitaritær “venstre” (nazismen var totalitær “høyre”). Det er derfor nærliggende for henne å bruke virkemidler fra den styreformen. Men da den er en tvilling til nazismen er det altså bruken av “islamofobi” som er like brun som det berømte partiet skjorter fargen stammer fra – og ikke kritikken av de som utøver politisk vold.
Så Beate har rett, det handler om retorikk. Rustads er sikkert dårlig etter noens smak, men den retorikken han kritiserer er direkte farlig.
<3 Jeg er så glad i deg, HHS. Jeg har faktisk ønsket meg et innlegg der du plukket fra hverandre Hans Rustad.
Jeg synes HHS var skarpere et annet sted:
“Poenget, etter min erfaring, bør være at et åpent og offentlig ordskifte bidrar til å øke både den individuelle og den kollektive bevisstheten. Hva det reises bevissthet rundt, vil alltid være preget av en varierende grad av subjektiv relevans, og kan vanskelig bedømmes objektivt. Det som er viktig for meg, trenger ikke være viktig for deg for at det fremdeles er viktig for meg. Og omvendt. Nettdebatten er i dette perspektivet først og fremst et spørsmål om prosess, og bør aldri reduseres til et spørsmål om substans.
Dersom vi skal tvinge nettdebatten inn i en ramme av mål/middel-tenkning kan vi like godt skrinlegge ideen om et offentlig demokratisk ordskifte.”
Beate: Takk
Virrvarr: Jeg er glad i deg også
Xebeche: Fint du leser gamle poster også, intet gleder mitt blogghjerte mer
Xebeche, du har helt rett, ordet islamfobi er ikke bra, og du forklarer hvorfor. Og dermed setter du et eksempel på konstruktiv, god kritikk av bla Michelet. Grunnen til at jeg sier at Rustad ikke er god, er at han ikke gjør dette. Det Rustad gjør er å kaste ut en rekke skjelsord, personkarakteristikk og usakligheter, det blir både umulig å ta ham alvorlig, og vanskelig å se hva hvor han faktisk har gode poenger fordi det blander seg i “skitsnakk” det er umulig å forholde seg til, langt mer svare på.
Dette er ikke Rustad alene om, og man finner det på begge sider av debatten.
Før vi kan sette oss ned og se hva vi faktisk er enige i, og hva som forener oss (noe jeg tror er langt flere ting enn hva vi er uenige om) så må man ta jobben med å la sinne, irritasjon og tvilen på at “de andre” har noe vettugt å komme med til siden.
Så kan vi forsøke å samtale saklig om hva vi er uenige i.
Et viktig tillegg – jeg mener ikke at alt du skriver om Michelet her er bra, men det er rett å stille spørsmålstegn ved bruken av ord, hva de egentlig sier, og om dette er noe den som blir gitt en slik benevnelse kjenner seg igjen i. Men så mener jeg du går i den samme fella sjøl i din videre karaktiristikk av Michelet.
Og det er vel det jeg reagerer sterkest på med mye av retorikken til Rusatd, det meste av det jeg ser han kritiserer andre for gjør han selv – i langt større grad. Og derfor virker det på meg som om han enten har liten selvinnsikt, eller er lite interesert i faktisk dialog at han blir ganske uinteressant å ta på alvor.
Han kritiserer andre for ikke å være gode samtalepartnere, men viser ingen vilje til selv å være det. Det ser tvert imot ut som om han ønsker nettopp slik “drittslenging” fra skyttergravene. Det er inntrykket jeg sitter igjen med. Det er det retorikken hans leder opp mot.
Om det er det han ønsker, så ja, da kan man faktisk kalle ham god retorisk. Han får den effekten han ønsker.
Men om han virkelig ønsker samtale og forandring til at de som i dag er uenige med ham skal få øynene opp for noe han har sett som er viktig, da er han dårlig retorisk, fordi det han sier ikke fører frem til det han vil ha.
Beate
Grinnleggende har du rett: Den verbale volden fører ikke noen steder hen. Men da må vi se litt på rekkefølgen. Rustad kritiserer i dette tilfellet folk som søker å nedbryte all offentlig samtale ved å erstatte argumenter med diagnoser. Det spiller ikke så stor rolle for totalitarister hva andre mener. Det er at de mener noe annet enn dem som er problemet – da er de pr. def. “syke i hodet”.
Hele Sovjetsamfunnet bygget på denne “tilgangen”. Rustad var med den gangen den røde bølgen gikk over landet og folk omfavnet massemordere på rekke og rad. Men i motsetning til de andre er han ikke i benektelse over at det skjedde. Det kan selvfølgelig gi retorikken et par hakk ekstra – å bekjempe det totalitære kan være en personlig issue også. Jeg synes han skriver “personlig”, eller subjektivt, som beskrevet i sitatet fra HHS lenger oppe – og at det er hans styrke. Det er til tider klart polemisk, men spørsmålet er om den gode samtalen kan innledes fra bare én kant.
