Eksklusiv og eksklusiv, jeg er da stadig innom, men jeg pleier ikke å orke å kaste med inn i kommentarfelt hvor det allerede finnes 30-40 kommentarer. Og av en eller annen grunn virker set som om HHS-feeden er litt treig slik at jeg aldri ser postene dine før det er fullt hus.
Men denne gangen rakk jeg å slenge inn en kommentar før skredet kommer:-)
Bildet ser ut som om det er tatt her i Høljebyen faktisk, omtrent slik det så ut før de rusta opp hovedgata.
Hjorthen: Høljebyen, ligger det litt kjærleik i det navnet? Det er veldig hyggelig å ha deg på besøk altså, det må jeg si
Det hender antallet kommentarer blir litt mye for meg også, men jeg liker det, selv når jeg får kjeft. Så har jeg i det minste berørt noe.
Jarle: Skivebom. Bergen, faktisk. Men så skjønner jeg forvekslingen, den visuelle estetikken er ganske lik.
Wah!? Jeg gir min ende over. Dette var pinlig, HHS. Virkelig pinlig. Dette fordrer reorientering, skjønner jeg, for det kan umulig handle om annet enn en eller annen flekk mellom Nøstet og Nordnes-pynten — eller ett eller annet punkt mellom Øvregaten og indre Sandviken (om det nå ikke er knipset uti “Gamle Bergen”, da).
Men igjen: Dette var så flaut at jeg knapt vet hvor jeg skal vende meg.
Nimen, Jarle da, er du ikke plettfri? Nei nå har jeg aldri…
Jeg aner ikke hva gaten heter, men det er oppi lia der, bak Bryggen. Jeg var ledsaget av en lokal guide, og enset ikke stort mere enn ham og enkelte fotografiske motiver
Jo, men det er pinlig, HHS. Bergen er tross alt en liten by, og jeg kommer fra den. Men nå er jeg med. Jeg gjetter et eller annet sted i nærheten av Nikolaikirkealmenningen. Forstandersmauet eller.no. Nesten helt sikkert.
Kjære Jarle: heldigvis rår du ikke over alt, det ville gjort deg til et umenneske for oss andre feilbare. Forstandersmauet, er det et sånt skuldersmalt smug i nedoverbakke?
Just. Veldig nedoverbakke og potensielt skulderskadelig, skjønt det munner ut i en slags allmenning (Nikolaikirke-), som selv befinner seg på skråplanet, så å si.
Jeg var fryktelig betatt av en pikelill i selvsamme smau da jeg var i åtte – niårsalderen eller så, tror jeg at det var.
Fryktelige saker, sånn prepubertal og ubesvart betagelse, kan forsikre. Men jeg er over det nå.
Ikke desto mindre pinlig at en bergenser skråsikkert utbasunerer “Telthusbakken!” om forevigelser fra hjemstavnen, syns du ikke?
Nei, hvet De va… Nåja, og hva ufeilbarligheten, som kom til uttrykk oppi her noensteds, betreffer:
De skulle vel aldri ha registrert avagravataren man for tiden holder seg med? Jau, det er Doctor Strangelove selveste, om bildet synes smått. Jeg er viss på at freudianere uti der kan få seg til å utlede en hel del derav.
Det tror jeg nesten helt sikkert (hvor skråsikkert det enn lyder).
Åh, søtt. En sånn en skal jeg ha når jeg blir gammel
Ja! Tenk, en rosa gåstol, nå i pensjon som blomsterkasse
Lurer på om Hjelpemiddelsentralen vet at det er der den har havnet, den rollatoren de aldri fikk tilbake;-)
Næh! Så eksklusivt et besøk, da, Hjorthen (-:
Ser du hvor det er tatt? Joooa: Trebygninger i asfaltjungel, nedoverbakker, fuktige heller, folk som tar seg til rette…
Eksklusiv og eksklusiv, jeg er da stadig innom, men jeg pleier ikke å orke å kaste med inn i kommentarfelt hvor det allerede finnes 30-40 kommentarer. Og av en eller annen grunn virker set som om HHS-feeden er litt treig slik at jeg aldri ser postene dine før det er fullt hus.
Men denne gangen rakk jeg å slenge inn en kommentar før skredet kommer:-)
Bildet ser ut som om det er tatt her i Høljebyen faktisk, omtrent slik det så ut før de rusta opp hovedgata.
Næh… Telthusbakken, er det ikke? Ok, så er jeg på tynn is nå, men jeg skjønner ikke annet, etter beskrivelsen å dømme.
Fint bilde var det også.
BLINKSKUDD!
Vet du om eieren har vært ute å kjøpt sommerblomstene eller om det er en fast “blomsterinnstallasjon”?
Hjorthen: Høljebyen, ligger det litt kjærleik i det navnet? Det er veldig hyggelig å ha deg på besøk altså, det må jeg si
Det hender antallet kommentarer blir litt mye for meg også, men jeg liker det, selv når jeg får kjeft. Så har jeg i det minste berørt noe.
Jarle: Skivebom. Bergen, faktisk. Men så skjønner jeg forvekslingen, den visuelle estetikken er ganske lik.
Randi: Den formelig BA om å bli fotografert. Jeg tror den har fast rolle som blomsterkasse, artig!
Wah!? Jeg gir min ende over. Dette var pinlig, HHS. Virkelig pinlig. Dette fordrer reorientering, skjønner jeg, for det kan umulig handle om annet enn en eller annen flekk mellom Nøstet og Nordnes-pynten — eller ett eller annet punkt mellom Øvregaten og indre Sandviken (om det nå ikke er knipset uti “Gamle Bergen”, da).
Men igjen: Dette var så flaut at jeg knapt vet hvor jeg skal vende meg.
Nimen, Jarle da, er du ikke plettfri? Nei nå har jeg aldri…
Jeg aner ikke hva gaten heter, men det er oppi lia der, bak Bryggen. Jeg var ledsaget av en lokal guide, og enset ikke stort mere enn ham og enkelte fotografiske motiver
Jo, men det er pinlig, HHS. Bergen er tross alt en liten by, og jeg kommer fra den. Men nå er jeg med. Jeg gjetter et eller annet sted i nærheten av Nikolaikirkealmenningen. Forstandersmauet eller.no. Nesten helt sikkert.
Kjære Jarle: heldigvis rår du ikke over alt, det ville gjort deg til et umenneske for oss andre feilbare. Forstandersmauet, er det et sånt skuldersmalt smug i nedoverbakke?
Just. Veldig nedoverbakke og potensielt skulderskadelig, skjønt det munner ut i en slags allmenning (Nikolaikirke-), som selv befinner seg på skråplanet, så å si.
Jeg var fryktelig betatt av en pikelill i selvsamme smau da jeg var i åtte – niårsalderen eller så, tror jeg at det var.
Fryktelige saker, sånn prepubertal og ubesvart betagelse, kan forsikre. Men jeg er over det nå.
Ikke desto mindre pinlig at en bergenser skråsikkert utbasunerer “Telthusbakken!” om forevigelser fra hjemstavnen, syns du ikke?
Er ikke alle bergensere født skråsikre?
Hva?
Nei, hvet De va… Nåja, og hva ufeilbarligheten, som kom til uttrykk oppi her noensteds, betreffer:
De skulle vel aldri ha registrert avagravataren man for tiden holder seg med? Jau, det er Doctor Strangelove selveste, om bildet synes smått. Jeg er viss på at freudianere uti der kan få seg til å utlede en hel del derav.
Det tror jeg nesten helt sikkert (hvor skråsikkert det enn lyder).