På forelesningssalen. Mye irritasjon, og nesten sex på tredje rad.
by Heidi Helene Sveen
Der skulle man tro alle satt godt forberedte, årvåkne og fokuserte, ikke sant?
I dag satt de foran meg igjen, klineparet. To knapt kjønnsmodne psykologistudenter som ikke klarer å holde tungene sine fra hverandre. Eller hendene. Det er en del fomling, for å si det sånn. Hvorfor i all verden blir de ikke bare liggende hjemme i senga for å hekke fra seg, sånn at vi andre kjølige og rasjonelle, målbevisste og fokuserte studentene kan få ha innføringen i humanistisk psykologi i fred? I det minste burde de ha vett på å sette seg på bakerste rad. Det er direkte uhøflig å minne meg på at jeg befinner meg i en bølgedal mellom to hormonelle kriser sånn på den måten der.
Det gjør meg ikke mindre irritert akkurat, over de to frekt kjekke medisinstudentene som ler altfor høyt hver gang foreleseren er tørrvittig. Altfor høyt. Altfor kjekke. Og latterlig unge.
Så jeg konser istedenfor litt på han nerden som midt ut i første forelesningstime kom slentrende inn på en ganske så selvfølgelig måte, og dumpet ned ved siden av meg. Han er selvsagt en sånn beinrister. Du vet, sånne som sitter konstant og rister rastløst med det ene beinet, og lager vibrasjoner bortover hele benkeraden. Veldig irriterende. Veldig dustete.
Og det er da jeg får øye på henne igjen. Hun med det voldsomt tuperte håret, og de rosa og hvite klærne. Hun blonde, som alltid slafser tyggis med åpen munn, og som sender sms’er i ett staka kjør. Veldig distraherende. Kommer sikkert til å koste meg en karakter på eksamen. Minst.
Eksamen ja. Nettopp. Oh sweet joy.
Skulle virkelig ønske jeg kjente meg mindre igjen i denne. Men nei.
Heldigvis er hormonene mine helt i orden, og vi har ingen sånne par heller, så litt bedre er tross alt siving sånn sett.
Men konsentrasjon og fokus er en vanskelig dyd. Egentlig burde man hatt forelesninger alene med foreleseren, tenker jeg…
Du mangler en kategori. Han som stiller de helt åpenlyse spørsmålene hver eneste forelesning, som gjør foreleseren usikker, så han må ta en halvtimes utbrodering av noe alle andre kan, slik at foreleseren enten må stresse gjennom resten av det han/hun skal gjennom den forelesningen evt. ikke blir ferdig i det hele tatt…
Arrrgh.
Jeg liker noen av dem som gjør uventede ting under forelesninger, hindrer meg liksom i å sovne. Som hun som alltid begynner å fnise høyt fem minutter etter at management foreleseren har sagt noe morsomt, så han stopper og spør hva hun ler av, og hun repeterer og ler at det var så morsomt.
Mads: Siving? Wot is dat?
Godt forslag, forøvrig. Da velger jeg en privat forelesning med han vi hadde i hukommelse. Enten han, eller han som foreleste om holdninger. Virket som de hadde greie på det de snakket om. *host*
Sigurd: But of course. Det er helt utrolig hvordan noen kan få seg til å spørre om en detalj, som akkurat er blitt forklart av foreleser.
Eller de som egentlig ikke lurer på noe som helst, men som har et voldsomt markeringsbehov, og stadig må stille foreleseren spørsmål om ting som går utenom pensum, litt sånn kompliserte greier, for å vise at jommen er de smarte.
