Ytringsfrihet og moral
februar 18, 2008 av HvaHunSa
Les gjerne min leserkommentar i Dagbladet i dag!
I saken om karikaturtegningene har igjen debatten om ytringsfriheten fått en frisk vind i seilene. Eller er den egentlig så frisk?
Hva slags ytringsfrihet skal vi ha? De mest spissede synspunktene peker på at all gradering av ytingsfrihet, herunder enkelte momenter i Personvernloven, Vær Varsom-Plakaten, og kanskje til og med den komatøse blasfemiparagrafen, tilsvarer at vi ikke har ytringsfrihet.
Andre igjen, kanskje majoriteten?, vil hevde at en ytringsfrihet ikke skal være absolutt, både enkeltindivider og utsatte grupper skal ha krav på vern, og i dette ligger det at vårt samfunn ikke er verdinøytralt. Et slikt syn bringer inn moral som et avgjørende navigasjonsinstrument. Men hvem sin moral skal vi rette oss etter?
I den konkrete saken om karikaturstriden må vi skille mellom terroristene og de vanlige muslimene, sier publiseringens motstandere. Vi krenker altså feil folk, fordi terroristene skal, i tillegg til at de er fengslet, ikke ha et så nært forhold til Muhammed som de selv hevder seg å ha.
Hva er grunnlaget for en slik antagelse? Og hvordan skal vi forholde oss til at det nå er så mange av de «vanlige» muslimene som fråder av raseri? Skal vi be om unnskyldning, og love å aldri gjøre det igjen?
Jeg har sett etablerte bloggere som den ene uka forsvarer Staffs uttalelser om pedofili med iver og innlevelse, fordømme de danske avisenes republisering av muhammedkarikaturen den neste uka. Det kan tyde på at selv for erfarne skribenter er det ikke alltid gitt at man evner å holde tunga rett i munnen, selv når ens eget fundament er oppe til debatt.
Skal vi skille snørr fra bart, må vi se forskjellen på krenkelser av individer, herunder uttalelser som kan tas til inntekt for kriminelle handlinger, og satiriske karikaturer av en religiøs figur.
Også i Dagsavisen ser det ut til at det råder en viss forvirring. Anders Heger har dårlig erfaring med å blande bleier og egg. Allikevel legger han egget, rett i bleia. Han berører spørsmålet om ytringsfrihetens moralitet, men uten å avklare hvilken moral han synes skal gjelde. Han spør retorisk om det som en reaksjon på drapstruslene mot Staff burde føre til at uttalelsene hans ble republisert. Heger ser nok helst at vi former et nei i våre hoder. Virkeligheten er en annen. Staffs uttalelser ble republisert. Igjen og igjen.
Heger mener videre at en republisering ikke understreker fornuften i hans demokratiske privilegier. Det finnes det kanskje en viss fornuft i - hvis man tror at republiseringens eneste hensikt var å provosere. Da gjenstår det bare å få en stor gruppe muslimske fundamentalister til å forstå fornuften i ytringsfriheten som et demokratisk prinsipp. Jeg overlater gjerne den jobben til Heger, i visshet om at religionsutøvelse i ikke-demokratiske land handler om alt annet enn fornuft.
I mellomtiden, for la oss innse det, den jobben vil ta tid, så er det ikke umulig at det mest fornuftige er å utøve sin ytringsfrihet.
Dagsavisens redaksjonelle linje ser ut til å være at mens krenkelsen av en gruppe overgrepsutsatte barn er nødvendig fordi Lommemannen har krav på det beste forsvar som tenkes kan, så er krenkelsen av muslimenes gudsbilde Muhammed som et forsvar for ytringsfrihet, ikke nødvendig. I det første eksemplet finner vi ingen forulempede barn som protesterer med frådende raseri, mens vi i det andre eksemplet finner både ildspåsettere, oppviglere og drapstruere. Denne grove forskjellen gjør kanskje vurderingen om hva som er moralsk korrekt ytringsfrihet, og hva som ikke er det, lettere for Dagsavisen? Korriger meg gjerne om jeg tar feil.
