Ikke mat trollet!

Cyberstalking er et økende problem, og kan ramme både tilfeldig og intensjonelt, jeg anbefaler alle som har en identitet på nettet å lese følgende lenker:

Wikipedia om stalking som fenomen.

Kvinner er mest utsatt, i følge ABCnyheter.

Digme (Håkon) om nettforfølgelse.  Håkon er fagmann og vet hva han snakker om.

Mat ikke trollene! Nettroll er ute etter èn ting, og kun èn ting: oppmerksomhet. Oppmerksomhet er ekvivalent med anerkjennelse for nettrollene, og selv om din oppmerksomhet handler om at du tar avstand, så er det likefullt oppmerksomhet. Nettrollene har èn gud, og den guden heter PR.  Det eneste budet nettrollene har, er som følger : All PR er god PR.

Oppmerksomhet betyr: at du nettopp har matet nettrollet, og nå har det energi nok til å holde på en stund til. Dette er klassisk psykologi, og ikke så avansert heller. Rådene er gode, følg dem.

Om du føler trang til å ta offentlig avstand, husk følgende råd:

- Ikke lenke til nettrollets hjem

- Ikke legge igjen en hilsen i nettrollets hjem

- Ikke nevn nettrollets navn.

Ta gjerne avstand, men ta prinsipiell avstand uten å gi oppmerksomhet til det spesifikke nettrollet du har observert. Lenker, navns nevnelse, visitter og lignende er som mat for trollet. Likeså er  publisering av og svar på kommentarer når trollene har lagt igjen sin hilsen hos deg.  Og du, fornuftsprating er meningsløst på et nettroll.

Trakassering på internett er lovstridig og kan anmeldes til politiet.

Filmene alle bør se

Det er heldigvis skrevet mye i det siste om den profittorienterte sekten  Scientologikirken, dessverre som følge av en tragisk sak. Lurer du på hva disse Scientologene egentlig driver med, er det mye bra å lese her.

Denne filmen er ikke for folk med sarte mager, prøv å se den allikevel. 

 

BBC har laget en liten serie om hvordan Scientologene forfølger sine kritikere. Her kan man se med egne øyne hvordan de trakasserer folk.

 

 

Scientologene bør stoppes, derfor burde alle se disse filmene.

Hvilken rase er du?

Samfunnet generelt ser ut til å være opptatt av dette spørsmålet, med litt ulik vinkling fra de ulike aktørene riktignok. Det interessante er at mange politikere, akademikere, menneskerettighetsforkjempere og humanister ofte tar dette ordet i munn, i et forsøk på å bekjempe diskriminering, altså rasediskriminering. Da er det jo snodig at rasebegrepet ikke er definert. Nå har vi jo alle sammen et forhold til begrepet rase, vil jeg tro. Men hvor bevisst er folk egentlig rundt bruken av dette ordet?

For hva er rase?

Hvor mange tenker nazi-tyskland, jøder og arisk rase? Ikke så mange håper jeg. Men det jeg tror er mer sannsynlig at du tenker, er; hvit, sort og gul, eventuelt rød, for dem som var fan av Sølvpilen (jeg var det).

Å bruke ordet rase for å kategorisere ulike folkegrupper er svært problematisk. En venn av meg mener jeg ser ut som en ”mulatt”. Jeg ble kjempepaff første gangen han sa det. Hva er en mulatt? Er mulatt en egen rase? Hvis moren min er hvit, og faren min er fra Kenya, mens jeg blir født med lys hud og mørkt krøllete hår, hvilken rase er jeg da?

Tenk deg at jeg skulle føde toeggede tvillinger i morgen. Jeg er hvit, og faren er sort. Det ene barnet har lys hud og grå øyne, og er lik meg, og det andre barnet har mørk hud og brune øyne, og er lik sin far. Er barna da av forskjellig rase? Hvis den eneste forskjellen mellom barna er at de har forskjellige gener for hudfarge, og resten av genene er omtrent klin like, er de da av forskjellige raser?

Hvis et barn født av to hvite foreldre har brun hudfarge fordi et gen fra en tidligere generasjon hoppet over noen ledd, hvilken rase er da barnet?

