For å unngå alle de vanskelige spørsmålene i prostitusjonsdebatten, så kan man forenkle problemstillingen veldig lett bare man tilpasser språket sitt. Man kan kalle prostitusjon for ”kjøp og salg av tjenester”. Forestill deg følgende nyhetsbulletin:
En person ble observert mens denne solgte en tjeneste til en annen person i en park i sentrum. Kjøperen dirigerte selgeren raskt i ønsket stilling, med hodet ned og rumpa opp, for slik å kunne få mest mulig ut av tjenesteyteren. Kjøperen forsynte seg grådig av varen. Kjøperen var imidlertid ikke fornøyd med tjenestens kvalitet, og nektet derfor å betale. Saken ligger nå hos Forbrukerrådet.
Tenk så lett man kunne sluppet unna med voldtekt, for eksempel.
Illusjonen om at det finnes et nøytralt språk er utbredt. Det er en veldig nyttig utopi å ha, det skal jeg være enig i. Utopien har den funksjonen at det minner oss om at språket er ladet, og at en bevissthet rundt dette kan øke kommunikasjonens kvalitet. (Jeg hadde tenkt til å skrive noe eget om dette, men så kom noen meg i forkjøpet)
Det er veldig lett å argumentere for at prostitusjon er en fin ting, og noe som vi helt sikkert burde hatt mer av. Som regel får man derfor veldig enkle argumenter servert av de som er tilhengere av prostitusjon. Dette er fordi det skal være veldig lett for deg å ta stilling, dersom du ikke allerede er med i heiagjengen. Argumentene går som følger:
1: Alle vil ha sex
2. Enkelte vil selge sex
Konklusjon= kjøp og salg av sex er fint for alle parter.
Også kalt loven om tilbud og etterspørsel. Veldig greit altså. Man unngår alle de ugreie spørsmålene knyttet til seksualitet og identitet, selvverd og sosial rettferdighet, for eksempel. Store og vanskelige spørsmål. Det er best å la dem ligge.
Disse to argumentene hviler ofte på et veldig snodig men samtidig veldig enkelt premiss. Ut i fra dette premisset kan man for eksempel si setninger som ”men hva med de seksuelt undertrykte mennene, skal ikke de få tømt seg kanskje?”
Premisset vi snakker om er det om at det er en menneskerett å få pult. Hehe. Du ler sikkert nå. Men jo, noen mener tydeligvis at det er en menneskerett. Disse forskrudde folka har jeg bestemt meg for å ikke debattere mer med. Det blir rett og slett for imbesilt. Jeg orker ikke være på det nivået. Så Mads Larsens bitre og unyanserte nødrop i Aftenposten får stå ukommentert denne gangen gitt. Det gjelder fremtidige desperate og kåte klagesanger fra han derre Krutzkoff Jacobsen også. La dem leke i søla uforstyrra, tenker jeg. (Og nei Mads, jeg vil ikke være vennen din på Facebook, og ikke vil jeg utveksle flere meldinger med deg der heller. Du virker ikke som en person man kan ha en stringent og logisk diskusjon med)
Det er selvsagt forsvinnende lett å kaste mot en prostitusjonsmotstander påstanden om at her er det snakk om å predike moral et sted det ikke hører hjemme. ”Nå har moralistene gått for langt”, kan vi høre. Men kjære alle dere som sier slike dustete setninger: Ordet du leter etter er smaksdom. Smaksdom. Som jo er noe helt annet enn en moralsk dom. Og de aller færreste av oss som stiller oss negative til prostitusjon, gjør dette fordi vi ikke tåler at andre har lyster vi ikke liker selv. Som avføringssex, for eksempel. Kunne ikke drømme om å begi meg inn i det universet, kunne heller ikke drømme om å forby det. Men jeg snakker gjerne moral når jeg føler menneskeverdet er truet. Veldig gjerne.
Er sexkjøpere verneverdige? Er det et godt argument mot forbudet at “skal vi liksom forby alt vi ikke liker nå?” Neida, vi skal ikke det. Men vi kan jo unne menneskeverdet en lov som forbyr utnytting? Ja, for det er jo ikke noe nytt og hypermoderne at vi forbyr noen å skade en tredjepart, selv når denne samtykker? Hørt om røykeloven, anyone?
Et veldig ofte servert perspektiv er dette: ”De fleste prostituerte selger sex frivillig”.
Hvor har disse folkene hentet belegg for denne påstanden fra? Hvordan definerer de frivillighet? Veldig mange undersøkelser viser at de prostituerte er utsatte for ulike grader og typer av tvang og at de er i en sårbar stilling. Det meste av tvangen er usynlig. Og en ting skal disse som drar frivillighetskortet merke seg: Ingen velger omstendighetene de handler ut i fra.
