Kjære bloggleser – du er endelig studert
april 9, 2008 av HvaHunSa
Mens enkelte er opptatt av å estimere et tak for antall blogger som er aktive, så er andre igjen helt bombesikre på at blogging som kontaktpunkt mellom leverandør og kunde er helt uinteressant. Og så har vi dem som er betydelig mer optimistiske med hensyn til bloggens fremtidige bruksområde, der andre ikke forstår et kvekk når du sier ”dialog”. Om du lurer på hva blogging egentlig er for noe, kan du gå hit. Her vil du finne ut at du ikke er den eneste som har mistet nattesøvnen over dette underlige fenomenet, og kanskje vil du også finne noen svar som enten dysser deg i søvn, eller gjør deg enda mer forvirret.
Men vi kan jo ikke gi oss her. Det å kun studere bloggere og bloggverktøyet, er jo som å studere bare de prostituerte, og ikke kundene deres (no pun intended). Man står unektelig litt tomhendt tilbake. Så nå har noen gjort noe med det, nå er også bloggens sentralnervesystem studert – nemlig leserne. Yay! Hurra for leserne ![]()
Undersøkelsen er selvsagt en bestilling fra kommersielle aktører med interesser i utviklingen av ulike bloggverktøy, og selv om undersøkelsen nå er offentliggjort, så er det vel sannsynlig at noen av godbitene er holdt tilbake, av konkurransehensyn. Men uansett, jeg har tatt meg den frihet å gjengi noe av innholdet her:
• Leserne har ulike oppfattninger om hva som gjør en blogg til en blogg. Den akademiske definisjonen har en tendens til å beskrive blogger som regelmessig oppdaterte websider med daterte innlegg listet i omvendt kronologisk rekkefølge. Imidlertid var det stor variasjon blant studiens deltakere i spørsmålet om hva som gjør en blogg til en blogg. Noen nevnte tekniske aspekter, som RSS (Really Simple Syndication), feeds og trackbacks, linker, og det sosiale aspektet som inkluderer dialoger og personlig innhold.
• Regelmessig blogglesing blir ofte mer vanepreget enn innholdsorientert. Blogglesing kan utvikle seg til å bli en nettvane i likhet med sjekking av e-post. Enkelte ganger kan lesingens nytteverdi bli mindre viktig, mens selve handlingen – det å lese eller skumlese bloggen for å tilfredsstille en spesifikk rutine, blir det viktigste.
• Tidsaspektet ved bloggposting er ikke i nærheten så relevant for leserne som selve posisjoneringen. Leserne er mer tilbøyelige til å lese siste post først, dersom den står øverst på siden, men er samtidig mindre interessert i hvor gammel posten er. Et stort antall av undersøkelsens deltakere rapporterte at de ikke ble plaget selv om de ikke fikk lest absolutt alle postene/oppdateringene. Denne informasjonen står i kontrast til en utbredt teori som sier at lesere blir stresset av det faktum at de føler trang til å være oppdaterte til enhver tid.
• Blogglesere føler et visst ansvar for å komme med innsiktsfulle innspill (Halleluja! Det stemmer i alle fall bra med min erfaring så langt) Mens tidligere undersøkelser viste at leserne forventet at bloggerne skulle levere regelmessige høykvalitetsposter, viser vår studie at leserne også stilte krav til seg selv om å bidra med relevante og gode kommentarer til gode bloggposter.
Det er i grunnen bare en ting å si: ikke undervurder dine lesere.
Okei da, jeg slenger på et spørsmål sånn helt til slutt: Er det noen lesere her som kjenner seg igjen? Eventuelt ikke?

Jeg vil legge til at hva jeg forventer av en blogg har forandret seg litt etter at jeg ble blogger selv. Før var jeg sjenert leser og fulgte med uten å delta, nå setter jeg veldig pris på et aktivt kommentarfelt hvor man på en måte kan være en del av posten.
Minnie: Jeg leste ikke andre blogger før i fjor våres jeg (med unntak av bloggene til folk jeg kjenner), da hadde jeg blogget en stund, men uten tanke på lesere eller lesertall, eller pinging eller nettverk.
Første gangen jeg kommenterte så var jeg kjempespent på responsen, for jeg visste ikke om en blogg var litt sånn klubbaktig der alle kjente hverandre, eller om det var ønskelig med mye kommentatorer. Iskwew tok godt i mot meg
I dag leser jeg blogger selv om jeg ikke føler for å kommentere i dem, som på Document.no, mens i andre blogger er det det levende kommentarfeltet som trekker meg, og vennligheten til bloggvert.
Første kommentar var skikkelig skummel. Jeg følte meg som en inntrenger, litt som når jentene på barneskolen så gjerne vil leke med de eldre jentene, og de er snille og lar dem gjøre det litt selv om de ikke har helt samme behovet tilbake.
