Bjarne Melgaard – med rett til å begå overgrep?
by Heidi Helene Sveen
Det er vanskelig å ikke bli provosert av Dagbladet.no’s artikkel om den norske kunstneren Bjarne Melgaard, som villig innrømmer at han i kunstens navn bruker bilder av barn han har hentet på en kjent pedofilinettside (edit: i et magasin for pedofile, ikke på en nettside). Melgaard mener det ikke er hans ansvar å undersøke opphavet til disse bildene. I prinsippet kan dette altså være overgrepsbilder.
Jeg kan ikke forholde meg til disse bildene på samme måte som de som har laget magasinene, for jeg forstår dem ikke
Melgaard serverer oss mer enn gjerne hule argumenter for at det etiske ansvaret i denne kunsten ligger hos betrakteren. Dersom man følger den logikken, er det naturlig å slutte at kunsten er en arena fri for moral og etisk ansvar. Moral er altså et individuelt spørsmål, og angår ikke fellesskapet. Moralen eksisterer derfor bare i ditt hode.
I tillegg ser ikke barna misbrukte ut, mener Melgaard. Han tillegger seg selv dermed evner som ennå ikke er kjent for hverken fagpersoner eller menigmann.
I et postmoderne samfunn der teknologien ikke bare legger til rette for, men også oppmuntrer til en offentlig deling av privatlivet ditt, er det ikke uproblematisk at det du deler med en hel verden kan brukes innenfor en ramme der det etiske ansvaret er fraværende. Dersom du for eksempel har bilder av barnet ditt lagt ut på nett, kan du en dag oppleve at de blir brukt i en fremmed persons private kunstprosjekt. I hvert fall dersom Melgaard slipper unna med prosjektet sitt uten juridiske følger.
Det eksisterer per i dag ingen lov som beskytter barn mot at foreldre eller andre kan publisere bilder av dem på nettet. Barn er per definisjon ikke i stand til å samtykke i slike publiseringer. Det er fordi barn ikke kan forutse mulige konsekvenser av en slik handling. Deres kognitive evner strekker ikke til, og barna er helt avhengig av at foreldre eller andre beskytter dem mot eventuelle krenkelser av deres integritet. Ja, for barn har i aller høyeste grad integritet. Det barna ikke har i denne saken, er selvstendige juridiske rettigheter som beskytter dem mot krenkelser som det Melgaard påfører dem med prosjektet sitt.
I barnekonvensjonens artikkel 16 heter det:
Privatliv, ære, omdømme 1. Ingen barn skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, sin familie, sitt hjem eller sin korrespondanse, eller for ulovlige angrep mot sin ære eller sitt omdømme. 2. Barnet har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.
Jeg finner det interessant at utstillingen finner sted i et land som ikke har ratifisert barnekonvensjonen. Kunne dette skjedd i Norge?
Foto: Faksimile fra Dagbladet.no
Takk for et viktig innlegg om barns (manglende) rettigheter og manglende beskyttelse.
Jeg er enig i at det er vanskelig å forholde seg på samme måte til Melgaard, som til de som laget magasinene. Begge deler er like uforståelige, men jeg kjenner en intens trang til “å ta” Melgaard allikevel. Jeg kan ikke for mitt bare liv forstå hva som legitimerer at han kan ta seg den frihet å eksperimentere med disse bildene. Og da mener jeg selvsagt uavhengig av begreper som kunsterisk frihet. At han i tillegg opphøyer seg selv- og ytrer seg (i beste Staff-ånd) om at barna ikke_ser_misbrukte_ut.. Vel det er verdt minst ett blogginnlegg i seg selv.
(Naiv – muligens – men jeg velger å tro at denne utstillingen aldri hadde funnet sted i Norge og at hans valg av utstillingsland opplagt IKKE er tilfeldig)
Jeg setter stor pris på dine innlegg om overgrep. Så også dette.
Meget bra innlegg, som tar for seg de store problemstillingene i dette prosjektet. Et sted må grensen gå, og å kalle noe kunst gir overhodet ikke carte blanche til å bruke slike bilder på denne måten.
Jeg blir kvalm av denne midforståtte ytringsfriheten for å være helt ærlig.