Og svar meg gjerne på dette i samme slengen: Når ytringsfriheten trues, hvilke andre måter å forsvare den på har vi, bortsett fra å faktisk bruke den?
Jeg synes du har skrevet en god oppsummering. Du setter fingeren på et veldig viktig spørsmål: hvem sin moral? Det er kanskje her den viktigste debatten ligger. Hva er ens egne verdier, og skal man alltid respektere andres? Hva betyr i såfall det?
Skarpt og godt argumentert.
En liten hake er at jeg fremdeles ikke er overbevist om at karikasturbråket har så mye med ytringsfrihet å gjøre. (I så fall er den gode nyheten at det bare er å ytre seg av hjertens lyst ettersom det ikke gjør noen stor forskjell, men den dårlige nyheten er at selv om vi mot fomodning forstummes vil bråkmakerne finne noe annet å la seg provosere av.)
Spørsmålet om hvem sin moral er antagelig et paradoks? Det er ikke lett å respektere andres verdier dersom andres verdier krenker mine.
Kanskje følgjer eg dårleg med, men i debatten som har vore dei siste dagane, har eg sett få teikn til at ytringsfridommen er truga. Men ein del har rett nok gitt uttrykk for at dei blir lei seg av måten andre bruker sin rett til å ytra seg.
Kvilelaus: Når jeg tenker etter, tror jeg du er den første som så langt har evnet å se den distinksjonen. Jeg merker at jeg ergres over manglende evne til å uttrykke det like lettfattelig.
Tusen takk.
Kvilelaus, jeg tror kanskje du følger dårlig med.
I tillegg tror jeg mange som deltar i denne debatten ikke ønsker eller makter å ta inn over seg at samfunnsutviklingen vi har sett i Europa de siste tiårene har medført en dramatisk økning av vold og trusler generellt, og spesiellt rettet mot mennesker som uttrykker sine meninger offentlig.
Klart det er trist for de på venstresiden at innvandringen har resultert i såpass store problemer - men på ett eller annet tidspunkt er det vel på tide også for venstresiden å ta på alvor de problemene som for de fleste andre virker åpenbare.
Og når i økende grad europeiske politikere, kunstnere osv. blir drept og truet på livet, og mange bloggere er redde for å legge ut tullete bilder av en profet med bombe-turban - ja da har vi problemer.
Å bagatelliserer bort problemene, latterliggjøre de som bekymrer seg, og fokusere på hvor viktig det er å ikke være blasfemisk - er etter min mening en alvorlig feilvurdering som bidrar til at samfunnsutviklingen forsetter i retning av mer vold, trusler og begrensninger av ytringsfriheten.
Anonym: Går du til kriminologien og spør etter utviklingstrekk i moderne tid, er eg redd du blir nøydd til å revurdera inntrykket av at samfunnet blir stadig meir valdeleg. Som misantrop og konsekvent pessimist skulle eg gjerne ha gitt deg rett, men ein ting som har lyktest rimeleg bra i vår del av verda, er faktisk i stor grad å fortrengja vald frå kvardagen. (Diskusjonen om strukturell vald tar eg gjerne, men i ein annan samanheng.)
Jeg liker sammenligningen med Staff saken. Man kan godt ta debatt på om noe som kan krenke en gruppe skal trykkes i media, men da må det samme gjelde alt. Man kan ikke velge bort bare det man får drapstrusler av, heller ikke dem som skriker høyest.
abre: Takker, og dobbelt-takker, det har vært nyttig å lese dine svært gode kommentarer rundtom, du er konge på å eksemplifisere og analysere
Håkon: Jeg har registrert at det hersker tvil om utgangspunktet til republiseringen. Det kan jeg ikke gjøre så mye med, annet enn å ytre min uenighet der det hevdes at den ikke var berettiget
Men takk for pene ord selv om du er uenig, du er en generøs mann.
Kvilelaus: Mener du at drapstrusler og terrortrusler ikke utgjør en fare for ytringsfriheten?
anonym: vi deler nok oppfatning om at enkelte sider ved denne debatten blir bagatellisert.