Hvis motparten er i gang med politiske diagnoser – politisk vold – da er all samtale for lengst over og ut. Likevel skal man forholde seg til denne motparten. Skal man beskjedent ta imot hetsen, og la det offentlige rom forvandles til deres private rettssal, eller galehus? Eller skal man vise for omverdenen hvor disse ideene kommer fra og hvilke verdier de trekker med seg?
Islamofobi er som sagt et begrep veldig tett knyttet til Iran, og en rekke andre land som ikke har ratifisert Menneskerettighetserklæringen. Det brukes til å kneble det som i demokratisk forstand er legitim politisk kritikk. I tillegg destrurerer begrepet den offentlige samtalen, ettersom folk venner seg til å løpe etter hverandre som selvoppnevnte leger med hvert sitt Kulyma de skal fylle. Det inngår i en “bevissthetskrig”, ikke i noen “opplyst samtale”. De som bruker det er fullt klar over dette. De hater demokratiet, rent faktisk. De vil ha den grenseløse politiske makten (totalitarisme).
Du kan se av historien at de alltid demoniserer dem de regner som sin motpart – og du kan se hva som skjer med denne motparten hvis de får sin vilje. I forhold til dette blir Rustads oppriktige indignasjon mer forståelig, som jeg ser det i hvert fall.
Nå vil du sikkert mene at jeg overdriver hemningsløst siden jeg tilskriver Marte M. slike drastiske intensjoner. Men spør deg selv: Hvorfor velger hun da totalitære virkemidler? Hvorfor importerer hun et 20 år gammelt begrep fra regimer som oppfyller alle krav til å kalles nazistiske?
Om den gode samtalen bare kan innledes fra en kant?
Nei, den kan ikke det, og derfor har Rustad, og svært mange andre jeg har lest allerede ekskludert seg fra det.
Og hva står man igjen med når man ikke kan samtale? Man kan påpeke på en skalig måte hvorfor man ikke kan gå inn i en dialog med de andre. Slik bloggeren her gjør. Hun tar for seg det Rustad skriver og viser hvordan det er umulig å forholde seg til.
Om du og andre mener at Michelet og andre er umulige å forholde seg til – så fortell oss hvorfor på en skikkelig måte. Så vil du se at folk lytter.
For de fleste av oss er oppegående nok til å se at folk på begge sider trår feil, bruker feil benevnelser på de de er uenige med, drar alle over enhver kam, generaliserer, blir opprørte og usaklige. Så når dette skjer får man forsøke å si ifra på en skikkelig måte.
Ja, jeg har også sett at Michelet kan gå i den fella – men jeg opplever at hun også blir “demonisert”. For jeg opplever det ikke slik du skriver ovenfor, at det er venstresiden som står for demoniseringen – alene. Det er neo som skjer fra begge sider. Og Michelet har fått langt mer enn det enn hun fortjener, hun og.
Beate
“Ja, jeg har også sett at Michelet kan gå i den fella – men jeg opplever at hun også blir “demonisert”. For jeg opplever det ikke slik du skriver ovenfor, at det er venstresiden som står for demoniseringen – alene. Det er neo som skjer fra begge sider. Og Michelet har fått langt mer enn det enn hun fortjener, hun og.”
Jeg bare minner om rekkefølgen her. Marte M. er den som blir kritisert, etter at hun har spolert samtalen ved å designere meningsmotstand som sinnslidelse. Hva skal man skrive for å innlede en samtale med en som fører krig mot selve samtalen?
Jeg leser Rustads tekst ut fra at man likevel må forholde seg til slike mennesker. De er der og de handler – i hvilken saks tjeneste? Bruken av ordet “islamofobi” forteller oss hvilken agenda det handler om. Og den kan ikke fordømmes nok.
Ypperlig analyse. Satt med akkurat samme tanker i hodet selv da jeg presset meg gjennom skribleriene.
På samme nettsted finnes nå et mindre, hva skal man si – personlig preget – referat av debatten.
Og det står seg vesentlig bedre.