“En kjent pedofilinettside”? Jeg er ikke en fan av NAMBLA, men det står i artikkelen at det er bilder hentet fra magasinene deres. En fjær, fem høns osv. Hyggelig med journalistisk integritet, selv på blogg. Bildene kan være hentet fra profesjonelt byrå, for alt vi vet.
Apropos, ut fra hvilken definisjon har barn integritet?
Det finnes lover som beskytter både barn og voksne mot publisering av bilder på nett i Norge, og for så vidt andre land. Bilder på nett kan ikke brukes akkurat som du vil, kunst eller ikke. Dette var publiserte bilder fra et magasin, og jeg har ingen tvil om at hvis rettighetsholderne hadde mislikt bruken, så hadde de sparket ham juridisk sett hardt i ballene. Spesielt i USA.
Det er greit å bli provosert innimellom, men det er enda mer greit å tenke seg om.
Hvis noe er interessant i denne saken, så er det dette utsagnet: “Om det er stor kunst eller bra kunst, det vet man aldri, men jeg mener, hvis man først stiller ut i det offentlig rom, så går det under kunstbegrepet.” Det er det rene tøv, og hvis Melgaard ikke skjønner det, så er han komplett idiot. Hvis disse bildene hadde vært virkelige pedofili-bilder(bilder som viser pedofile handlinger, å kalle disse bildene for pedofil-bilder er ren spekulasjon av Dagbladet), så skjønner hvem som helst at de ikke faller inn under kunstbegrepet. Det finnes en grense, og det er hvor denne grensen går som er interessant. Melgaards kunst er mer usmakelig enn over grensen, men det er likevel en viktig forskjell.
Det går klart frem at Melgaard egentlig ikke bryr seg om bildene er ok å bruke eller ei. Hvis ikke dette er spill for galleriet for å få oppmerksomhet, da. Usmakelig er det uansett.
“Bildene kan være hentet fra profesjonelt byrå, for alt vi vet.”
Jo, det kan det. Men det er nettopp det at vi ikke vet. Akkurat det faktum at det IKKE foreløpig ser ut til å være et problem med copyright taler imot at disse bildene kommer fra slike kilder, snarere enn at det kan brukes som forsvar for fremgangsmåten.
Om rettighetsinnehaverne misliker dette eller ikke, er det uansett slik at bilder av barn er brukt i en ny setting uten samtykke og i beste fall i en meget mørk gråsone. Dette er i høyeste grad betenkelig.
Når det gjelder utsagnene fra Melgaard, så synes jeg de fleste er helt på jordet. Det er tydelig at han føler han har rett til å bruke bilder slik han selv vil.
Denne kunsten gir meg overhodet ingenting, og sjokkerer meg ikke heller. Istedet gir det meg en meget vond smak i munnen idet jeg lurer på om alle grenser snart skal brytes uhemmet i kunstens navn.
Gode poeng om barnekonvensjon. Også gode poeng om publiseringsrettar.
Men eg kom på noko medan eg las denne reportasjesaka om ulovleg porno i studentmagasinet Campus (side 32-35). Det var før eg såg dette blogginnlegget i dag.
Enn om Melgaard ikkje hadde bruka allereie eksisterande fotos. Enn om han hadde måla dei samme motiva sjøl, som naturalistiske bilete, hadde det vore meir OK? Kanskje han ikkje bruka modellar eingong, hadde det vore enda meir OK?
Og så kom eg på dette:
Dersom det finst ein metode for å framstille pornografiske surrogatbilete – fullgod erstatning reint pornografisk og teknisk, men beviseleg ikkje fotografi av menneskje, tenk ultrarealistisk CGI med vassmerkje – ville dei skjærast over samme juridiske kam som dokumenterte overgrep? Ein skulle jo tru at slikt noko kunne ha avverga “behova” for å begå overgrep. Stemmer ikkje det? Det er kanskje ønsketenkning, men lell.
Tykkjer de at porno-tegnefilm kan eller skal vera ulovleg, og i så fall korfor? (Eg tenkjer visst på futanari, guro og loli, om det seier noko. Under research til dette svaret fann eg òg ut at Straffelovas §204 kan tolkast til at det er ulovleg. I så fall fattar eg ikkje kva Medietilsynet held på med.)