Minnie: nemlig, for er det slik at det er dem som skriker høyest som kan påberope seg å være mest krenket?
Og hvordan skal vi gradere krenkning?
Krenkninger gjennom frie ytringer ser vi hver eneste dag, vi har bare ikke alle en tradisjon for å hyle opp i protest.
Nå har jeg ikke noe imot protest heller, i form av god argumentasjon, men det blir noe helt annet når man tyr til trusler og vold.
Minnie: portester er bra, trusler er ikke det, det er jeg hjertens enig i.
Kvilelaus, hvis det skulle være noen tvil sikter jeg bla. til følgene når jeg snakker om mer trusler og vold i Europa de siste tiårene:
Kunstnere som blir utsatt for trusler og drept. Forfattere som må leve i skjul pga trusler. Politikere som bor i fengsel (!) for å sikre deres trygghet. Voldelige opptøyer i europeiske byer hvor tusenvis av biler samt bygninger blir brent - politi og brannvesen anngrepet osv. Kvinner som blir truet til omskjæring eller ekteskap mot deres vilje osv. osv.
Vi kan diskutere til vi blir helt utmattet om hvordan og hvorfor, hvem som har skyld i dette osv. Men tingene jeg omtaler vil de fleste som er tilhengere av et sivilisert vestlig samfunn anse for negativt.
Problemene går ikke bort av seg selv ved at vi går rundt grøten, eller ved at vi bagatelliserer.
Hm, det er mulig. Jeg tviler ikke så mye på at det er redaktørenes intensjon å slå et slag for ytringsfriheten. Så veldig stor tror jeg ikke uenigheten vår er.
Jeg har en ubehagelig følelse av at en del av de kreftene vi ser i sving her ville forsøkt å finne andre hendelser som kan brukes til å piske opp stemningen, og skape uro og uroligheter om de ikke hadde hatt noen karikaturer å vise til.
Et litt annet, men veldig konkret spørsmål er hva vi kan gjøre med (eller mot) hotellsjefer uten ryggrad. For min egen del ville jeg ikke hatt det minste mot å bo på samme hotell som en drapstruet karikaturtegner, forfatter eller forsvarsadvokat. Jeg har derimot ingen interesse av å bo på et hotell som drives av reddharer, så navn mottas med takk.
Håkon: Det presenteres tre forklaringer på opptøyene i Danmark, har jeg sett i dagsavisene. Hva som er sannheten får vi nok aldri vite for sikkert, kanskje fordi det er flere sannheter enn èn i dette tilfellet. Uansett, dette er en tricky problemstilling, det er mulig jeg endrer mening i etterpåklokskapens ånd, men sånt er jo vanskelig å ta hensyn til i sanntid.
Håkon: Jøss, det må jeg si. Terroren har altså fungert, det var lei lesning.
Det er slike hendelser vi bør reagere på og protestere mot. Hva publisering av karikaturer angår tror jeg Westergaard har nevnt at tegningen hans har blitt trykket så godt som daglig siden den ble publisert første gang (det forklarer kanskje min holdning i diskusjonen om å publisere karikaturene).
HvaHunSa: Jo, eg er sjølvsagt einig i at trugsmål om drap og terror er ein fare for ytringsfridommen. Men eg er ikkje einig i at ytringsfridommen er “knebla” e.l. i tilfelle der ein person ganske enkelt kallar ytringar barnslege, krenkjande, unødvendige eller umoralske. Dette er også å gjera bruk av ytringsfridommen.