For ikke å snakke om de gjestestudentene som kommer fra andre fakulteter, gjerne det medisinske – og snakker høylytt om hvilken kvasivitenskap psykologi er – tross alt liksom. Medisin er i hvertfall faktavitenskap, dønn sikkert. Der vet vi allt som trengs å vites. Ferdig forsket. Absolutte sannheter. De folka der blir meg noen fine leger tenker jeg: “jasså, så du har vært soldat i Afghanistan sier du, og har sett en kompis bli blåst i lufta sier du, får ikke sove om natten? Høy puls, konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer? Ta deg sammen da gutt, det finnes ikke noe som heter PTSD, se her, ta disse tablettene, og tenkt på noe annet, så går det nok over ser du”
Jada.
Minnie: det hender jo at en og annen forelesning er drepende kjedelig, men da foretrekker jeg dagdrømming om egne ting fremfor en privat demonstrasjon av tungeakrobatikk. Jeg er sikkert gammel og konservativ, jeg innser det
Så finnes det jo de som sitter på forelesning med laptop og som på død og liv skal reinstallere windows eller spille et eller annet spill.
Savner nesten studietiden når jeg leser dette her!
Grattis med nytt design! (JA det for lenge siden jeg har vært innom..)
I den ene historie-klassen min i fjor satt det to studenter på bakerste rad. De spilte nettpoker. Jeg synes det er veldig interessant at enkelte kan tjene 20.000,- på en 3timers historietime…
(evt. tape like mye)
Herreguud, går de to klinerne på universitetet ennå!? Var jo på 80-tallet jeg studerte sammen med dem! Var det jeg visste, de ville aldri få tatt eksamen slik som de holdt på! Nærmere fullbyrdet samleie var det jo knapt mulig å komme, i alle fall ikke med litt klær på…
Og her sitter jeg og leser posten din og føler meg plutselig veldig gammel. Studietiden er så fjern blitt. Selv om jeg så absolutt kjenner meg igjen i kategoriene.
Og Flopsy selv? Bakerste benk-materiale, om å gjøre å se totalt laid-back ut, men likevel få med seg alt. Det var tider det.
emelie: det der med å slepe med seg laptopen på forelensing skjønenr jeg ikke noe av. Før hver forelsning legges det jo ut notater, der er minimalt med greier vi selv har behov for å klore ned. Jåleri jålera. Dessuten irriterer selvfølgelig knastelydene fra tastaturet meg.
Selvisk: savner du eksamen også?
Og takker, jeg trodde nesten du hadde begått den elektroniske død
Sigurd: Ah, disse internett- tider. Hvordan var det i gamle dager? Satt de spillegale studentene med skrapelodd på bakerste rad?
tb: hadde det ikke vært for det åpenbart pubertale utseendet, så skulle det ikke forundre meg om vi snakket om de samme folka, høres i hvertfall sånn ut. Lurer på hvordan de skal klare seg på eksamen, det ligger liksom i kortene at vi snakker seriøs separasjonsangst her.
Flopsy: nå er du bare frekk. Du vet at jeg er eldre enn deg, sant?
Haha, det tenkte jeg ikke på! Sorry!
Men likevel, det nærmer seg faktisk ti år siden mine studiedager tok slutt, og da er det lett for at man føler seg lettere tilårskommen. Selv om man selvsagt er i sin beste alder.
Mulig jeg er blitt veldig snerpete på mine eldre dager her altså, men man KLINER da ikke under en forelesning??!
Men laptop-en kan ingen ta fra meg!! Den kan jeg jo bruke til å google det foreleseren sier, for så å stille på-siden-spørsmål slik at vi får belyst viktige poeng foreleseren ikke har tenkt på…
Flopsy: Hehe, ungdommen i dag ass, slenger med leppa i hytt og vær
Du er på vei til din beste alder, mener du sikkert. Jepp.
serendipitycat: å joda, tydeligvis. Det snodige er jo at i en sal som tar 500 mennesker, så velger de å sette seg der de synes best, hver eneste dag. Tipper de bor hjemme hos mor og far, og derfor har få, om ingen, private arenaer de kan utagere de hormonelle driftene sine. Så da blir hele verden en privat lekeplass. I nød…
Sånn vibrerende beinristing gjør meg nærmest bussyk. Morsomt innlegg!
