Kjenner du deg igjen? Søvnvansker er blant de mest utbredte helseplagene i den norske befolkningen, og mange tyr enten til kjerringråd, eller sovetabletter når plagene vedvarer. Ofte er det laber søvnhygiene som forårsaker de mer lettere søvnplagene, som problemer med innsovningsfasen. Noen er født med et såkalt ”sovehjerte”, og opplever få om noen problemer med søvnen, mens andre igjen har periodiske eller vedvarende søvnproblemer omtrent hele livet. Jeg tenkte jeg skulle ta for meg en liten artikkelserie om søvn, og starter her med en liten innføring i søvnens hvordan og hvorfor.
Hvilket behov er det aller viktigste for en menneskekropp å få tilfredsstilt? Er det behovet for vann? Er det mat? Noen som går for søvn og hvile? Feil, feil, feil. Men jeg skjønner det godt om du nikket ivrig ved en eller flere av de alternativene. Årsaken til at de tre alternativene er de mest nærliggende for oss å tenke på, er at disse behovene dukker opp jevnlig, i en evigvarende syklus: Vi blir trøtte, dermed oppstår behovet for søvn, vi blir tørste, dermed oppstår behovet for å drikke, osv. Syklusen er evigvarende, fordi vi aldri kan spise oss mette nok til at det skal vare et helt liv. Dermed er det naturlig at et menneske bruker så mye energi på å tilfredsstille disse behovene, igjen og igjen.
Men tilbake til åpningsspørsmålet: Det mest presserende behov kroppen din har, er behovet for oksygen. Og grunnen til at du ikke tenkte på det tidligere, er fordi vi aldri mangler det. Vi trenger ikke aktivt minne oss selv på at vi skal puste, kroppen husker det for oss, vi trenger ikke planlegge innkjøp eller sette av tid til å puste, luften er rundt oss i rikelige mengder hele tiden. Og en annen ting som skiller behovet for oksygen fra alle andre behov: en akutt mangel ville ført til en lynrask død. Da er det jo litt artig å tenke på hvor selvfølgelig vi tar luften. Kanskje ville en liten kvelningsøvelse føre til at flere tok klimatrusselen på alvor?
Men altså, søvn er en viktig faktor i vår livskvalitet, vi tilbringer faktisk 1/3 av livet vårt i sengen, fortrinnsvis i sovende tilstand. I ca. 30 % av denne tiden drømmer vi. Det finnes pr. i dag ingen fullgod forskning som forklarer hvorfor kroppen trenger søvn, men et par interessante teorier er presentert, og de skal jeg komme tilbake til senere i artikkelserien, nærmere bestemt i del to.
Søvn.
Vi har to typer søvn: Kjernesøvn og ekstrasøvn. Kjernesøvnen er livsviktig for oss, men også ekstrasøvnen er viktig for vår helse og livskvalitet.
Søvnen vår har fire stadier, og tillegg har vi REM-søvnen. I løpet av en normal natt er vi innom de ulike søvnfasene i en syklus med fast rekkefølge på stadiene, og denne syklusen varer normalt ca. 90 minutter. Så begynner du på en ny runde igjen. Fasene er som følger:
1. Denne fasen består av lett søvn, innsovningen starter her. I denne fasen våkner du lett, og ofte vil du ikke selv ha registrert at du har sovet om du blir vekket her. Rykninger i kroppen er vanlig, og drømmer forekommer også.
2. Her er søvnen litt dypere enn i fase en, og kroppen er også mer avslappet, hjerte og puls slår roligere, og drømmer kan også forekomme. Det skal mer til for å vekke oss enn i fase en..
3. Dette er den dype søvnens første fase, såkalt kjernesøvn. Hjernebølgene er store og rolige, Nå er vi ennå vanskeligere å vekke, og drømmer forekommer også her.
4. Den dypeste søvnfasen finner vi i fase fire, her er vi vanskelige å vekke, vi har nedsatt aktivitet i deler av hjernen, og drømmer forekommer også her.
Etter en ca. 20 til 30 minutter i søvnfase fire, snus syklusen, og du går over i fase tre, så til fase to, og til slutt er du tilbake i fase en. Denne syklusen tar som sagt ca. 90 minutter, før vi begynner på nytt igjen.
Men her skjer det noe radikalt med søvnen. Vi får REM-søvn. REM-søvnen er en unik tilstand, der vi får de kjente øyebevegelsene som går raskt fra side til side. Her er hjerneaktiviteten stor, og det forekommer mye drømming. Det området i hjernen som håndterer gjenhenting av synsinntrykk, visual cortex, er svært aktiv, i tillegg til at amygdala har høy aktivitet. I Amygdala styrers vår emosjoner. De som våkner i denne søvnfasen, vil lett kunne huske drømmen. I tillegg til stor hjerneaktivitet i REM-fasen, er det påvist lavere aktivitet i de delene av hjernen som håndterer logikk. Dette kan forklare noe om hvorfor vi enkelte netter har fullstendig ulogiske og surrealistiske drømmer.
En annen merkverdig ting ved REM-søvnen, er at hjernen er tilnærmet våken, mens kroppen vår er fullstendig lammet. Det skjer stadig at folk opplever å være i bevisst tilstand, men uten å kunne bevege seg. Dette har jeg selv opplevd en gang, og det var veldig sært, litt skremmende. I dag ville jeg ikke blitt redd, men det er fordi jeg kjenner til hva som faktisk skjer, og fordi jeg vet at tilstanden er høyst midlertidig.
Selv om kroppen er lammet (paralysert) under REM-søvnen, så er den alt annet enn avslappet, den er snarere spent, vi puster ujevnt og pulsen slår hurtigere.
Ettersom syklusen gjentar seg i løpet av natten, blir fasene i kjernesøvnen kortere og kortere, og vi får mer og mer REM-søvn. Utover morgenkvisten tilbringer vi mest tid i fase to, eller i REM-søvn. Vekkes du i REM-fasen, vil du trolig ha mer eller mindre klare bilder fra noe du har drømt.
Vel, dette var kort om søvn, i neste post skal jeg ta for meg noen teorier som forsøker å forklare årsaker til at vi sover. For selv om det kan virke veldig åpenbart for de fleste at vi sover fordi vi trenger å hvile hjerne og kropp, så har altså forskerne til god å vise til hvorfor det har seg slik.