Men altså, hjelper eit pornoforbod på overgrepsstatistikken ut over dei overgrepa som finn stad i samband med produksjonen? Vi har empiri på det? Eller er forbodet der for å verne alle som finn blekksprutsodomi fråstøtande mot å bli utsatt for det?
Dessutan lurar eg i denne sammenhengen på korvidt legningar, normale som avvikande, verkeleg er smittsame? Det lyt jo antakast dersom overgrepstala går ned i fråver av pornostimulans. Er folk med f.eks. larvefetisj fødd slik, slik dei seier homo- og heterofile er? For da vil vel aldri marknaden for ulike typer pornografi kunne forsvinne før alle perversitetar er vortne genetisk utrydda? Dersom det er lærbart, da er vel hetero- og homofili kurerbart òg, da?
Eg veit så lite om slikt, men eg trur Virrvarr kanskje kan ha peil.
Til sist:
HHS, du meiner det lova omtalar som “fremstillinger som seksualiserer barn” no, ikkje sant?
Fordi Nettet utan ungar blir eit trist Nett.
(OK, til aller sist: Kva med vaksne, myndige folk som legg ut bilete av seg sjøl? Seg sjøl som barn? Eg blir så forvirra.)
Takk, alle, for kommentarer.
Holten: Interessante prinsipielle spørsmål du reiser her, sånt blir jeg glad av!
1. Dersom de tenkte maleriene var enten a) en gjengivlese av et barn det var mulig å identifisere, eller b) med barnepornografisk innhold, så ja, da ville jeg sagt at det reiser noen etiske problemstillinger.
2. Såkalt tegnefilmpornografi ville representert et problem så lenge det skildret barn seksuelt, selv om det ikke er det samme som et faktisk overgrep mot enkeltindivider.
3. Det er ikke forsket mye på sammenhengen mellom pedofile overgrep og pornografi, så vidt jeg vet, men jeg mener bestemt å ha lest i en svensk avis om en kvalitativ undersøkelse som viste at det å se på barnepornografi stimulerte til faktiske overgrep.
4. Er pedofili en legning, mener du? Hva definerer en legning? Det virker som det er en bred enighet om at vi alle befinner oss på et kontinuum mellom heterofili og homofili. Når det gjelder fetisjer, derimot, så har jeg ikke undersøkt noe videre hva dette handler om, men det skal vistnok være noe annet enn legning, og handler mer om sterke preferanser for hva som gir tenning.
Ja, ja. Jeg mener bilder av barn som kan tenkes å brukes som pornografi.
Voksne folk er myndige og kan gjøre som de vil med sine egne bilder, noe annet er utenkelig.
Holten:
Det er IKKE lov å publisere portrettbilder av verken barn eller voksne på nett uten deres samtykke eller foreldrenes. Se Datatilsynets sider for mer forklaring.
Det er vel to forskjellige prinsippielle diskusjoner her.
1. Bruken av barn som motiv i kunst.
2. Bruk av offentlige bilder(av barn) i kunst.
Det kan ikke benektes at det er selve konteksten som først og fremst gjør det hele til en sak. Hadde Melgaard brukt bilder av barn fra et “hyggelig” magasin, og laget søte bilder som ble solgt til barneavdelinger på et sykehus, så hadde det aldri vært et problem her.
Bruken av barn som motiv i kunst er ikke akkurat ny. Det finnes også mange anerkjente malere og fotografer som har bilder av nakne barn. I seg selv ikke et problem. Men hvis settingen er seksuell på et vis, så er det åpenbart problemer. Spørsmålet her blir hva er en seksuell setting. Men la oss skille, bilder av barn blir ikke pornografi selv om det er i hendene på en pedofil. Det kan heller ikke brukes som pornografi. At det kan oppfattes opphissende, det er en helt annen sak. Men vi kan ikke lage regler som ødelegger mer for oss selv, enn det faktisk beskytter barn.
Når det gjelder bruken av offentlige bilder av barn i kunst, så blir det enklest å forholde seg til loven(slik som i Norge), ikke noe annet. Det er ikke lov å bruke private bilder av barn i kunst uten samtykke. Det er lov å bruke offentlige bilder. gitt samtykke hvis det er rettigheter knyttet til dem. Utover loven har kunsten fritt spillerom, slik som den bør ha. Usmakelig eller ikke.