Jeg leser fortsatt blogger jeg ikke kommenterer hos, eller i alle fall ikke så ofte, og de er ikke noe dårligere. Et aktivt kommentarfelt gir bare bloggen noe ekstra synes jeg.
Jeg kjenner meg veldig igjen i dette med at blogglesing kan bli en nettvane, på samme vis som sjekking av e-post. Blogglesing er ganske avhengighetsskapende.
Minnie: Det kjenner jeg meg igjen i. Rart, jeg hadde litt puls rett etter at jeg trykket på “publiser”. Angret litt, sånn med en gang. Jeg var 37 år, og anonym, men allikevel engstelig for noen ord i en blogg.
Enkelte kommentarfelt inneholder mye kunnskap og gode og nyanserende refleksjoner. Det er de beste bloggene, synes jeg.
Flopsy: Og sånne ting er jo helt umulig å forutse, jeg har også gått i fella.
Jeg hadde observert herr Hjorth i aksjon en tid før jeg begynte å blogge, så jeg var på et vis forberedt på noe av det.
Haha, jeg måtte jo bare få meg en blogg jeg, for å skjønne hva det egentlig var som gjorde denne hobbyeen så interessant for ham. Ikke bare bare å sette seg inn i det fra utsida.
Flopsy: Vel, han burde advart deg! Eller kanskje ikke, da hadde vi jo ikke hatt Flopsy. Vi trenger en Flopsy.
Tusen takk for det, HHS! *stolt*
Flopsy: Takk deg selv
Du er jo selve “klokebloggen”. Jeg synes du har en unik klokhet i det du skriver. Og så har du et sånt stort menneskesyn som jeg liker så godt. Det er vel derfra klokheten kommer tenker jeg.
Er ikke blogglesing litt som å lese aviser da? Jeg leser kommentarspaltene i avisene, og så leser jeg blogger.
Iskwew: Nja, blogging handler oftere mer om dialog mellom skribent og leser. Det ser man lite til i avisene.
Yepp - avhengighet - blogglesing og kommentarsjekking er absolutt like vanedannende som e-postsjekking (og der plinget det inn en mail, og jeg må anstrenge meg for ikke å lese den før jeg er har skrevet ferdig her - ha! veldig avslørende).
Og skremmende er det å kommentere for første gang på en blogg, - like skummelt som å gå inn i en gymsal med et gymparti som har holdt på en stund.
Inntrenger er rette ordet.
Og jeg er gammel nok til å være HHS’s mor - og mor til alle andre også - alle som ikke er så unge at jeg kunne være bestemora deres!
Utrygghet og usikkerhet har ikke noe med alder å gjøre.
Tonita: Hehe, kjenner meg veldig godt igjen.Den gymsal-analogien var treffende!
Og jeg kommer snart på besøk forresten, jeg er på jakt etter denne boken av en av de hyggeligste foreleserne jeg noen gang har hatt:
Skoe, Eva & Anna von der Lippe: Personality Development in Adolescence. A cross national and life span perspective, 1998.
Onsdager, formiddag, var det så?
Bra og innsiktsfull sak (og bloggen også forøvrig). Jeg tilhører den gjengen som er “betydelig mer optimistiske med hensyn til bloggens fremtidige bruksområde”, som du så fint sier. Som PR-byrå (i mangel av et bedre ord) så har vi i GCI Communique også en forretningsmessig tilnærming til fenomenet da.
Vi er fortsatt i bloggingens spede barndom her i landet, til og med i forhold til våre naboer i øst, der for eksempel Carl Bildt pøser ut sine egne meninger på sin blogg. Når norske bedrifter får øynene opp for muligheten til å kommunisere direkte med kundene sine, og få tilbakemeldinger umiddelbart, ja da tror jeg vi også må revurdere både bloggebegrepet og stillingstitlene i kommunikasjonsavdelinger rundt omkring. Dette er et spennende felt som vi følger med argusøyne.
Fredrik Johnsen: Det komplimentet kan det hende jeg tar med meg til sengs
Takk.
Jeg synes bloggen deres er spennende, og følger med, i håp om å lære mer om bransjen deres. Kommunikasjon interesserer meg litt over middels, og sånn sett har bloggingen mye å bidra med.
Jeg er like optimistisk som deg/dere!
Første gang jeg kommenterte, hadde jeg drukket litt. Neste gang var lista litt lavere for å si noe, og til slutt tenkte jeg: det er bedre å hoppe enn å krype i det. Nå er jeg plutselig ikke engstelig for å kommentere lenger, men derimot litt mer engstelig for kommentarer i egen blogg. Kjenner jeg får litt puls når jeg har skrevet et innlegg jeg er fornøyd med.
Kjenner meg så absolutt igjen!
Bra post, forresten!
