For noen er det slik.

- Er de ikke her lengre?
- Nei, de har flyttet.
- Hvorfor det?
- Det er ikke alt som er liv laga, enkelte ting skal ikke vare.
- Hvordan da?
- Vel, de ble jo slitne med tiden, det var jo veldig mye uvær utenfor veggene, etter hvert presset det seg innenfor også. Det hendte jo til og med at lynet slo ned. Lyn får ting til å smuldre, som du vet. Gå i oppløsning.
- Men kan ikke slikt repareres, vi kan få håndverkere til å ordne opp?
- Det er selvsagt mulig. Men det fantes ingen reparatører i nærheten den gangen. Nå er det for sent, det har gått for lang tid, det er ingen som helt vet lengre hvordan det skal være.
- Men, det er jo det vi har minner til, sånn at vi kan huske fremtiden vår?
- Motet svikter kanskje? Når det går for lang tid mellom hver gang det tilbys næring, så gis det sakte slipp. Man kan vel si at det er på denne måten drømmer blir knust.