Når dette er sagt, er kan eg også leggja til at eg er einig med deg i at detaljane i lovverket ikkje bør innrettast etter kva enkelte (eller fleirtalet) oppfattar som moralsk og umoralsk. (Sjølv om det naturlegvis vil vera ein samanheng mellom jurisdiksjon og “moral”. Lover er ikkje moralsk nøytrale, men det er ein annan diskusjon. Les f.eks. Political Liberalism av Rawls.) Du har eit viktig poeng: Rett i moralsk forstand er ikkje nødvendigvis det same som rett i juridisk forstand. Dette er eit prinsipp vi må halda på.
anonym: Alle dei konkrete eksempla på vald som du nemner, er eg imot. Eg er usikker på kva du meiner at eg bagatelliserer. I den første meldinga di hevda du at “samfunnsutviklingen vi har sett i Europa de siste tiårene har medført en dramatisk økning av vold og trusler generellt”. Menneska har ein hang til å tru at samfunnet dei sjølve er ein del av, er så mykje meir [set inn eit passande adjektiv] enn alle andre samfunn nokon sinne har vore. Så vidt eg veit, er det ikkje dokumentert at denne delen av verda har opplevd ei auke i vald i seinare tid.
Kvilelaus: Å drepe nokon er ein effektiv måte å avgrense ytringsfridommen deira på.
Kvilelaus, jeg sa vel ikke rett ut at du bagatelliserer. Men, det å styre debatten inn i en akademisk diskusjon om kriminologi/sosiologi synes jeg er en avsporing - og på et sett en form for bagatellisering. Når et økende antall kunstnere blir truet på livet, og kvinner blir lemlestet, tvangsgiftet - eller kastet ut fra balkonger av slektninger fordi de vil gifte seg med en de er forelsket i, er dette problemer uansett hvor mange andre positive ting vi kan se ved samfunnsutviklingen forøvrig.
Personlig har jeg inntrykk av at det er en økende forekomst av trusler og vold generellt i Europa, og også i Norge. Hos oss har voldsforbrytelser med kniv, øks og våpenbruk blitt relativt vanlig, og mange kvinner i Oslo er redde for å gå alene på gaten om kvelden. At mennesker i økende grad trues pga sine ytringer, er slik jeg ser det del av en samlet utvikling, som uansett årsaker og skyldforhold bør tas på alvor.
Som jeg var inne på tidligere har jeg inntrykk av at mange i denne debatten er opptatt av at det vises særskilt varsomhet for å forhindre blasfemiske ytringer som kan såre muslimer. Det er et greit standpunkt, på samme måte som noen kristne kanskje vil argumentere for at deres religion skal gis spesiell beskyttelse mot blasfemi. Jeg er imidlertid overrasket over at så mange bloggere er opptatt av å forhindre blasfemi, fremfor å skrive om andre aspekter ved saken, som tross alt dreier seg om at kunstnere blir truet og drept.
Avil: Dette er eg einig i. Men ei ytring som fordømmer ei anna ytring som f.eks. umoralsk, er ikkje ei krenking/innskrenking (eller “knebling”
av ytringsfridommen til nokon av partane.
anonym: Det var du som brakte inn relevansen av faktum om det generelle valdsnivået i samfunnet. Eg har ikkje inngåande kjennskap til kriminologisk forsking, men at funn som ikkje stemmer med dine inntrykk, skulle vera “bagatellisering”, har eg vanskeleg for å forstå.
(Fenomena i verda har mange sider. Ikkje veit eg kva som er graut og kanel, men ser det heller ikkje som noka oppgåve å utarbeida heile menyen.)
Avil: Dette er eg einig i. Men ei ytring som fordømmer ei anna ytring som f.eks. umoralsk, er ikkje ei krenking/innskrenking (eller “knebling”
av ytringsfridommen til nokon av partane.
anonym: Det var du som brakte inn relevansen av faktum om det generelle valdsnivået i samfunnet. Eg har ikkje inngåande kjennskap til kriminologisk forsking, men at funn som ikkje stemmer med dine inntrykk, skulle vera “bagatellisering”, har eg vanskeleg for å forstå.
(Fenomena i verda har mange sider. Ikkje veit eg kva som er graut og kanel, men ser det heller ikkje som noka oppgåve å utarbeida heile menyen.)