Undersøkelser viser at 65 – 90 % av de prostituerte kvinnene har blitt utsatt for
seksuelle overgrep i barndommen av menn som de har nære relasjoner til. Prostitusjon blir en
forlengelse av tidligere overgrep.
Svaret er: Det kan man ikke vite. Så godt som samtlige sexkjøpere risikerer dermed å grovt utnytte et annet menneske. Hva skal man tro om slike mennesker? Er det lov å forakte dem? Hjelper det å forby dem å kjøpe sex? Er det greit å ta preventive hensyn (forby sexkjøp) for å beskytte en svak gruppe?
Jeg aner ikke om forbudet mot kjøp av sex er bra for de prostituerte eller ikke. Det som er hevet over enhver tvil derimot, er det faktum at disse kvinnene trenger verdige alternativer til prostitusjon. Signalene man får fra de prostituerte er at mange av dem synes de lever et jævlig liv som sexarbeider. Jeg tror dem så gjerne. Og mennene som kjøper sex? Dem har jeg null sympatier med.
Jeg har skrevet om sexkjøpere før. Det dukket til og med opp en i kommentarfeltet.
Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen; det er altfor lite fokus på mennenes rolle i denne problemstillingen.
Mange andre har allerede skrevet forbilledlig om emnet, Minneapolise og Mihoe og Serendipitycat og Anathema og Virrvarr og Undreverset,men jeg hadde altså skrevet denne posten før jeg oppdaget det, og fordi jeg lovte å skrive noe i den forrige posten om emnet.
Good to have you back, HvaHunSa!
Undre: Yay! Du har jo også skrevet post!
Løper og legger inn link———–>
Høhø. Vel, den var mer et slags akutt tilt i mangel på saklige ord.
Jeg greier rett og slett ikke å skrive saklig når noen presenterer noe så utrolig uakademisk som det Mads Larsen gjør. Så virkelig “hill! hill!” til dere smarte damene som har greid å plukke ting fra hverandre, være saklige og kloke.
[...] Når menn er mus II [...]
Hurra!!!
Jeg elsker måten du skriver om dette på! Spesielt det du tar tak i om frivillighet og omstendigheter. Kunne ikke vært mer enig.
Ahh. Dette var en veldig god gjennomgang av argumentasjonsrekkene du hører igjen og igjen. Denne posten kommer til å brukes som kilde ved mange anledninger.
Muligens har jeg noe mer vettugt å si i morgen, men for now:
Kudos!
Vakkert.
Jeg tenkte jeg bare skulle stikke innom og si yay, samt takke for at du orker å ta en del diskusjoner i kommentarfeltet mitt. Det er en fryd å lese, HHS.
Du later til å ha som premiss at det å velge et “nøytralt språk” er et triks man tyr til for å legitimere egne holdninger, og at det i prostitusjonsdebatten følger standpunktet om at prostitusjon stort sett er frivillig og dermed OK.
Jeg ser vesentlig annerledes på det. Jeg er tilhenger av et (mest mulig) nøytralt språk av hensyn til presisjon, og for å unngå å presentere konklusjonene før man har tatt debatten.
I forbindelse med prostitusjon vil jeg bruke dette (mest mulig) nøytrale språket til å argumentere mot kjøp av sex. Du og jeg står altså (stort sett) på samme side i denne debatten, vi er bare uenige om de språklige virkemidlene.
Jeg er av den oppfatning at argumentene i en debatt er ment å skulle nå de som er uenige. Når jeg sier at prostitusjon er “salg av tjenester”, mener jeg at jeg ikke har sagt noe som helst om frivillighet eller bra/dårlig. Det gjør man ved å peke på fakta og konsekvenser, ikke ved å farge språket. Jeg vet at du er uenig, og assosierer “salg” med frivillighet, og greit, jeg kan være med på den. Men i såfall betyr det at uttrykket ikke er så nøytralt som jeg trodde, og det er ikke noe argument for at man skal bruke så ladede begreper som overhode mulig.
For når noen sier at prostitusjon er “salg av kvinnekroppen”, noe som innebærer en helt ny definisjon av salg og hva som selges, er vi etter min mening over på slagord. Slikt er egnet som gjensidig bekreftelse mellom de som allerede har samme standpunkt, og det passer kanskje på plakater i demonstrasjonstog, men man når jo ikke meningsmotstanderne. Og det må vel være noe av poenget? I beste fall får man i stand en debatt om språk.
Jeg har ikke så mye å tilføre her, men vil bare si at jeg synes det så fint å lese hvordan du tar fatt i dette. Spesielt fordi det er så mye grums som dukker opp i slike diskusjoner.
Utrolig bra skrevet, jeg er veldig enig med deg. Det er ytterst få som selger sex uten at de føler de må, det er en absolutt siste utvei for de aller fleste.
