Åh Åh Åh, jeg er begeistret!
by Heidi Helene Sveen
Snakker om. Det er ikke mange dagene siden jeg skrev en post om hvor viktig det er med lærere som har formidlingsevne. Vel. I går var jeg på min første forelesning i Motivasjon og Læring, pedagogisk psykologi. Jeg satt som fjetret i nesten fem timer. Foreleseren er helt fantastisk!
Dette er en stor pedagog. En selvfølge, tenker du sikkert, med tanke på temaet. En som skal lære bort læringsteorier, burde jo være i stand til å sette dem ut i praksis. Høhø, jeg har hatt forelesninger av pedagoger før, og det er langt mellom liv og lære i den leiren der ja, det kan jeg love dere.
Imidlertid skulle denne professoren sette meg på en aldri så liten prøve. Er det noe jeg ikke kan fordra, så er det teoretisk oppgaveløsning på sparket, særlig der man skal oute resultatet sitt for de andre etterpå. Jeg har deltatt på noen slike teambuldings-prosesser før, der oppgavene var av praktisk art, som hvordan sette sammen et legohus når fem deltagere skal bytte på å sette på en kloss, uten å kommunisere underveis, Stig og Stein kjører sånne. De er morsomme. Slike oppgaveløsninger er rene leken.
Men dette var ikke en praktisk en. Dette var en huskeoppgave. En huskeoppgave. Altså pugg på kort tid under press. Bæsj. Jeg er elendig på slikt, fordi jeg stresser meg opp. Og fordi jeg har overbevist meg selv om at jeg har dårlig hukommelse. Men før han ga oss oppgaven, så fikk han hele salen til å holde pusten mens de satt med begge hendene i været (ikke spør), og så slapp han spørsmålet: Hvor mange stemte på Senterpartiet ved siste stortingsvalg? Hoho! Vi lo godt.
Så kom oppgaven. Vi skulle pugge en modell for psykiske læringsprosesser. Den hadde en fastsatt struktur på 19 komponenter, og vi fikk ca tre minutter på oss. Etter de tre minuttene, skulle vi gjengi modellen. Mens jeg ennå hadde latteren i magen, og før jeg rakk å bli stressa, så pugget jeg modellen, og gjenga den med kun 1 feil! Jeg altså! Jippiii! Så mye kan det altså bety for de kognitive evnene, og særlig hukommelsen, at man er avslappet når man skal prestere.
Jeg må se og få gjort noe med den eksamensangsten min. Noen som kjenner en morsom og god terapeut?
Herlig å lese at du er så begeistret og engasjert. Og jeg håper det fortsetter sånn, for sånne fag er morsomme og jeg skulle ønske jeg hadde noen av de.
emelie: jammen, så bli med da vel! Det er plass til deg også
Eller er du slik en arbeidsmaur som må opp om morran?
Jeg leser “Memo” av Øddbjørn By for tiden -(den enkleste veien til bedre hukommelse). Han har mange lure triks for å lære å huske, få pugginga på plass, men kanskje en vitsebok gjør nytten
Den beste *og morsomste* terapeuten er deg selv
)
Det som er viktig er å glede seg over at du vil lykkes, istedet for å være redd for å mislykkes.
Fem timer på én forelesning? Høres ut som Fidel Castro
Randi: Jeg har jo hatt flere forelesninger om hukommelse, så på ett nivå vet jeg jo godt hvordan dette fungerer, noe ganske annet er det å sette det ut i praksis…man må jo konsentrere seg og jobbe kognitivt, slitsomme greier for en som bare vil fyke videre til neste tankerekke;-)
Goodwill: Ja, jo, nei. Skikkelig angst trenger nok noe mer enn “tenkt positivt”. Jeg hadde seriøse problemer med å konsentere meg pga denne helt spesifikke angsten, som forøvrig forsvant som dugg for solen straks jeg var ferdig. Men jeg har jo flere eksamener…
En fem timers engasjerende forelesning er jo helt suverent. Da blir læringskurven så bratt at den nesten slår deg i trynet. Herlig lesning!
Og jeg kjenner selvsagt en veldig morsom og dyktig terapeut, men han er forbeholdt oss feite. Dæven, så godt det føles å si akkurat dét.
Sus: Fem timer ja, man blir ganske gåen etterpå. To timer mandag, Fem timer tirsdag, fem timer onsdag og tre timer torsdag, og i tillegg kommer seminarene og gruppearbeidet. Argh, gruppearbeid…
Mimosa: Helt riktig! Læringskurven var bratt!
Kjenner du til behaviorisme og s-r psykologi? Moderat mengde stimulus gir brattest læringskurve, inntll et visst nivå? Høres sånn ut i alle fall, at du har peiling
Jeg unner dere feite en god terapeut!
Kan du spørre om h*n har en kollega som er god på eksamensangst?
Åh, hvem læreren er har så mye å si for et fag, jeg kan bli så engasjert av en god lærer. Tenkte over det en dag jeg ble spurt hvilke klasser jeg har likt best på skolen, det var et ganske tilfeldig utvalg som hadde mye mer med foreleser og klassemiljø å gjøre enn hvilket fag det var.
Minnie: Ja, og det sier jo noe om det enorme potensialet som ligger i en undervisningssituasjon, tenk bare på hvor mange som logger ut fordi de er demotiverte.
Det jeg lærer på motivasjon og lærings-emnet mistenker jeg at jeg kan bruke til mye…