Kvilelaus, vi er kanskje ikke så uenige - vi snakker nok litt forbi hverandre. Det mange måter å måle variasjoner i kriminalitet på, og jeg har som de fleste andre gjort meg opp en oppfatning ut i fra min erfaringshorisont, det jeg har lest osv. Jeg mener ikke du bagatelliserer ved å vise til ting du mener taler imot mine argumenter. Jeg mener imidlertid at mange har en tendens til å bagatellisere, direkte eller indirekte, kriminalitet begått av innvandrere eller personer med innvandrerbakgrunn. Trolig er dette ofte gjort utifra et ønske om å hjelpe og vise forståelse for innvandrere, og det er jo et aktverdig motiv. Mitt poeng er bare at problemene vi snakker om ikke går bort av seg selv ved at vi stilltiende sitter og ser på at ugjerninger blir begått, eller forsvarer ting som kanskje ikke bør forsvares (hvorfor skal man for eksempel kritisere blasfemi mot muslimer, men ikke engasjere seg i blasfemi rettet mot kristne?). Jeg bare stiller spørsmålet som et bidrag til debatten, det er ikke rettet spesiellt til deg Kvilelaus.
Hei, HHS!
Denne meldingen har dessverre absolutt null og niks med innlegget ditt på db.no å gjøre, men det har å gjøre med både ytringsfrihet og moral, så jeg poster det her allikevel.
Har du sett denne:
(Link til stalkerblogg fjernet av bloggeier)
Hva er dette for noen stusselige greier? Jeg fant linken nederst i en leserkommentar på en nettside om “mannfolkprat” og røyking eller noe sånt. (Jeg skummet forresten gjennom den debatten, og støtter deg når det gjelder at det rimelig håpløst av foreldre å røyke hjemme, men det er en digresjon.)
Det er jo mulig du kjenner denne Jan fra Oslo, men hvis ikke, virker det ganske pysete på meg å skrive sånne ting under dekke av en slags anonymitet (vet jeg sitter i glasshus nå, men jeg driver ikke med personsjikane).
På den positive siden er du tydeligvis i ferd med å oppnå stor berømmelse i bloggosfæren. Jeg kommer over referanser til bloggen din overalt i disse tider
Stå på, flinke jente! (Hvem vet, det kan jo hende denne Jan kommer ut for en Doberman Pinscher neste gang ;-))
Anathema: Jepp, har har fått en stalkerblogg. Jeg vet hvem det er også, og han er ikke fra Oslo, og heter heller ikke Jan.
Det er så rart, at erfarne nettbrukere ikke skjønner at man ikke kan blogge anonymt. Man kan blogge under pseudonym, men så lenge man f.eks legger igjen IP overalt, så er man altså ikke sikret anonymitet. Jeg har avslørt en annen stalkerbloggers idenititet før også, så det er absolutt mulig.
Takker for gode ord! Du er en inspirasjon, rett og slett, og en veldig god debattant jeg rekspekterer. Jeg har nok sett deg rundtom
*sukk fra spamfilteret*
Håkon: Beklager, spamfilteret liker deg for godt, rett og slett.
Det hotellet fortjener ingen gjester, men vi kan jo ikke tvinge i slike situasjoner? Men man kan la være å besøke de selv, det ville i alle fall jeg gjort, om det var et alternativ jeg skulle vurdere.
Kvilelaus: Jeg mener jo at om man prøver å sette en norm for når man IKKE skal ytre seg på en bestemt måte, så innebærer den en innskrenkning av ytringsfriheten. Jeg er ikke prinsipielt imot begrensninger per se, men jeg mener at akkurat denne begrensningen jeg her omtaler, ikke er noe jeg selv vil ta til orde for. Men jeg nekter ikke andre å ta til orde for det, det har jeg aldri gjort, jeg støtter bare ikke vurderingen som er gjort.
HHS: Det er bare når jeg kommenterer fra mobiltelefonen.
(I den ene tråden er du forsiktig så du ikke feminiserer meg, og i neste tråden blir kommentarene mine liggende noen timer i viagra før du fisker dem fram. Du er noe for deg selv, du da.
)
Håkon: Aha! Da tror jeg jeg kan få det fikset. Skal gjøre et hederlig forsøk.