Bra blogg, stå på!
Godt skrevet.
Vil, på samme måte som i “Når menn er mus”, utrykke at jeg støtter argumentasjonen rundt prostitusjon som noe uheldig og uønsket. Likevel er jeg utrolig redd for å generalisere over det abre kaller “salg av tjenester”.
Hvis ikke prostitusjon er salg av tjenester, hva er det da?
Overgrep? Utnyttelse av svakere part? Vanskelig å konkludere med noe her, da du ikke kan straffe en sexkjøper for tvang eller å ha utnyttet noen i en sårbar possisjon.
Samtidig tror jeg også at man må reflektere mer rundt begrepet “frivillighet” i forhold til prostitusjon. Dagbladet publiserte for en stund tilbake en et intervju av det de kalte luksusprostituert. Hun solgte også sex, men i motsetning til gatejentene tjente hun store penger på det. tror det var snakk om alt fra 40 – 90 000 kroner for en kveld. Til familien sin sa hun at hun jobbet som kurator på et kunstmuseum. Hun aktet ikke å slutte å selge sex, da hun tjente godt på det og samtidig fikk tid til å pleie egne interesser. Blir det galt å kalle henne for frivillig. Hun ønsket jo ikke å si noe til familien sin, så noen grad av skam bør det jo være representert, men nok til at hun kan kalles ufrivillig?
Jeg syns det er for enkelt å avskrive Mads Larsen & co med “menneskerett å få pult”-argumentet. Diskusjonen dreier seg ikke om hvorvidt sosialkontorene skal utstyre sexløse med kommunal ho på samme måte som skaffer bodstedsløse et kommunalt bo.
Spørsmålet burde være hvorvidt forbudet tjener de formål et straffebud burde tjene, og det er noe helt annet. Mads Larsen ser ut til å mene at forslaget er et forsøk på å mobbe uattraktive menn. Det behøver ikke ha noen karakter av menneskerettighetsbrudd, men det er — dersom Mads Larsen nå skulle ha rett, men det er en annen diskusjon — en dårlig grunn for å kriminalisere og en god grunn til å la være.
(Og for den diskusjonen som burde føres, peker jeg over til Abre.)
…litt sent å komme på banen kanskje, men pytt;
Det er mye mer power i den kvinnelige delen av seksualiteten enn i den mannlige. Det begynner å vise seg i endel porno; det tar ikke av før Kvinnene engasjerer seg. Kvinner over hele den ikke-religionsundertrykte delen av verden har i all tid brukt dette både for sin egen og sin families både karriære og overlevelse, hvis nødvendig. Homo Sapiens er ikke den eneste livsform som har gjort det heller; alle dyr aom er smarte nok til å se muligheten benytter selvfølgelig den. Man vil jo leve.
At det foregår på så urettferdige vilkår som man kan se f.eks. her i Norge skyldes skyhøye handelsbarriærer mellom fattige og rike land. Fattige bønder uten mulighet for utdanning og helsevesen men som likevel tvinges inn i en pengebasert økonomi har bare døtrene sine igjen å selge. Det de lager får de ikke eksportert. Kjøper ingen ungene heller kommer noen med rettens kjennelse og tar boligen fra hele storfamilien, slik den hvite mann og kvinne med våpen i hånd tok jorda fra dem før i tiden.
Behold gjerne skarpheten i argumentasjonen din, men se større perspektiver, øk kaliberet og sikt på en av røttene til de mørke sidene ved prostitusjon; at rike, og mer og mer Kvinnestyrte samfunn i Vest nekter å forholde seg til fattige mennesker som ressurser! (hvorfor faen skal de betale tilbake ´gjelda´ først?…)
Videre;
Seksualitet har i årtusener blitt brukt til å styre og bestemme over både enkeltmennesker og folk.
Mektige, farlige og hyklerske religionsforfektere så mulighetene Kvinnelig sjalusi ga dengang som nå, og påførte Kvinner skam for å være seksuelt tigjengelige for penger, og i det hele tatt kåte utenfor ekteskapet eller andre godkjente måter. Istedetfor at Kvinner stod sammen om å beholde definisjonsmakt over sin seksualitet delte de seg i to, hvor den ene parten investerte i å si seg enig med de mektige religionshyklerne så de kunne holde seg inne med dem, og den andre ble “horer”. (slett ikke ett negativt ladet begrep i mine ører)
I generasjoner etterpå har Kvinner fortatt å påføre seg selv og hverandre skam for å være mer eller mindre “horer”, denne gangen ved å insistere på at de er hjelpesløse ofre som ikke vet sitt beste og må hjelpes mot seg selv.
Trist å se med manneøyne, særlig i disse dager, da unge Kvinner i vesten endelig begynner å oppdage hvor mye makt og krefter de faktisk besitter.
Atle