Et referat av møtet på Lillehammer ligger nå på document.no:
http://www.document.no/2009/06/islamofobi-motet_pa_lillehamme.html
Jeg synes helt klart Malm virker mest aggressiv. Hvis man går med på premissen hans, at et mindretall forfølges, så er det med rette. Det han sier om strukturell utestengelse er også riktig: Folk med feil etternavn utestenges fra mange ansettelser, det er et faktum og det er motbydelig. Men sånn var det før 11. september også. Det “nye” som dukket opp med terroren var frykten for terror – naturlig nok. De radikale strømningene og hatet mot Vesten. Folk vil gjerne kritisere det siste, men blir da beskyldt for å rakke ned på de første (som bare ønsker seg et normalt liv).
Mitt inntrykk er at folk som Malm bidrar til den sammenkoblingen, som både spolerer den nødvendige åpningen av arbeidsmarkedet og samtidig dekker over ekstremisme. Malm vil ha det til at etnisitetene står mot hverandre, og det er ikke riktig. De to majoritetene (folk som bare vil leve i fred) står egentlig sammen mot ekstremismen. Beskyldningene om “hat” mellom hele befolkningsgrupper har et snev av destruktiv selvoppfyllende profeti i seg. Jeg tror Sara Azmeh Rasmussen trakk det lengste strået. Bare synd poengene hennes druknet i mudder underveis.
Jeg skal forsøke å få lest referatet skikkelig senere.
Jeg vil bare si, på et generelt grunnlag at jeg aldri har oppfatttet islamfobi som et så belastene ord som det du tydeligvis gjør. Og slik er det vel ofte, vi bruker ord som vi selv opplever som ganske uskyldige, mens andre reagerer voldsomt på dem.
Nettopp derfor tror jeg man skal være forsiktig med å bli alt for opprørt av ordbruken til andre, og heller forsøke å finne ut av hva som forener, og også på en saklig måte forklare hvorfor man reagerer på det som blir sagt, samt lytte til hva de andre legger i ordene man bruker. Sannsynligvis er det ikke det samme som en selv, og det som har blitt oppfattet som svæt provoserende eller krenkende får da også en ny mening.
Eh…Malm ER JO faktisk venstreekstrem.
http://sv.wikipedia.org/wiki/Andreas_Malm
“Han har en bakgrund som medlem i Syndikalistiska ungdomsförbundet i Stockholm och arbetar idag som på den syndikalistiska veckotidningen Arbetaren. Han var även drivande till bildandet av den svenska sektionen av organisationen International Solidarity Movement (ISM).”
Og Marthe Michelet har vært LEDER av rød ungdom.
Hva i all verden skal til for å være venstreekstrem om dette ikke kvalifiserer?
I konkurransen om ekstremisme kommer vel Rustad dårligst ut, all den tid bloggen ans er tumleplass for bl.a. Fjordmann som sloss for en etnisk rensing av Europa på Gates of Vienna.
Så Rustad er ekstrem på grunn av det Fjordmann skriver? Prøv den på Dagbladets og VGs nettsider og se hva de sier. Jeg vedder et par halvlitere på at de ikke er enige.
Nå mener jeg – antageligvis i motsetning til deg – at document.no ofte bedriver folkeopplysning, og forteller ting folk har godt av å vite. Men retorikken Rustad driver med, kan han spare seg for. Intelligente mennesker får da problemer med å ta han – og seff også document.no – på alvor, og det er synd mener jeg.
Haha. Genialt. Kan du ikke analysere noe herfra også?
http://onarki.vgb.no/
Det som er feilen fra begge sider, er at de forsøker å sette beinkrok på ballspilleren i stedet for å gå etter ballen. De som kommenterer motspillerens personlige egenskaper i stedet for å konsenterere seg om argumentene, har i utgangspunktet diskvalifisert seg selv.
Jeg mener hovedproblemet er at mennesker ser på spørsmålene gjennom ideologiers øyne. Da blir landskapet meget tåkete. I et slikt tåkete landskap er det lettere å slåss mot personer med skjellsord, enn det er å bruke argumenter som våpen.
Selv mener jeg at alle ideologier er livsfarlige. De er verdslige religioner som utgjør fare på tre områder:
1. Ideologiene øver vold mot den rasjonelle tenkeevnen.
Dermed blir vi mindre i stand til å se og ta i bruk våre
nåværende muligheter til felles beste,og til å tenke
langsiktig.
2. Fordi ideologier er verdslige religioner, gir de teorier
egenverdi. Dermed reduseres menneskene til nyttegjen-
stander som skal tilpasses ideologienes mønster.
Resultatet er at fysisk vold ligger klar bak neste sving–
livstruende i fascistiske samfunn, og helsetruende der
Kapitalen dyrkes som en gud.
3. Ideologiene ugjør også en trussel mot det sjelelige
behovet for frihet. I vårt samfunn er ikke dette så lett å
se. Det er likevel slik at de som avviker fra gruppas
tankemønster lett skvises ut av “det gode selskap”.