Jonas Gahr Støre brukte ikke dop før han var 18 år
mars 4, 2008 av HvaHunSa
Ganske sjokkerende overskrift, ikke sant? ”Hvorfor har jeg ikke lest noe om dette før?”, spør du deg selv. Vel, det er i grunnen et veldig godt spørsmål. Det er i hvert fall ikke fordi det ikke er sant. Avisene skriver stadig ting som ikke er sant, som for eksempel i Aftenposten ”Paven ber farmasøyter nekte å selge abortpiller”, men artikkelen handler egentlig hovedsaklig om angrepiller. Angrepillen er ikke en abortpille.
Jonas Gahr Støre brukte sannsynligvis ikke dop før han var 18 år. Han har så vidt meg bekjent, ikke brukt dop etter at han fylte 18 år heller. Jeg innrømmer det, overskriften var ment å skulle villede deg, og må derfor sees på som en usannhet. En løgn, faktisk.
En annen ganske morsom, men åpenbar usannhet, er påstanden ”jeg lyver aldri”. Når du får servert denne påstanden, så vet du at du har med en løgner å gjøre. Alle mennesker lyver, og vi er også fullstendig klar over at vi gjør det.
Det samme gjelder påstander som ”jeg har ingen fordommer”. Jøje, da er man sannsynligvis både fordomsfull, løgnaktig OG selvfornektende.
En løgn er en påstand eller en ytring som serveres som en sannhet, men som ikke er det. Det som skiller løgnen fra en usannhet, er når den som leverer en påstand, vet at den er usann, og at den villeder den andre parten. Løgn er altså det motsatte av ærlighet.
Usannheter derimot, er ikke det samme som løgner. En usannhet kan leveres i god tro, fordi man er feilinformert. Det motsatte av usannhet, er ikke ærlighet, men sannhet. Er du med?
Det å lyve og fare med usannheter, er helt menneskelig, og veldig hverdagslig. Men det finnes en type løgner vi kan leve med, og en type løgner vi fordømmer sterkt. Løgner som er ment å skade uskyldige andre, eller som har den effekten, er løgner vi ikke aksepterer. Når Bill Clinton ved bruk av retorisk akrobatikk hevder han ikke har hatt sex med Monica Lewinsky, eller Manuela Ramin-Osmundsen holder tilbake informasjon hun vet andre har krav på, da trekker vi det røde kortet, og ber spilleren forlate banen.
De såkalte ”hvite løgnene”, er de fleste av oss oppvokst med, og nærmest oppdratt til å ta i bruk. Når pappa med bekymring i stemmen spør om søndagssteken var for tørr, så tyr de fleste av oss til en hvit løgn, fordi vi ikke vil skuffe den personen som har brukt flere timer av fridagen sin på å lage mat til oss.
Sist gang jeg løy, var for under en time siden på sms. Jeg påstod at jeg ikke har noe imot å kjøre samleieren min (som ikke har sertifikat, men bil), ned til byen senere i ettermiddag. Jeg har noe imot det. Jeg synes det er dritkjedelig og skulle ønske han hadde spurt noen andre. Men siden jeg er oppdratt i et møblert hjem, tok jeg meg selv i nakken, og løy.
Samleieren?
frr: Yup. Han jeg leier leilighet sammen med. Samleieren
Veldig platonisk altså, men veldig nødvendig for min økonomi. Dessuten er han handyman. Reparerer sykkelen min og prepper ski og sånt.
Hadde aldri hørt ordet før. Var det sam-leieren (en som delte husleie), var det en elsker (en man hadde samleie med).
Nei, egentlig bare tull, jeg skjønte HvaHunSa. Noe annet ville være, ja, nettopp: løgn.
frr: Vel, i dette tilfellet er det altså bare aktuelt med den ene varianten, guttungen, som jeg kaller ham, er jo bare valpen.
