Ding ding!
Ordstyrer Helge Øgrim: (Kremter) Advokat Staff skal nå tale, og alle tilhørere bes sette seg på sine hender, og i tillegg lukke munnen. Husk: ytringsfriheten gjelder ikke for alle, særlig ikke for de indignerte, og ingen skal være kritiske.
Først skal Staff anføre at saken er kraftig overdimensjonert, herunder oralsex påtvunget barn. Staff, værsågod:
”Disse vil ikke ha tatt skade av det”.
Ordstyrer: Takk, herr Staff. Vi synes imidlertid det fremdeles er altfor mange fordommer mot seksuelle overgrep der ute, kunne du tenke deg å være en motvekt til samfunnets unisone fordømmelse av overgrep? Pressen har dessuten et ansvar for balansert informasjon, så spytt ut!
“Det er ikke slikt gutter reagerer på, men det blir det når politiet gjør det til verdens verste forbrytelser”
Ordstyrer: Dette var over all forventning, Staff! Her fikk vi sannelig plassert skyld også!
(Mens de andre noterer så blekket spruter, reiser representanten for den imaginære avisen Utopia seg)
Utopia: Vi vil ikke trykke uttalelsene!
Ordstyrer: Hva behager? Det er sensur! Dere må gjengi Staffs uttalelser!
Utopia: Men det er jo publiseringstvang? Er ikke pressen fri lengre?
Ordstyrer: Hysj! Hvis ikke Staffs uttalelser blir smurt utover dagspressen med fete krigstyper, så kan det hende at de med avvikende synspunkter på overgrep ikke tør å si noe. Det gjelder særlig forskere.
(En samlet pressesal mumler) Forskere? Hvem er det?
Jeg er enig i at det blir tøvete av Øgrim å si at pressen må gjengi Staffs uttalelser. Det gjør de selvsagt akkurat som de vil, hver især.
For øvrig kjenner jeg meg ikke igjen i det du skriver. Øgrim sier jo ikke at man skal avstå fra å være kritisk til det Staff sier. Tvert imot. Han tar heller ikke til orde for at noen av kritikerne burde vært stoppet eller anmeldt eller noe slikt. Derimot kritiserer han noe av kritikken, og det har han jo rett til å gjøre. Og slik kan vi fortsette med kritikk av kritikk av kritikk, i det uendelige, uten at noe av det har det ringeste å gjøre med sensur eller begrensing av ytringsfriheten.
For såvidt jeg har fått med meg er Staff den eneste i denne saken som er truet med politianmeldelse for sine uttalelser. Han er også den eneste som er oppfordret til selvmord. Han er også den eneste som har fått advarsler fra medlemmer av regjeringen pga. det han har uttalt. Raundalens uthenging av journalistene som “pedofilivennlige” er jo også nokså… spesielt, vil jeg si. Og ymse bloggere har fulgt opp med at Staff burde ha mistet advokatlisensen, fått munnkurv, burde pensjonere seg, osv.
Disse reaksjonene ligner på sensurforsøk, synes jeg, eller i det minste ønske om sensur. Men hvilke “indignerte” er det du sikter til, som du mener ytringsfriheten ikke gjelder for?
Og utenfor messer folkehavet: “Skriv det Staff sier! Vi elsker å bli sjokkert! Vi elsker å ha noen vi kan hate sammen! Og vi vil betale for det!”
Journalistene fra VG gnir seg i hendene.
Staff går hjem og sovner med en gang han legger hodet på puten.
I en celle på Ila sitter en forvirret mann og kjenner at livet tar ham igjen.
Abre: Jeg synes jo ikke han er særlig kritisk selv. Han omtaler Staffs uttalelser som om de skulle være peanuts, so to speak.
Når Øgrim vet at Staff har sagt at tvungen oralsex ikke er skadelig, så blir det for dumt av ham å omtale det som at Staff bare anfører at saken er kraftig overdimensjonert.
Hvis det var Staffs budskap, så kunne han vel bare si det da? Men nei, han må hevde at overgrep bare er skadelig når to år gamle barn blir voldtatt.
Hvor er pressens kritiske blikk på disse utfallene? Hvor var Øgrim?
Selvsagt blir ikke Staff kneblet. Så oppropene som handler om det er jo nesten bare søte. I hvertfall harmløse.
Staffs uttalelser derimot, er alt annet enn harmløse. Vel, i følge Øgrim så er det jo ikke belagt.
Raundalens kommentar har jeg ikke sett i kontekst, derfor berører jeg heller ikke den.
Jeg synes ikke oppfordringer til selvmord bør forekomme.