Spørsmålet om CGI og tegnefilm er utrolig vanskelige syns jeg. På sett og vis ser jeg poenget med at siden det er kunstig, så burde ikke loven sette noen begrensning. Det er ikke statens oppgave å begrense fantasi. På den annen side så er det ingen tvil om at slik materiale gjør noe med mennesker som nødvendigvis ikke er bra. Man blir desensitivisert.
Legning er et kulturbegrep, ikke et biologisk. Hva hjernen tenner på styres av de samme mekanisme enten det er menn, kvinner, barn eller sko. Reaksjonen på dette er helt og holdent kulturell. Historien viser oss jo også det. Man trenger ikke like det, men det er nå sånn det engang er.
Når det gjelder sammenheng mellom pornografi og overgrep, så finnes det studier på det. Det er lenge siden jeg leste noen av dem, men så vidt jeg kan huske så er det hyppigste resultatet at et veldig lite mindretall blir påvirket av pornografi(ikke bare pedofile, men overgripere generelt) til å gjøre overgrep. Hvor langt man skal “straffe” andre for å forhindre slikt, er en helt annen diskusjon.
Glitrande svar, Torbjørn. Tusen takk.
Torbjørn: Angående kontekst: “Spørsmålet her blir hva er en seksuell setting”
Og hvem sin definisjon av “seksuell setting”skal da gjelde? Den som eksisterer i ditt hode, eller den som eksisterer i en pedofils hode? Seksuelle settinger finnes jo ikke a priori.
Det er vel liten tvil om at det langt på vei kan oppleves som en krenkelse bare det å være avbildet i et av NAMBLAS magasiner, uavhengig om selve bildet har seksuelt innhold eller ei.
Nå finnes det jo foreldre som av ymse grunner ikke ville løftet en finger for å hindre at bildene av deres egne barn ble publisert i tvilsomme medier. Skal ikke disse barna ha rettigheter som setter foreldrenes (manglende) vurderingen til side?
HHS:
Seksuell kontekst må være etter lovens bestemmelser, på lik linje med hva f.eks Mediatilsynet og andre instanser bestemmer. Selvfølgelig finnes det subjektivitet, men det gjør det alle på områder. Det forhindrer oss ikke å ha lover som stort sett fungerer, gjør det det?
Jeg kan se poenget ditt med at det er mulig å oppleve det som en krenkelse å bli avbildet i NAMBLA, og således trenger barn mer beskyttelse der. På den annen side oppstår krenkelsen først og fremst fordi vi skaper den. Hvis mennesker generelt hadde vært i stand til å se et vanlig bilde av et barn som kun det, og satt kontekst til side, så ville ikke barnet tatt skade av det. Barn har ikke mulighet til å føle skam e.l. på et slikt område, før noen forteller dem at de skal det. Men jo, hvis det kan finnes en fornuftig lovgivning på området med hensyn til barn, så vil jeg antagelig støtte den.
Ja, det finnes idiotiske foreldre. Og selv om når jeg hører historier fra barnehjem og barnevernet (fordi jeg har nær familie som jobber der) og jeg aldri så mye skulle ønske at det måtte et sertifikat til for å få unger, så skjønner jeg at det finnes grenser. Du har din subjektive ide om hva tvilsomme medier er. Jeg sier at loven må regulere hvor grensen går, mellom lovlig og ulovlig, ikke mellom tvilsomt og utvilsomt. Er det ulovlig, så settes foreldrene til side, men ikke før.
Dette blir selvsagt ikke perfekt, og det oppstår alltid hull som kyniske mennesker vil utnytte, men da får vi heller tette dem over tid. Men vi kan aldri glemme balansen mellom det å gi folk frihet og det å beskytte både barn og voksne fra seg selv.
Denne saken er desverre groteskt enkel. Bjarne Melgaard gjør en handling som blir en sterk unnskyldende og motiverende faktor for alle kunstelskende banreovergripere, spesielt, og alle pedoer som får med seg mediedekningen. Så enkelt og så komplett forkastelig er Bjarne Melgaards “kunstprosjekt”. Dette er ikke kunst. Det er pedofili i praksis. Bjarne Melgaard er med andre ord pedo. I praksis. Om han forstår det eller ikke.