Haha, kommentarer i viagra
Det begrepet tror jeg kan bli en schleger.
Jeg tar av meg hatten for deg, HHS!
Det er veldig viktig at vi ikke filer på ytringsfriheten.
Det som bekymrer meg mest er at den vestlige verden generelt velger å forsvare demokratiet med våpen og bomber og ikke med medmenneskelighet, kunnskap, og ja, respekt, og gjerne hevder å ha en gud i ryggen og ikke mennesker.
Jeg tror at det kommende presidentvalget i USA vil få store konsekvenser for hvilken ytringsfrihet vi kan tillate oss i vesten og verden framover. Jeg håper at uansett hvem som blir president etter Bush, så vil det være noen som evner å se mennesker og som jobber for mennesker, og som ser hvilken rolle og hvilket ansvar USA har i verden.
Jeg er helt for at folk skal få si hva de vil og at vi ikke firer på yttringsfrihetskravene. Og likevel vil jeg ha lov til å kritisere det folk sier med en de karikaturene, budskapet man sender vet å trykke dem og budskapet når man trykker det opp på nytt. Enig med Håkon at dette ikke bare handler om yttringsfrihet. De karikaturene er brannfakkel i en konflikt som handler om helt andre ting enn retten til å ytre seg.
For å sette det på spissen går det faktisk an å stille spørsmåøet om det er ytringsfriheten som blir angrepet eller om ytringsfriheten brukes til å skape splid i våre vestlige samfunn samtidig som det skaper uroligheter i andre samfunn.
Det er fristende å sitere Evelyn Beatrice Hall «Jeg misliker hva du sier, men vil forsvare til døden din rett til å si det» og hva som skjer, i det minste på danske hoteller, når drapstrusler gjør problemstillingen mer konkret.
Jeg litt mer sans for følgende Voltaire-sitat:
Det kan virke litt krigerst, men som jeg skrev i forrige runde av karrikatursaken: Ord kan starte krig, og ord kan stoppe krig.
*gremmes over eget slurv med tagging*
Jeg mener karikaturtegningene av Muhammed var en teit provokasjon. Likevel er jeg helt på linje med de som vil forsvare teitingenes rett til å gjøre ytre seg på denne måten.
De som kommer med drapstrusler går ut over det jeg vil forsvare som del av ytringsfriheten. Jeg ser hvorfor de reagerer, og det er forutsigbart at en provokasjon av dette slaget trigger en slik reaksjon, men drapstruslene er uansett blindt fanatiske og uakseptable.
Det gleder meg å se at andre aviser i Danmark støtte så sterkt opp om dette prinsippet. Og det gleder meg at vi her på berget også forstår hva denne konflikten dreier seg om.
God artikkel! Jeg viser den som en av innleggene andre har skrevet som jeg anbefaler, på bloggen min, som du kan se
Hei, HHS! Jeg har ikke fått med meg forrige ukes debatt på iNorden før i dag, så må bare beklage at jeg henger etter igjen, men har lyst til å komme med en støtteerklæring til:
Jeg synes det er trist at et så godt og viktig innlegg som det du skrev om ytringsfrihet og moral(itet), havner i bakgrunnen for en såkalt metadebatt som i høyden kan ansees viktig for et par-tre stykker.
Siden jeg er helt ny i denne Bloggerbyen, får jeg ikke alltid med meg hva som ligger bakenfor de ulike utspillene, bortsett fra å skjønne at “det er noe der”.
Sånn rent bortsett fra det, kan jeg godt tenke meg at det kan føles sårende når dine motstandere til tider synes mer opptatt av person enn av sak.
Da er det flott når du greier å holde deg til saken - og helt riktig, slik jeg kan bedømme det - å trekke seg ut når det ikke fører noen steds hen.
Etter mitt syn har du en viktig stemme, både pga din fornuft og ditt engasjement. Det at du vekker motstand, understreker nettopp at din stemme er viktig.
Ser frem til å lese mange gode innlegg fra deg i fremtiden
(Noen av dem kommer jeg sikkert til å være uenig i og argumentere mot - men da på sak og ikke på person).