Du skjønner mer enn jeg liker, noen ganger. Eller, det var en løgn. Jeg liker det, men føler ikke alltid udelt velbehag
Det var ikke så vanskelig, om det siste avsnittet leses i sammenheng.
For det første ville du neppe kalt en elsker en “samleier”, for det andre ville du neppe omtalt en elsker/kjæreste i denne type innlegg, og for det tredje: Du ville ikke likt at en elsker/kjæreste skulle spurt noen andre enn nettopp deg selv.
Så egentlig var det hele helt logisk. Det måtte være en som delte på husleien. Jeg er ikke mer synsk enn som så.
Guttungen? Jeg håper vesle Sambo — eller Amandus dokkemann, for den saks skyld (jada, bare assosier i vei, men det var ikke jeg som begynte, det vil jeg bare ha sagt) — ikke er blant de faste leserne.
Det er forresten veldig godt å se at bloggen er våknet til live igjen.
Hm, hva er sannsynligheten for å ha kommet seg dopfri gjennom Steinerskolen og Berg på 70-tallet? Og hva er nå dop? Vel, siden jeg ikke ble det minste overrasket (hverken av dopreferansen eller påstand) så skal jeg tro deg.
Samleier er et helt kurant ord, og skal da slett ikke ha noen bindestrek som anstand. Om det er sant er en annen sak, for mange utleiere ønsker å forholde seg til én enkelt leietager, og leier du en del av leiligheten videre heter det fremleie. (Men, la oss for all del holde fremlinger utenfor denne diskusjonen. Samleier er mer interessant.)
frr: Du er ikke synsk, men du er jammen meg over gjennomsnittet analytisk, er du ikke?
Jarle: Hehe, han er ikke fast leser av annet enn Jakt & Fiske og kontoutskriften sin. Men hadde han visst at jeg kalte ham guttungen, så hadde han bare ledd. Han er faktisk 30 år. Men for meg: En guttunge.
Bloggen dør aldri, er man hekta, så er man
Håkon: Jøje, har jeg satt i gang doprykter om Jonas nå? Eller er det du som insinuerer vilt her? Hm. Han virker så inni hampen orntli, dessuten kjenner jeg noen som har vært bord-damen hans. Han fremsto visstnok ikke som en festløve, for å si det sånn.
Ikke sant? Jeg også mener at samleier er et kurant ord, mens fremleie er en aktivitet folk bedriver natterstid i helgene, gjerne i tilstand full.
Bare du ikke fremleier samleier’n
Jeg har en mistanke om hva man finner inni hampen, men hvor smart er det å skue hunden på hårene? Jeg syns han ser ut som en luring, men om det er fordi han har noe å skjule eller at han bare er lur vet jeg jo ikke.
Håkon: Hehe, det skal jeg prøve å unngå.
Jeg tror du har rett i en ting, det kan straffe seg å undervurdere Jonas. Han er lurere enn mange, men la oss håpe han ikke er en av dem som er for lur for seg selv. Det har unektelig vært litt for mange av dem det siste året.
Jeg prøvde heller ikke dop før etter fylte 18 år
faktisk ikke før etter fylte 40 år heller. Jeg tenkte jeg skulle prøve: ikke før etter fylte 80 år også 
Jeg har blitt mektig irritert så mange ganger pga villedende overskrifter. Så tenker jeg: tror de virkelig at vi lesere er så dumme så vi går på den hver gang? Faktisk så har jeg sluttet å kjøpe aviser pga den konstante villedende overskriftkampanjen de kjører hele tiden. Det er som å rope ulv! ulv! hver dag.
grøftekanten: Hehe.
De har en fin overskrift i Dagbladet nå “Baby døde etter besøk på legevakten”. Skal vedde på at et stort antall lesere tror de gjorde noe med babyen på legevakten som tok livet av henne. I virkeligheten er det motsatt, de behandlet ikke barnet.
I mine øyne er det stor forskjell, men jeg er kanskje bare pirkete?