Jeg synes heller ikke enkelte av Staffs uttalelser var nødvendige, han kunne fint lagt frem sin sak uten å samtidig å krenke ofrene.
Espen: Det var en beskrivelse jeg kan stille meg bak.
Pressen elsker dette, de kan bare våge å påstå noe annet.
For ordens skyld:
Jeg er selv sterkt kritisk til både innholdet i Staffs ytringer, og måten han ordlegger seg på. Så er det sagt, selv om det bør være helt likegyldig for det vi diskuterer her.
For vurderingen av hva som bare er kritikk og hva som er forsøk på knebling av ytringer kan ikke være avhengig av hva slags ytringer det dreier seg om.
Staff blir nok ikke kneblet, det har du rett i. Likevel greier jeg faktisk ikke se rop på sensur som noe “harmløst”. I en litt større sammenheng tror jeg at slike tendenser (som vi også har sett tidligere) kan være langt mer alvorlig enn både en mediakåt advokat (som uttaler nokså nøyaktig det samme som han har uttalt mange ganger før) og en sensasjonshungrig presse som gjør en unødvendig stor sak av det.
abre: Jeg skjønner det altså, at du ikke støtter ytringene hans.
Det jeg finner problematisk, er det mantraet som synes å råde, om at målet helliger middelet. Staff skal liksom forsvare sin klient med disse ytringene. For meg er det soleklart at han kunnen gjort dette effektivt uten å krenke overgrepsutsatte.
Men nok om det. Dette er en satiresak, satt på spissen.
Referansen til ytringringsfriheten som ikke gjelder alle, er til et samlet pressekorps, og til redaktørerene spesielt. De klister opp den minste lille ikke-nyhet i tabloid stil, samtidig som det pekes på at nå tar det av her, nå må Staff få gjøre jobben sin. Implisitt at kritikken av ham skal stilne. Sånt blir litt parodisk i mine øyne.
Jeg legger merke til på diverse nettesteder og blogger at det er en hel del som nå bruker samme argument som Staff, om at dette ikke handler om overfallsvoldtekter. Så da er det liksom ikke så farlig.
I en så alvorlig problematikk må det være den som slenger ut slike ting, som har bevisbryrden.
At dette ødelegger for mange, er det ingen tvil om. Jeg har i dag lest om flere overgrepsofre som har fått selvmordstanker.
Det er en utrolig kunnskapsløshet ute og går om både overgrep og traumer. Traumet skapes under overgrepet, ikke av at det snakkes om at overgrep kan være skadelig. Tvert imot, så er det betryggende å kjenne til psykiske reaksjoner etter traumer, for da vet man hva det handler om, og slipper å tro at “det er meg det er noe galt med”.
Samtidig er traumatiserte ofte veldig sårbare for å bli retraumatisert av nye krenkelser, noe Staffs utsagn tydeligvis har gjort med flere overgrepsofre, hvorav noen altså ble suicidale.
Det er forunderlig når så mange engasjerer seg i denne debatten, at så mange samtidig ikke syens å mene at det VIKTIGSTE er å støtte ofre.
Overgrepsoffer: Jeg er helt enig med deg, det er mye kunnskapsløshet ute og går, og jeg har sett så mange hårreisende meninger de siste par dager, at jeg får søvnforstyrrelser av det.
Jeg har som du, sett mange folk gjengi Staffs uttalelser som om de var sannheter. Nå ligger de der ute, på internett, til evig tid.
Du behøver slett ikke like Hustler Magazine for å forsvare dommen Larry Flynt vant i ytringsfrihetens navn. Hvis han derimot hadde tapt. Hva ville da blitt det neste?
PS: Trodde du ivret for at det skulle bli skrevet mindre om denne saken nå – men det var kanskje bare borte hos meg det var nok?
Tror du vil kunne ha brukbar kost/nytte/glede av å se denne filmen:
http://www.cinerama.no/html/review/74627898.html
Evt: Se den om igjen.
Fredrik:
Mener du virkelig at kritikk av Staffs pedofilivennlige uttalelser bunner i en smaksdom?
Så det at man fordømmer overgrep handler om at man har en annen smak enn de pedofile?
Du er virkelig ikke sann. Du har ytret så mange snurrige tankerekker i denne saken, at det er nok til å fylle en egen bloggpost.
Det er vel neppe til å bestride at pedofile har en bisarr smak, og at det for dem er en smakssak. Det betyr (for gud vet hvilken gang) selvsagt ikke at vi skal tolerere pedofili – MEN DET ER DET VEL INGEN SOM ARGUMENTERER FOR HER. ER DET VEL?
