Tatt av stemmen: k.d. lang, Oh My Godess
by Heidi Helene Sveen
Jeg gjentar: Oh My Godess. Jeg var på konsert i
går. Kort oppsummert: Jeg kom ikke umerket fra det.
En tydelig opplagt artist entret scenen foran et svært forventningsfullt publikum på Sentrum Scene i går kveld. Det fullstendig hvite antrekket signaliserer at noe overnaturlig er i ferd med å skje. Konserten åpner med låten ”I dream of spring” fra det nye albumet, ”Watershed”. Hun starter forsiktig, men lovende.
Personlig håper jeg i det stille at hun skal fremføre noen av låtene fra et av mine absolutte favorittalbum ”Hymns of the 49th parallel”. Jeg blir ikke skuffet. Jane Siberrys ”The Valley” og Leonard Cohens ”Halleluja” leveres med en ubetalelig innlevelse og tilstedeværelse. Førstnevnte med feilfrie fløyelsmyke frekvenser, sistnevnte med en dybde og klang som overbeviser med g-krefters styrke. Det hele uten synlige anstrengelser fra Kathryn Dawn, som er hennes døpenavn. Hadde det ikke vært for at jeg satt der paralysert og fullstendig henført, så hadde jeg latt meg irritere over at verden er så åpenbart urettferdig: Hvordan kan det ha seg at mens enkelte blir født med slike fullkomne instrumenter, så må andre nøye seg med noe som til nød duger som mumleverktøy i bursdager og begravelser?
Publikum gir god respons under hele konserten, hvilket jo ikke er så merkelig, all den tid stemningene som serveres fra scenen er både varme og humoristiske. k.d er en av disse artistene som har en karisma av de sjeldne, og jeg gjetter meg til at hun antageligvis for lengst er bortskjemt med lydhøre publikummere, selv om hun skjuler det godt. Hun er nemlig både ydmyk og takknemlig for trampeklappen som bringer henne tilbake på scenen hele to ganger etter konsertens hoveddel, og vi får dermed fem ekstranumre med oss før vi forlater salen. I gjengjeld har k.d. fått et nytt blodfan. Kjæresten min satt ved siden av meg og holdt meg varsomt i hånden hele kvelden. Han skuffet heller ikke.
Her kan du høre k.d. Lang fremføre Leonard Cohens “Bird on a wire”.
De fleste av oss får være lykkelige for at vi har evnen til å lytte og nyte. Publikum er like viktig som utøveren….
Jeg vil ikke gå glipp av flere K.D. Lang konserter.
Skjønner ikke helt at det er mulig å ikke få med seg henne. Men ferien kunne ikke overstyres… Aaahrgh!
Så fint å høre kjæresten ikke skuffet heller =D
EyeeShare: Leit å høre, men sjansen byr seg vel forhåpentligvis igjen!
Kjæresten skuffer aldri, jeg er verdens heldigste
Vanvittig bra. Jeg ble kjent med musikken til KD Lang i -98 da Shadowland kom. Jeg elsket det albumet, men av en eller annen grunn ble det aldri til at jeg fulgte det opp. Og så gir du meg en Youtube-video med henne som igjen får det til å knoppe seg av gåsehud flere år etter at jeg sist hørte den stemmen.
Jeg må bare oppdatere meg litt på den stemmen der ser jeg.