Jeg leste faktisk “barnet døde etter null behandling” - men faktum er jo at det er veldig sannsynlig at barnet ble undersøkt.
Det ironiske er jo at slike overskrifter gjør foreldre hysteriske. Resultatet er at alle foreldre maser mer på legevakten, slik at det blir mer arbeidspress og mindre tid til å undersøke de potensielt alvorlige tilfellene nøye. Resultatet blir flere dødsfall.
(man kan selvsagt innvende at slike overskrifter vil resultere i flere ansatte leger med mer tid per pasient, men realiteten er at det alltid vil dø mennesker i Norge. Feil vil skje. Selv om vi hadde fem lege per pasient ville feilbehandlinger og “unødvendige” dødsfall inntre. Kvaliteten blir bedre med mer penger, men aldri perfekt.)
Nicolas: Jo, jeg regner med at barnet ble undersøkt, men tviler på at det ble behandlet? Det kan på grunn av overskriften fort virke som om de behandlet barnet feil, og så døde det som en konsekvens av feilbehandlingen, og det er jo ikke tilfellet, såvidt jeg har forstått. Skiller dere leger på behandling og undersøkelser?
Når det gjelder dødeligheten blant pasienter, og menneskelige feil blant leger, så er det noe vi må leve med, men mange har nok problemer med å akseptere at livet ikke deler ut garantier mot noe. Perfeksjon finnes ganske enkelt ikke på noe plan noe sted.
Min egen far døde på en slik måte som gjør at jeg fremdeles lurer på om han ble feilbehandlet, men siden det å skulle sette seg inn i et såpass krevende fagfelt som medisin tross alt er, attpåtil når man er i sjokk og sorg, er et uoverkommelig fjell å bestige. Jeg fant aldri ut av det.
HvaHunSa: nå er jeg ikke lege, men behandling og undersøkelse er i mine øyne to forskjellige ting. Det ene er å finne ut hva som er årsaken, det andre er å gjøre noe med årsaken.
Og det er jo selvsagt en tragedie når unødvendige dødsfall skjer. Grusomt for de som er involvert. Når det tas opp i pressen - som noe annet enn en rørende historie - så er det fordi man antyder at det burde gjøres grep for å endre på systemet. Og da er det (dessverre, kan man si) egentlig uinteressant med enkeltskjebner. Enkeltskjebnene vil alltid være der, og i spørsmål som “helsevesen versus skole” sier det seg selvsagt at vi må ha begge deler, men i spørsmål som “bedre behandling for Olga versus nye bøker for klasse 5B” blir det mindre tydelig.
Nicolas: Jepp, da har jeg tenkt likt som deg. Og utifra den distinksjonen synes jeg overskriften ble misvisende.
Enkeltskjebenene er viktige, fordi de bidrar til å sette fokus, og kan skape presedens for fremtidige saker. Er nå min mening.
Jeg ville bare si at jeg er personlig ubetalt medlem av den ikke-eksisterende fan-fklubben til Jonas. Bare så det atte.
Han kan ikke gjøre noe galt i mine øyne.
Dop - hva betyr det? Dubble Open Punch? - Ja, hva betyr det da? Men - alvorlig talt. Jeg tror at det ikke var noe stort problem å komme dopfri gjennom skolen den gangen - et pres, ja vel, men ikke noe problem.
(Mor til flere)
Jeg ville bare si at jeg er personlig ubetalt medlem av den ikke-eksisterende fan-fklubben til Jonas. Bare så det atte.
Han kan ikke gjøre noe galt i mine øyne.
Dop - hva betyr det? Dubble Open Punch? - Ja, hva betyr det da? Men - alvorlig talt. Jeg tror at det ikke var noe stort problem å komme dopfri gjennom skolen den gangen - et press, ja vel, men ikke noe problem.
(Mor til flere)
- press -
Jeg kan da stave, - selv om fingrene ikke alltid følger med.