Denne saken er desverre groteskt enkel. Bjarne Melgaard gjør en handling som blir en sterk unnskyldende og motiverende faktor for alle kunstelskende barneovergripere, spesielt, og alle pedoer som får med seg mediedekningen generelt. Så enkelt og så komplett forkastelig er Bjarne Melgaards “kunstprosjekt”. Dette er ikke kunst. Det er pedofili i praksis. Bjarne Melgaard er med andre ord pedo, i praksis, og det bør sies. Det er i den sammenhengen bare å merke seg at han hevder å ikke forstå de som utgir magasinene han henter bildene fra. Forstår peodfiile pedofile?
Torbjørn, du tenker litt for mye i forhold til ren pedofili. Krenkelse av barn skjer ikke bare fordi det eksisterer bilder av nakne barn. De fleste foreldre har vel slike bilder av egne barn, uten at det ligger noe problem i det.
Det prinsipielle her er at idet bildene offentligjøres er det en helt annen situasjon, uavhengig om bildene faktisk vil bli brukt i en pedofili-situasjon (av mangel på bedre ord). Her er barn avbildet på en gjenkjennelig måte spekulativt uten noen skrupler. Dette er umoralsk uansett etter mitt syn. Hadde et reklamebyrå brukt bilder på samme måte, selv i en helt ufarlig situasjon (ikke avkledd osv), ville det vært grunnlag for søksmål. Hvorfor skal “kunstnerisk frihet” mistolkes på en slik måte at det sidesetter all moral? “Frihet” er ikke frihet til å gjøre som man vil overfor andre i noen definisjon.
At pedofili ligger som et bakteppe i denne spesifikke situasjonen gjør det imidlertid ikke bare ulovlig på generellt grunnlag (slik jeg oppfatter det), men også med en meget dårlig og umoralsk undertone.
Helge:
Litt vanskelig å forstå hva du mener. Mener du prinsippielt at bilder av barn som kan gjenkjennes ikke skal publiseres generelt? Mener du at kunstere ikke skal få lov til å bruke allerede publiserte bilder slik de selv ønsker i sine verk, selv om de følger loven?
Dine utsagn om reklamebyrå og søksmål er ubegripelige. Hva slags bilder snakker vi om? Hvem saksøkes for hva? Hvis du mener bilder av den typen som vises i artikkelen, så har du ganske enkelt feil. De brukes, uten at det blir mye oppstyr. Da er HvaHunSa’s kommentarer om barns rettigheter i forhold til tankeløse foreldre et mye bedre poeng.
Jeg vet ikke hvorfor du spør om kunstnerisk frihet. Det er vel ingen som har hevdet at den skal kunne sette til side all moral, og jeg tviler at noen vil det heller. Hva du syns og hva som angår din personlige moral, så er den interessant i den grad du har argumenter for den. Hvis du gir meg et hva, uten et hvorfor, så sitter jeg her mer eller mindre som et spørsmåltegn.
At pedofili ligger som et bakteppe er saken her. Hvorvidt noe er ulovlig her er særdeles uavhengig av din oppfatning(Jeg skjønner heller ikke hvordan noe kan være ulovlig på et generelt grunnlag?). Du kan jo følge med på saken og se om han blir dømt for noe, så vidt jeg forstod mangler det ikke på folk som vil anmelde ham.
Torbjørn, jeg er helt enig med HvaHunSa i forhold til tankeløse foreldre, men ser ikke hvorfor du har problemer med at for eksempel ikke reklamebyråer eller andre kommersielle aktører ikke skal ha begrensninger i forhold til å bruke bilder av barn uten samtykke. For det er det vi diskuterer? Eller synes du at alle bilder per definisjon kan brukes i enhver situasjon? Tenkt tilfelle, du ser plutselig ditt barn brukt i en reklamekampanje uten forvarsel.
Dette skjer jo ikke, rett og slett fordi det da ville vært svært aktuellt med søksmål mot reklameselskapet. Hvis dette er ubegripelig vet jeg ikke hvordan jeg kan gjøre meg bedre forstått. Kanskje er det nytteløst. Dette var jo bare et eksempel, men jeg ser ikke helt den prinsipielle forskjellen i forhold til det Melgaard gjør. At et bilde er tillat brukt i ett tilfelle bør ikke automatisk åpne for kommersiell carte blanche for bruk på et annet.