Det å dele inn folk i raser etter utseende er problematisk. Ikke bare med tanke på de problemstillingene jeg reiste ovenfor, men også fordi vi har en tendens til å legge mer i rasebegrepet enn det som hører hjemme der, om det i det hele tatt bør eksistere et rasebegrep. Hadde det vært opp til meg, så hadde ikke dette begrepet hatt en plass i samfunnet vårt andre steder enn i historiebøkene. For om det er fysiske trekk som definerer en rase, hvorfor har vi da ikke rasekategorier for høye folk, for folk med store føtter, for folk med smale skuldre, for folk med mellomrom mellom fortennene?

Hvor hensiktsmessig er det egentlig å dele inn mennesker i slike kategorier? Altså raser? Biologisk forskning viser jo at forskjellen i gener er minimale mellom de ulike etniske gruppene. Det er for ordens skyld noen folkegrupper som er intolerante mot melk. Men skyldes dette en rasemessig forskjell, eller er det en adaptiv egenskap som følge av miljø?

Tror du rasebegrepet inneholder kategorisering basert på signifikante forskjeller i intelligens, karaktertrekk, evner og slikt? Da tar du feil. I den grad det overhode har vært mulig å påvise slike forskjeller, så er de så marginale, at man ikke kan bruke kunnskapen til noe. Sannsynligheten for at forskjellene er større innad i samme gruppe, er betydelig større enn sannsynligheten for forskjeller grupper i mellom.

Så tilbake til mitt åpningsspørsmål: Hvilken rase er du?

Svaret er: Menneskerase. Korreksjon etter en betimelig presisering fra Håkon i kommentarfeltet: Svaret er Menneskearten.

Kjære bloggleser – du er endelig studert

Mens enkelte er opptatt av å estimere et tak for antall blogger som er aktive, så er andre igjen helt bombesikre på at blogging som kontaktpunkt mellom leverandør og kunde er helt uinteressant. Og så har vi dem som er betydelig mer optimistiske med hensyn til bloggens fremtidige bruksområde, der andre ikke forstår et kvekk når du sier ”dialog”. Om du lurer på hva blogging egentlig er for noe, kan du gå hit. Her vil du finne ut at du ikke er den eneste som har mistet nattesøvnen over dette underlige fenomenet, og kanskje vil du også finne noen svar som enten dysser deg i søvn, eller gjør deg enda mer forvirret.

Men vi kan jo ikke gi oss her. Det å kun studere bloggere og bloggverktøyet, er jo som å studere bare de prostituerte, og ikke kundene deres (no pun intended). Man står unektelig litt tomhendt tilbake. Så nå har noen gjort noe med det, nå er også bloggens sentralnervesystem studert – nemlig leserne. Yay! Hurra for leserne
 
Undersøkelsen er selvsagt en bestilling fra kommersielle aktører med interesser i utviklingen av ulike bloggverktøy, og selv om undersøkelsen nå er offentliggjort, så er det vel sannsynlig at noen av godbitene er holdt tilbake, av konkurransehensyn. Men uansett, jeg har tatt meg den frihet å gjengi noe av innholdet her:

• Leserne har ulike oppfattninger om hva som gjør en blogg til en blogg. Den akademiske definisjonen har en tendens til å beskrive blogger som regelmessig oppdaterte websider med daterte innlegg listet i omvendt kronologisk rekkefølge. Imidlertid var det stor variasjon blant studiens deltakere i spørsmålet om hva som gjør en blogg til en blogg. Noen nevnte tekniske aspekter, som RSS (Really Simple Syndication), feeds og trackbacks, linker, og det sosiale aspektet som inkluderer dialoger og personlig innhold.

• Regelmessig blogglesing blir ofte mer vanepreget enn innholdsorientert. Blogglesing kan utvikle seg til å bli en nettvane i likhet med sjekking av e-post. Enkelte ganger kan lesingens nytteverdi bli mindre viktig, mens selve handlingen – det å lese eller skumlese bloggen for å tilfredsstille en spesifikk rutine, blir det viktigste.

• Tidsaspektet ved bloggposting er ikke i nærheten så relevant for leserne som selve posisjoneringen. Leserne er mer tilbøyelige til å lese siste post først, dersom den står øverst på siden, men er samtidig mindre interessert i hvor gammel posten er. Et stort antall av undersøkelsens deltakere rapporterte at de ikke ble plaget selv om de ikke fikk lest absolutt alle postene/oppdateringene. Denne informasjonen står i kontrast til en utbredt teori som sier at lesere blir stresset av det faktum at de føler trang til å være oppdaterte til enhver tid.

