For noen er det slik.
by Heidi Helene Sveen
- Er de ikke her lengre?
- Nei, de har flyttet.
- Hvorfor det?
- Det er ikke alt som er liv laga, enkelte ting skal ikke vare.
- Hvordan da?
- Vel, de ble jo slitne med tiden, det var jo veldig mye uvær utenfor veggene, etter hvert presset det seg innenfor også. Det hendte jo til og med at lynet slo ned. Lyn får ting til å smuldre, som du vet. Gå i oppløsning.
- Men kan ikke slikt repareres, vi kan få håndverkere til å ordne opp?
- Det er selvsagt mulig. Men det fantes ingen reparatører i nærheten den gangen. Nå er det for sent, det har gått for lang tid, det er ingen som helt vet lengre hvordan det skal være.
- Men, det er jo det vi har minner til, sånn at vi kan huske fremtiden vår?
- Motet svikter kanskje? Når det går for lang tid mellom hver gang det tilbys næring, så gis det sakte slipp. Man kan vel si at det er på denne måten drømmer blir knust.
“Når det går for lang tid mellom hver gang det tilbys næring, så gis det sakte slipp…”
Skummelt treffende.
Bra. Som alltid. (:
Jøss. Den satt…
Nydelig
[kviskrestemme] Takk for stemme i Tordenbloggen. Eg blir pinleg sjølvopptatt av dette opplegget, og ryk eg ut no vil det vere til mitt eige beste. [/kviskrestemme]
Avil: Det er bare å stålsette seg, for du er ikke ferdig i denne konkurransen helt enda. Når du sitter der bak skrivebordet ditt og skal unne deg litt nesegrus beundring fra fansen, så ligg unna sigarene, de betyr trøbbel.
Det er nesten som aa lese store forfattere jeg ikke skal si navnet paa her – men evnen til aa legge inn masse mening mellom linjene og fortelle flere historier paa en gang behersker du til fulle. Jeg boeyer meg i stoevet!
Vet du hva Alter Ego? Jeg må få adressa di, skal sende konfekt skjønner du
Hva hun sa: for tida er adressen i kofferten. Men det var jo hyggelig at du kom paa besoek:)