Går IOC i unnlatelsesfella?

De siste dagers opptøyer i Tibet er tegn på en utvikling de Kinesiske myndigheter frykter mest; kritikk og negativ oppmerksomhet fra vestlige land og deltakernasjonene til OL. Det ligger i kortene at for Kina ligger det mye politikk i det å få arrangere et så stort evenement som de olympiske leker. Det gir Kina den kredibiliteten de så sårt trenger, men som de på ingen måte fortjener. Med andre ord: Mye står på spill for Kina det nærmeste halvåret, og opptøyer vil bli slått hardt ned på.

Demonstrasjonene har i følge de Kinesiske myndighetene kostet ”bare” 13 liv (Og sånn for ordens skyld; de kinesiske myndigheter understreker at de ikke ble drept med ”dødelige våpen”, de ble slått i hjel) Men kan vi egentlig stole på det Kinesiske propagandaministeriet? Selvsagt kan vi ikke det. Ministeriet er kjent for å lyve. Tallet er sannsynligvis ikke 13, det er grunn til å tro at det er flere enn det som er drept. Eksiltibetanere i Dharamsala, India, hevder at tallet er 80 drepte. Free Tibet Campaign mener det korrekte tallet er 100 døde. Det faktum at journalister og medier ikke har noen reell mulighet til å sikre seg det korrekte antallet er et stort problem. Det vitner om at noe er veldig råttent i Kina.

I følge Assosiated Press blokkerte de kinesiske myndighetene i går internettbrukerne fra å se YouTube.com. Det er de siste dagene lagt ut en del turistopptak av opptøyene der, og det er grunn til å mistenke propagandaministeriet for å ha et stort behov for at slike bilder ikke sprer seg, og dermed genererer mer uro og flere protester. Det er slikt man har sensur til.

Igjen er det betimelig å påpeke at Kina lovet en forbedring av menneskerettighetene i bytte mot at de ble tildelt OL. Disse bedringene er det vrient å få øye på. Et ørlite skritt kan være at de har lettet litt på ytrings- og pressefriheten. For utenlandske journalister, vel og merke. Det innebærer at de kan reise fritt rundt og intervjue folk uten å søke på forhånd, med unntak av Tibet, der er det streng kontroll og det utøves sterk sensur. Friheten til å reise fritt rundt i Kina og dekke nyheter gjelder ikke for kinesisk presse. Mon tro om det korrekte tallet på antall drepte de siste dagene ville vært kjent om pressefriheten også gjaldt de kinesiske journalistene? Svaret er selvsagt.

Det er nå IOC må stramme den slappe hånda si, og utøve den makten de faktisk har til å tvinge frem en endring i Kina. Gerhard Heiberg kan sitte på norsk fjernsyn så mye han bare vil, og hardnakket påstå at dette ikke er politikk, og at IOC ikke er et politisk organ. Vi er mange som vet at han tar feil, og at han kanskje til og med ytrer seg mot bedre vitende. Det er fremdeles et halvår igjen til Beijing-lekene starter, presset mot Kina vil forhåpentligvis øke for hver uke, og den som har makt til å forsterke presset, men velger å ikke bruke den, begår en stor synd.