Fredrik: Ingen her argumenterer for pedofili, alle kan se det, ergo du påpeker det åpenbare.
Slutt å leke misforstått.
Hvorfor svarer du ikke heller på mitt innspill?
Bunner virkelig kritikken av Staff i en smaksdom?
Pedofilidømte går nå hardt ut mot Staff. De mener folk bør bli opplyst om hvor mye skade selv små overgrep påfører et barn: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/lommemannen/artikkel.php?artid=509773
Hvilket viser at dette handler om etikk, og kunnskap og evne til innlevelse i andre mennesker, og ikke er en smakssak.
Overgrepsoffer: Takk for link!
De fleste med vettet i behold skjønner jo at Staff har gått altfor langt. Resten får vi bare synes synd på, de nekter jo uansett å forholde seg til realitetene virker det som.
Jeg biter på agnet.
Selvsagt bunner kritikken av Staff i smak. Eller avsmak, om man må si det slik: det er relativt få saker som vekker mer offentlig vemmelse enn overgrep mot barn. Still Viggo fra Baneheia opp i gapestokk ved siden av landets største seriemorder, og se hvem som får flest steiner mot seg. Still Nesset opp ved siden av den siktede i denne saken, og jeg vedder på samme utfall — selv om ingen dom er falt.
Om en drapsmanns forsvarer anfører barmhjertighetsdrap som formildende omstendighet, vil vi kanskje trekke på skuldrene, kanskje legge til at det er fortsatt drap, kanskje himle med øynene over at hallo, dette er desperat oppspinn. Og vi gjorde vel det sistnevnte da Staff prosederte på at Varg Vikernes drepte i selvforsvar (23 knivstikk, hvorav 21 i rygg eller nakke).
Jo da, “Greven” var hatet, og Staff fikk kjeft da også. Men denne gangen her har han altså etter beste evne prøvd å tone ned handlingene til en klient som er tiltalt for overgrep mot barn, og da startes det fra en nyhetskanal en kampanje for å få ham til å ta livet av seg.
Jeg nekter å tro at dette ikke først og fremst har med avsmak å gjøre. Og ærlig talt, mannen er jo ekkel.
Sus: Nei, selvfølegelig handler det ikke om smak, det handler om graden av moralitet.
Et barmhjertighetsdrap, altså reelle sådane, har helt andre moralske faktorer ved seg enn voldtekt av barn.
HHS: du forutsetter at det er snakk om voldtekt av barn — før dom er avsagt. Forlanger du at tiltaltes forsvarer skal være enig — før dom er avsagt?
Sus: Hæ?
Jeg snakker om at Staff sier tvungen oralsex generelt ikke skader barn.
Og at kritikken av det ikke handler om smak eller om man tenner på barnesex eller vanlig porno, men at det handler om overgrep, som vi jo alle burde ha et slags moralsk forhold til.
Nå snakker vi forbi hverandre tror jeg.
Meget mulig vi gjør, Staff har sagt mye rart og sikkert en god del jeg ikke har følt behov for å lese. Fra Staffs beklagelse
Altså: har noen blitt utsatt for noe “galt” (på Staffsk), så beklager han at han har såret dem. Har noen blitt utsatt for det Staff kaller “lommesex”, så er det peanuts (og han overspringer glatt hvor mange tilfeller det er snakk om).
Mulig Staff har gått lenger, men allerede før det Staff gikk til dette utspillet, så var det altså satt i gang en kampanje for å få ham til å begå selvmord.
Men Staff har selvsagt helt rett i at klienten er forhåndsdømt. “Med god grunn”, vil noen legge til, men han er fortsatt forhåndsdømt, og avisene har snakket om strafferammen på 21 års fengsel. Om Staff vil kommunisere at klienten har ikke begått så alvorlige lovbrudd, så må han få lov til det. Men folk har — korrekt eller ukorrekt — lagt til grunn at overgrepene er i den alvorlige enden av skalaen. Og det ser jeg på som et utslag av smak: det er avskyen som gjør folk ute av stand til å se forskjell på overgrep type x og overgrep type y, og det er avskyen som gjør at folk reagerer når Staff prøver å hevde at det uansett “bare” er snakk om type y — eller når han hevder at politiet og mediene har overdrevet alvorligheten.
Hvis dette var snakk om moralitet, så tror jeg folk ville ha klart å forstå uskyldspresumpsjon like godt eller dårlig som dersom vi hadde hatt å gjøre med en mistenkt verste sorts seriemorder. Men det er mulig jeg tror for godt om folks oppførsel i sistnevnte tilfelle.