Hvis du sjekker opp regelverket for offentligjøring av fotografier så vil du se at det finnes endel begrensinger i forhold til å bruke bilder med lett gjenkjennelige personer.
Jeg er minst like uforstående til dine spørsmål, som du tydeligvis er til mine. En slik situasjon som vi diskuterer har jo så absolutt med moral å gjøre. Og jeg synes det er litt rart at “du ikke har fått med deg” at argumentasjonen i denne saken fra Melgaards side var nettopp at kunsten i seg selv ikke tar moralsk stilling.
Kanskje snakker vi ikke helt samme språk her, jeg ser ikke hva som er problemet med å snakke om moral, uten å måtte begynne å diskutere min personlige moral. Dessuten burde du kunne lese ut ifra konteksten hva jeg snakker om. Jeg kan ikke lage en avhandling her, så litt godvilje kan en kanskje forvente i forhold til tolkning?
“Det prinsipielle her er at idet bildene offentligjøres er det en helt annen situasjon” – burde kanskje gitt en indikasjon på hva jeg mener forutsatt at en har litt kjennskap til de begrensninger som faktisk finnes i forhold til Åndsverkloven. Dette er en lov som gjelder generelt for fotografier – og som kanskje burde gjelde malerier av fotografisk kvalitet i forhold til gjenkjennelse.
Google Åndsverkloven. Det heter blant annet: Er et kunstverk eller et fotografisk verk utgitt, eller har opphavsmannen overdratt eksemplar av verk som nevnt, kan verket medtas i aviser, tidsskrifter, bøker, ved film og i kringkasting, såfremt verket utgjør en del av bakgrunnen eller på annen måte spiller en underordnet rolle i sammenhengen.
Videre: Den som lager et fotografisk bilde, har enerett til å fremstille eksemplar av det, enten det skjer ved fotografering, trykk, tegning eller på annen måte, og gjøre det tilgjengelig for allmennheten.
Dette er prinsipper som er nedfelt ved lov, og som egentlig er ment å beskytte fotografen. I denne saken synes jeg det i TILLEGG også må være et poeng å beskytte barna.
Også her finnes det kjøreregler: Ingen barn under 15 på skoler og i barnehager kan fotograferes eller filmes for offentlig bruk, uten at foreldre/foresatte har gitt tillatelse.
Videre:Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt når
a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse,
b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,
c) bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse,
d) eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud.
Dette gjelder ikke eksplisitt barn, men også barn.
Kunsnerisk bearbeidelse av fotografier er per definisjon ikke lov uten at samme kriterier oppfylles, og jeg anser (jeg er ikke ekspert, dette er min subjektive vurdering) at Melsgaards bilder derfor lett burde komme innefor dette regelverket.
MEN – så har man jo den såkalte appropriasjonskunsten, som ikke tar slike hensyn. Eksempler kan være Warhol’s bruk av Munch’s Skrik. Felles for tidligere (såvidt meg bekjent) slike verker er at de enten avbilder andre kunstverk eller offentlige personer. Det nye (?) denne gang er at man bruker gjenkjennelige bilder av barn. Dette kan være en gråsone. Min subjektive vurdering er at dette BURDE komme inn under samme lovgivning som for bearbeidede fotografier. Men det er en viss uklarhet her.
Her står ytringsfriheten opp mot hensynet til opphavsrett og utilbørlig offentliggjøring av bilder med gjenkjennbare personer.
Jeg synes det i dette tilfellet bør diskuteres om ikke hensynet til disse barna bør veie tyngst. Om ikke annet så fordi fotografisk likhet og gjenkjennelse her “passer inn” i allerede eksisterende bestemmelser om fotografier og fotografiske derivativer, men også fordi det må være et tankekors at man skal eller bør ha en vesensforskjellig definisjon av disse prinsippene “bare” fordi man setter det inn i en subjektivt definert “kunstnerisk ramme”. En fotografisk “kunstnerisk bearbeidelse” vil normalt ikke gi grunnlag for å lempe på disse kriteriene. Og dette kan være en rettesnor i denne saken?
Dette ble litt lang, men forhåpentligvis noe oppklarende
Helge:
Intet nytt under solen her. Hadde du lest kommentarene mine, så hadde du sett at jeg vet dette om opphav og bruk av bilder.
