Ikke boikott OL, legg press på IOC via sponsorene!

Kina er et land uendelig langt unna vår virkelighet, både geografisk, og mentalt. Det er veldig menneskelig og fryktelig lett å ikke bry seg om hvordan 1,4 milliarder fremmede mennesker lever sine liv. Dessuten virker det så uoversiktlig og uoverkommelig å skulle forstå hva som egentlig foregår i et land som er så lukket for omverdenen som Kina. Da er det like greit å bruke tiden sin på andre ting.

Kjenner du deg igjen i det jeg skrev over? Da er du alt det kinesiske propagandaministeriet håper på, og litt til. Ministeriets våte drøm er nemlig at verden utenfor den kinesiske grensen slutter å bry seg, de håper at du skal gjøre deg selv blind og døv og handlingslammet for alle overgrepene det kinesiske folket daglig må finne seg i. De vil sågar at du skal tro at svart er hvitt, at slemt er snilt, og at Dalai Lama er ondskapen selv. Bare hør her, hva de vil at du skal tenke:

“Hvert forsøk på å gjøre lekene til en plattform for politiske spørsmål er ifølge Jiang Xiaqyu i den olympiske organisasjonskomiteen, dømt til å mislykkes. Det strider i mot den olympiske ånden, og dessuten kommer aktivister ikke til å lykkes med å vinne gehør fra folk i allmennhet. Derfor er et hvert forsøk dømt til å mislykkes”

Her appellerer representanten for den olympiske organisasjonskomiteen til vanlige menneskelige svakheter, godt kjent innenfor sosialpsykologien:

Ansvarspulverisering (bystander-effect) og handlingslammelse, fordi du tror du tilhører en minoritet og dermed ikke har kraft nok til å endre en majoritet som attpåtil har mye makt.

Begge disse fenomenene lurer deg inn i handlingslammelse, begge disse fenomenene bygger på en feiltolkning du gjør av situasjonen. Jeg skal kort  forklare deg hvorfor.

Ansvarspulverisering er et fenomen som kan beskrives ved eksempelet der en person faller om midt i en trafikkert handlegate; hva gjør du?

Sannsynligvis er din første reaksjon å se deg rundt, er det andre som fikk med seg dette, og har noen tenkt til å gripe inn? Finnes det noen andre her som har mer ansvar enn deg? Det står ti mennesker rundt den bevisstløse personen, og tenker nøyaktig det samme som deg. Alle nøler, alle føler mye mindre ansvar for situasjonen, enn om de var alene. Ansvaret er pulverisert, og mange vegrer seg av ulike grunner for å gripe inn. I mellomtiden kan faktisk den tiden gruppen bruker på å nøle, være avgjørende for om livet til den bevisstløse står til å redde. Hadde du også nølt om du var alene med den bevisstløse? Forskning sier nei.

Kan en minoritet påvirke en majoritet? Mange vil nok tenke at det nesten er umulig. Men det er feil. Det er veldig mulig. Verdenshistorien viser et hav av eksempler på at det er fullt mulig: Mahatma Gandi, Nelson Mandela, Rosa Parks, Dalai Lama, osv. Ingen av disse menneskene var overmennesker. De er/var akkurat som deg og meg, helt vanlige, men med et sterkt ønske om å forandre verden til det bedre.

Det er forsket på hvilke kvaliteter som kan styrke en minoritets påvirkningskraft:

- Konsistens. Forstå at endring vil ta tid, og hold derfor stødig fast om engasjementet.

- Ikke vær dogmatisk. Ydmykhet vil åpne langt flere dører enn arroganse.

- Ha gode argumenter. Skal man endre andre personers virkelighetsbilde, fordrer det at man evner å vekke deres nysgjerrighet og motivasjon.

Nå tror jo ikke jeg at vi som ønsker frihet på vegne av det kinesiske folket er i fåtall. Jeg tror det er millioner av medmennesker der ute som mer enn gjerne støtter opp om aktivistiske tiltak for å frigjøre 1.4 milliarder undertrykte mennesker. Det er bare den falske følelsen av å være kraftløse og i mindretall som hindrer oss i å faktisk gjøre noe.

Så fort påsken er ferdigfeiret, håper jeg alle som leser dette vil hjelpe meg å dra i gang en aksjon for å legge et betimelig press på IOC, sånn at de tar til vettet og bruker den unike posisjonen de nå har til å skape endring for 1.4 milliarder mennesker. Jeg har planer om å gjøre det så enkelt for dere som mulig, enten du er blogger, leser, borgerjournalist eller annet, så heng med, er du snill?