Spesielt det med avhengigheten - har jeg vært borte over lengre tid, blir jeg frustrert over å ikke ha fulgt med på hva som har skjedd på bloggene rundt omkring, og jeg bruker lang, lang tid på å oppdatere meg igjen. Men hittil ser jeg på det som kun en “god” avhengighet
Lill: Hehe, blogging med promille. Det er jeg ganske sikker på at jeg ikke skal prøve, ganske enkelt fordi jeg ikke drikker alkohol i nevneverdig grad. Sist jeg var pussa var 2. juledag, da var jeg heldigvis langt unna en pc.
Jeg blogget i flere år jeg, med maks 2-3 kommentarer på innleggene mine, ofte var det ingen. Men det affekterte meg ikke, jeg hadde ikke noen forventninger til det, og blogget mest for egen del. (Jeg pinget jo heller ikke bloggen, så det var et under at noen i det hele tatt fant frem til meg)
Det er litt sånn ennå, at jeg ikke designer bloggingen min rundt forventninger om kommentarer, desto gledeligere er det da å se at jeg stadig har mange som kommenterer. Det gjør at jeg får tilbake mye av den energien jeg legger i skrivingen, i tillegg til at jeg blir klokere av det.
frikke: Takk! Jeg kjenner meg ikke igjen i det med avhengighet til en bestemt blogg, jeg kan med skam melde at jeg ikke er fast leser av flere en maks 3 blogger, men jeg stikker innom et bredt og sporadisk utvalg (brukte Bloggrevyen til å plukke overskrifter) sånn jevnt over.
Men det kan endre seg nå, siden jeg ikke leser Bloggrevyen lengre, men istedenfor holder meg til blogrollen, der jeg vet det er kvalitet i andre enden. I tillegg besøker jeg selvsagt alltid nye kommentatorers blogger, siden det er en grei måte å bli kjent med nye på. Etterhvert skal jeg gå over til å feede de bloggene jeg liker aller best, hvilket fort kan bli en del
Grunnen til at jeg synes det er skummelt, er ikke fordi jeg skriver for kommentarene som du sier. Det er vel mest fordi jeg aldri har skrevet for et publikum før (annet enn lærerne på skolen for x antall år siden). Jeg prøver å blogge om ting jeg bryr meg om, og om ting som skjer rundt meg. Det må jo innrømmes at jeg er i utprøvingsfasen, så jeg tester ut forskjellige ting.
Jeg har aldri vært noen dagbokskribent, det er jeg for lat til. Det at folk leser er min direkte inspirasjon til å skrive. Derfor har jeg pinget fra første (ca) innlegg, og kommer til å fortsette med det, ellers blir jeg bare lat og gidder ikke å blogge mer.
Men ære være dem som har et voldsomt skriveoverskudd, og som bare renner over av kloke ting å si, skulle ønske jeg var en av dem.
Lill: Du har absolutt et personlig snitt på bloggen din, og du skriver engasjert om temaer som interesserer mange, men som få skriver om like utfyllende som deg, det tror jeg etterhvert vil gi deg mange og trofaste lesere
La oss håpe det.
Jeg skal hvertfall gjøre mitt beste!
Lill: En blogg er det perfekte sted å prøve seg frem når det gjelder skriving. Selv mange av de store som har holdt på lenge prøver seg ofte med små ting som ikke er deres faste stil innimellom.
Vi får jo ikke betalt, så da kan ingen bestemme over oss heller
HHS - tirsdag morgen, 8-10 i første etasje, eller torsdag 12-14 i tredje. Hyggelig om du sier hei om du kommer en av de dagene. Men, - boken du vil ha er det pr dd kun ett ekspl. i Pensumsamlingen i 1., - alle andre utlånt - og da frykter jeg alltid at det siste, ikke utlånte ekspl. egentlig er på avveie. Men, - om nå så er tilfelle, så får vi legge inn en reservering til deg på ett av de andre eksemplarene.
Å kom igjen, HvaHunSa:
Dette er jo det reneste vrøvl. Artikkelen du referer til er basert på 15 intervjuer!
Jesus. Det er en lite tullstudie skrevet av en undergraduate- student og en PhD-student sammen med professen sin på et fjerderangs amerikansk universitet.
Denne greia ville aldri ha blitt publisert noe sted. Det er derfor den ligger der den ligger. Du kan da ikke videreformidle det uten videre?
HaddeDuLestDen?
Lill: Det tviler jeg ikke på
Tonita: Klart jeg stikker innom. Jeg tenker det blir en torsdag
OOTB: Nimmen, du må slutte å ha så mye sitron i teen!
(Lurer på om jeg skal dobbelposte denne artikkelen jeg
)
HHS: Torsdager er hyggelig, - akkurat torsdag 24 april blir det 10-12 i 3.etasje, - deretter farer jeg avgårde til Valencia.
Jeg skal ikke trene på den grusomme gamle sangen,- det er ille nok at den popper opp i hodet på meg helt av seg selv.
Alle andre torsdager 12-14.
Tonita: Torsdag 24. april er jeg på kreta
Valencia, har du vært der før? Håper du får det fint, men vi snakkes nok uansett før den tid!