Uansett…
Bildene han bruker er opphavsbeskyttet, så vidt jeg har forstått så har han lov til å bruke dem av opphavseier. Ergo, det er ikke noe lovbrudd her tror jeg.
Du skriver masse om åndsverksloven, det er fint, men når hele poenget ditt er at du mener det som eventuelt måtte være et poeng, nemlig:
“I denne saken synes jeg det i TILLEGG også må være et poeng å beskytte barna.” så er det kanskje litt poengløst.
Jeg syns faktisk det blir litt feil å sitere fakta på fakta, når poenget ditt er en personlig mening.
Jeg har skjønt at du mener at hensynet til barna bør veie tyngst, det kom fram ganske klart i det du skrev: “Her er barn avbildet på en gjenkjennelig måte spekulativt uten noen skrupler. Dette er umoralsk uansett etter mitt syn.”
Du har allerede bestemt deg, utfra ditt moralske syn, og det er greit det. Men da får du heller argumentere for ditt moralske syn, ikke blande inn masse om åndsverk som strengt tatt er irrelevant.
Du har heller ikke helt lest hva jeg skrev. Jeg sier ikke at noen som helst skal bruke bilder UTEN samtykke. Jeg sier derimot at de blir brukt MED samtykke, og derfor er poenget om foreldres tankeløshet mye bedre.
At dette har med moral å gjøre, uten tvil. Om det har med moral å gjøre i den forstand du snakker om, det kan heller diskuteres. Lederen i Morgenbladet om Melgaard er således interessant. De anklager Melgaard for å “Ringe på og stikke av” som lederen har som overskrift. De mener at han bevisst burde sagt: “Dette berører meg, dette er nifse rom som finnes inni oss. OG HVA GJØR VI MED DET?” Istedet så sa han at kunsteren ikke har noe etisk ansvar. Han om det.
Men når du argumenterer for ditt syn slik som du gjør, så har du i stor grad tilsidesatt kunstens rolle, og gått rett til sensuren. Det irriterer meg en smule. Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner, er det noe som heter. Med en gang noen vil sensurere kunst, så blir jeg skeptisk, selv om jeg ikke kan fordra den selv. Men det er kanskje bare meg da…
Å diskutere dette med en så negativ holdning som du har, Torbjørn, er bortkastet tid.
Hvis du ikke fikk med deg at jeg baserer mitt syn på allerede gjeldende bestemmelser, og at dette derfor var relevant, får det være ditt problem.
Uansett, mitt siste ord i saken her er sagt, jeg håpet på en litt mer givende prinsipiell debatt, men får bare selvfølgeligheter og svada tilbake. Da er det lite fruktbart å si annet enn at jeg mener det og du mener det. Gratulerer.
Helge:
Jeg har ikke noe annet å si at jeg vil anbefale deg å lese gjennom dine egne innlegg en gang. Ditt første innlegg avsluttet med “Jeg blir kvalm av denne midforståtte ytringsfriheten for å være helt ærlig.” Det er vanskelig at dette skulle bli noe annet enn en meningsutveksling når du er så farget av følelser.
Argumentasjonen din er tydelig preget av at du vil et sted, ikke at du prøver å se hvor eventuell argumentasjon fører hen. Den er heller ikke spesielt logisk, i den forstand at du til tider bare legger på meninger mot slutten av faktaoppramsing.
Ja, jeg er negativ til slikt. Jeg blir ikke mindre negativ av at du virker til å sitte på din høye moralske hest.
Dine siste ord får stå for egen regning.
Det heter ikke barneporno lenger. Det heter dokumentasjon av overgrep mot barn.
Og det heter ikke åndssvak lenger, det heter psykisk utviklingshemmet….
Frida K: Det skal jeg følge opp heretter. Takk!
[...] igjen blir dratt inn i manesjen i tåpelige eller konstruerte sammenhenger. Når Bjarne Melgaard eller Litteraturfestivalen på Lillehammer problematiserer den gjennom [...]
NEi Nei nei nei no neit nein none nei nada! du må ikke gjøre dette !!!! :O:O “!!!!!!!!!!!”
NEI NEI NEI!
Ars longa, vita brevit.