Karine: Jaggu, godt å høre at det ikke bare er meg som blir uggen av slik beinristing. Det er egentlig mange som holder på med det. Drikker de for mye kaffe, eller er det ett eller annet virus ute og går?
Hehe. Min fetter er en av dem, og han drikker ganske mye kaffe. Kanskje det er noe i det.
hehehe jeg må si at jeg virkelig kjente meg igjen nå! Selv om jeg ikke går på psykologi men på latinamerikanskestudier så finnes de overalt…utrolig irriterende. For min del så prøver jeg ganske hardt å overse dem men det hjelper ikke hehe. Har du forresten hatt noen som sitter ved siden av deg men en gigantisk bærbar pc, som i tillegg til å ta stor plass på de allerede trange benkene, bråker sinnsykt? Og hver gang de åpner et nytt program så bråker pcen litt til bare for å understreke at de faktisk gjør noe? hehe det skal ikke være lett det der nei
karine: Du, kan du ikke spørre ham for meg? Bare si at svaret vil inngå i et snevert og useriøst forskningsopplegg i en enkeltstudents regi. Han vil sikkert forstå
Galithralia: (hvor mange poeng får jeg får å ha stavet det riktig?) Ikke sant! De er mange, og de er umulige å overse.
Og jupp, jeg har en sånn bråkete pc type ved siden av meg ganske ofte. Men det er her i heimen. Min samleier har en antikvarisk laptop han ynder å bruke hver gang jeg ser på et tv-program han ikke liker. Som Hell’s Kitchen f.eks. For en type ass
Akk, HHS, du skulle bare visst hvordan det er å være foreleser og stå overfor dette mangeartede fugleberget i et par timer av gangen.
(Og, nei – jeg skal ikke røpe hva favorittene i personlighetsstudier er, men et av de snåleste tilfellene var en som satt med musikk i øreproppene og leste hva jeg skrev på overheaden samtidig som hun strikket som besatt. Dog, det er vanskelig å toppe han som droppet alle forelesningene og presenterte seg for første gang da han ringte på døra hjemme kl halv elleve kvelden før eksamen…)
Laptop på forelesning? Jeg har en kompis som jobet som nattevakt, og tok opp alle forelesningene på laptopen sin i tilfelle han sovnet i løpet av forelesningene.
Kjekt verktøy, men jeg er enig i at tasting bråker. (Men ikke så mye at vi tilgir klovnen som sitter langt foran i salen og skriver vitser og kommentarer med stor skrift som kan leses flere rader bakover.)
Håkon: Oh, the stories you could have told
Jeg tipper det hadde vært et morsomt manuskript til en bok, samle alle de beste historiene fra forelesere.
Du har jo noen riktig gode her allerede.
Strikking på forelesning? Klining har i det minste en hormonell forklaring, men strikking?
Strikking går på auomatikk, men det blir fint lite notater (om ikke det er noe med rette og vrange, og plagget er beregnet for eksamen
). Musikklytting er derimot et ganske håpløst prosjekt, men det er varmt og godt i auditoriet. Det jeg aldri forså var interessen for å lese håndskriften min (om det ikke var et feltprosjekt på besøk fra et helt annet fakultet da…)
For øvrig var det alltid god underholdning å se på foreleserimitasjoner på diverse studentrevyer. Mest utrolige var en gjeng medisinstudentet (preklinisk) som parodierte hva de hadde lært om pasientsamtaler (dvs sånne enkle grep for å framstå som empastisk tilhører).
Hahaha, nesten godt å lese at det også er diverse irritasjonsmomenter under forelesninger i Norge etter den hakeslepp-opplevelsen jeg hadde på konferanse i Rosario i Argentina. I det minste ble du ikke forstyrret av klistremerkeselgere, kaffegutter og folk som bare måtte traske gjennom alle stolradene for å ta seg en røykepause ut gjennom vinduet – INNE i konferansesalen…
På vei til min beste alder, ja. Det var det jeg mente. Selvsagt var det det. *smisk*
Vel, da sier jeg som fotballtrenerne: hold fokus på kampen, ikke på dommeren, publikum, eller det andre lagets underligheter.