• Blogglesere føler et visst ansvar for å komme med innsiktsfulle innspill (Halleluja! Det stemmer i alle fall bra med min erfaring så langt) Mens tidligere undersøkelser viste at leserne forventet at bloggerne skulle levere regelmessige høykvalitetsposter, viser vår studie at leserne også stilte krav til seg selv om å bidra med relevante og gode kommentarer til gode bloggposter.

Det er i grunnen bare en ting å si: ikke undervurder dine lesere.

Okei da, jeg slenger på et spørsmål sånn helt til slutt: Er det noen lesere her som kjenner seg igjen? Eventuelt ikke?

Coca Cola svarer HvaHunSa

Hei og tusen takk for henvendelsen din.
 
Det er et svært viktig tema du tar opp, og selv om dette ikke er en norsk utfordring, men en internasjonal problemstilling, får du likevel herved vår generelle holdning til Kina/Tibet-problematikken.
 
For det første er vi i The Coca-Cola Company dypt bekymret for situasjonen i Tibet. Vi vet at alle involverte håper på en fredelig løsning på problemet.
 
Generelt mener vi at sponsorer ikke skal kommentere politiske situasjoner i individuelle nasjoner, derfor velger vi å ikke ta en aktiv part i den mediestyrte debatten. Men som den lengstværende sponsoren for den Internasjonale Olympiske Komité er vi overbevist om at de Olympiske Leker er en sterk drivkraft for en positiv utvikling i arrangørlandet. Siden 1928 har vi støttet de Olympiske Leker uavhengig av hvor de har vært avholdt, hvor vi har opplevd de kulturelle, økonomiske og sosiale gevinstene de bringer til arrangøren og landet.
 
Vi fortsetter med å støtte fakkelstafetten, som bringer den unike muligheten til å dele de olympiske verdiene samhold, stolthet og inspirasjon til mennesker i hele verden. Også i Kina.
 
La oss sammen håpe på en fredelig og god løsning på problemene du beskriver.
 
Med vennlig hilsen
 
Coca-Cola Norge AS

La meg oversette tåkepraten for dere:

1. Coca Cola er for fred og sånn, men bare internasjonalt, for Norge har jo ikke problemer, Norge er jo ikke en del av det internasjonale må vite, så da trenger vi ikke gjøre noe herfra.

2. Coca Cola er veldig bekymrede over situasjonen. Veldig. De har sjekket med alle de 1.4 milliarder involverte, og kan fortelle oss at samtlige ønsker en fredelig løsning. Ja da så.

3. Sponsorer er i følge Coca Cola i en særskilt stilling der de ikke trenger å forholde seg til spesifikke problemer, av typen individuelle nasjoner (sic). Det betyr at inntil Kina blir en gruppenasjon (sic), så kan de bare ha det så godt med torturen sin og alt det der bekymringsverdige.

4. Coca Cola har kjørt en grundig analyse av de Olympiske Lekers “drivkraft“, og kommet frem til at alle dem som er drevet fra gård og grunn uten kompensasjon, alle dem som sitter fengslet fordi de ytret seg, og alle dem som døde under opptøyene i Tibet, må ta seg sammen og se det positive idet. Dette kan Coca Cola si, fordi de har vært lengst i landet. Ja, når man ikke regner med kineserne selv da.

5. Siden 1928 har Coca Cola gitt fullstendig blaffen i hvilket land eller diktatur de Olympiske Leker er blitt holdt. Og det er de stolte av. Det burde du også være.

6. Coca Cola har gående en fakkelstaffet for å slå et slag for

verdiene samhold, stolthet og inspirasjon til mennesker i hele verden. Også i Kina.

En fakkelstaffett for de riktig gode verdiene dere! Applaus! Da ser vi nok snart en durabelig bedring i Kina. Alle vet jo at kineserne er veldig glad i fakkelstaffetter. Ikke tenk på de døde og undertrykkede, ikke gjør det. Det kan ødelegge for Coca Cola, og virker veldig forstyrrende på dem der de sitter og håper på fred og anstendighet i Kina. Stillhet, nå.