Ellers har jeg fått publisert et leserinnlegg i Dagbladet i dag: http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/02/26/528076.html#comments_container#comments - jippi! I motsetning til modige deg, velger jeg da å være anonym, men den originale innlegget finnes også på bloggen min.
Anathema: Takk! Av vektige grunner, så avstår jeg fra å kommentere ytterligere
Men du, for en sabla bra artikkel du har skrevet, grattis!
Takk
“Hei, HHS! Jeg har ikke fått med meg forrige ukes debatt på iNorden før i dag, så må bare beklage at jeg henger etter igjen, men har lyst til å komme med en støtteerklæring”
Jeg har ikke fått noe på trykk i Dagbladet, min skriver gjerne under på det sitatet til Anathema. Et anerkjennende nikk, en klapp på skuldra eller en vennskapelig klem. Uten å vite hva du egentlig har behov for, så kan du for sikkerhets skyld få alt sammen og gi videre det du ikke kan bruke selv.
Nicolas: Tusen takk, det er generøst og modig gjort, jeg har registrert din kommentar et annet sted også.
Jeg tar klemmen jeg
Jeg skriver også under på sitatet til Anathema
no doubt
Lenge siden jeg har vært inne hos deg, og har derfor heller ikke fått med meg debatten på iNorden. Satt og surfet litt på morgenkvisten og fikk hakeslepp. Var innom en blogg jeg ikke har for vane å være innom. Jeg skal ikke innom den mer heller. Ofte kan jeg nok også være uenig i en del av det du skriver, jeg var uenig i høst når det gjaldt den “røykegreia”, men da lot jeg være å kommentere. Jeg synes du har en makaløs stilig måte å ordlegge deg på, men som sagt - jeg er ikke alltid enig. Det jeg vil fram til HHS er at den hatbloggen der borte er det verste jeg har sett. Mer vil jeg ikke si og kommer ikke til å kommentere inne hos henne. Det er ikke slik blogging skal være. Så en form for støtteerklæring til deg er dette også
mvh vibeke
Tankekorset: Nå er det DU som er søt
Vibeke: Hold deg unna slike blogger, langt unna. Selv vurderer jeg om jeg bør leie meg livvakt
Takk for støtte Vibeke, det betyr masse
Ang. “hatbloggen” - jeg mener tvert imot at denne bloggen bør man kommentere.
Personer som tråkker over sosiale grenser, trenger korrektiver. Det er den eneste måten man kan få dem til å reflektere over sine utspill på.
Dessuten bør ingen - ut fra moralske prinsipper - tie når det kommer sånne utspill. “Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv”.
Oppfordrer herved ALLE som leser dette til å gå inn på bloggen det refereres til og ta avstand fra personhets! Verden blir et bedre sted av det.
Må si meg enig med Anathema, det blir for dumt når sjikanøsen får selvbekreftelse ved at to av seks kommentatorer sier “jeg er enig”. Hun mener jo også at halvparten av alle kommentatorene er enig med henne men ikke tør si noe. Det eneste som nytter da er ensidig fordømmelse av den typen formuleringer.
Og med det mener jeg at man bør gjøre klart at man ikke respekterer slikt oppgulp uansett begrunnelse, og uansett om HvaHunSa skulle ha gjort det samme mot henne før. Noe hun later til å ha fått enkelte spredte sjeler (inklusive seg selv?) til å tro. Hvis man ikke påpeker at dette er et generelt prinsipp som gjelder for alle, er jeg redd for at hun uansett vil vende det døve øret til og tro kritikerne bare er våpendragere for Fienden.
Hei min venn
Jeg har ikke fått med meg kontroversene helt, men jeg håper du har det bra oppe i det hele.
Ikke la slike mennesker slukke den lysende flammen i deg. Den verdsettes av mange av oss. (som du kan se)
Peace&love
[...] HvaHunSa - Ytringsfrihet og moral [...]
[...] HvaHunSa - Ytringsfrihet og moral [...]