Fokuser, jente, fokuser…
Jeg er en beinrister, har alltid gjort det, og jeg har prøvd å kommer frem til hvorfor jeg gjør det. Tingen er at jeg har en dårlig konsentrasjonsevne, så tankene flyter lett ut. Beinristingen er en måte å hente meg inn igjen på, enten ved at når tankene flyter så tenker jeg på beintakta, noe som går fort over, eller for å forstyrre meg selv slik at jeg kan følge med igjen. Det er også en måte å holde en takt, og dermed kontroll på tida under en evt. eksamen.
Genese: bra metafor, den skal jeg jammen hente frem ved neste anledning!
Jeg sliter litt med fokus ja, skal skjerpe meg nå
Sigurd: Jøss, kanskje jeg skal begynne med beinristing? Du får det til å høres fornuftig ut…
Håkon: Jeg synes du skal skrive ned dette, eventuelt lar du meg intervjue deg, så kan jeg lage en morsom sak de kan trykke i Universitas, istendefor alt det akademiske pjattet de hele tiden lirer ut av seg.
Tiqui: Ååååhåå, jeg hadde ikke overlevd en dag under de forholda der. Røyking ut vinduet? Den som hadde røket ut vinduet ganske fort hadde nok vært meg, fy søren så dritt det lukter av røyk inne.
Flopsy: jepp, du har det beste foran deg
Denne posten likte jeg. Hva synes du om gamle damer som sniker i køen, trege ekspeditører på Rema og folk som ikke har pengene klar når de skal på bussen?
Turkis: Hehe, det fortjener en egen post, der må jeg komme sterkere tilbake siden
Da jeg satt på biblioteket for noen uker siden var det et par som klinte og tafset (og stønnet) RETT foran meg. På halv meters avstand…jøss som jeg rødmet.
HvaHunSa: Siving er en forkortelse for sivilingeniør. Jeg går datateknikk, og særlig den med laptopene kjenner jeg godt til… Skjønner ikke hvor mye bruk man får for en laptop under en matteforelesning, helt ærlig.
Skal visst være et sånt klinepar her i Trondheim også, hører jeg rykter om. På psykologi her og, gitt.
Oi, den posten ble med etternavn og alt. Gidder du moderere det bort, hhs? *søtt smil*
Kan jeg få føye på folk som hvisker akkurat høyt nok til at du med maksimal konsentrasjon får det med deg de sier og dermed ikke får med deg noe av det foreleser sier (fant ikke det nevnt her)? Akkurat det bringer meg fullstendig ut av fatning hver gang.
Ingvild: Jeg skjønner godt at du ble rød i kinnene, det der er omtrent som å havne uforvarende på soverommet til noen som har seg.
Rart det der, hvordan enkelte pådytter oss sin intimitetsfære, mens det vanlige er å holde folk ute fra den.
Siving Mads: klabert, her skal ingen outes
Mitt generelle inntrykk er at psykologistudentene er litt mer utdavendte enn si f.eks. kjemistudentene. Skulle tatt seg ut, om studentene på kjemi sikla kåtskapen sin ned i petriskålene
Kandidat Weinberg: Eksellent poeng, for det der irriterer meg også. Jeg pleier da å sende morske blikk, men hjelper ikke det, så ber jeg folk holde brødsaksa. Noen blir skikkelig sure, men det skiter jeg i , det er tross alt snakk om utdannelsen min. Det overrsaker meg ikke lenger at noen later til å tro at forelesningssal og cafe er en og samme ting.
Klinepar er ille nok, men her borte har de en avansert versjon: Damene som bruker forelesningene til å planlegge bryllup.
Det er jo ikke ukjent i USA (og endel andre land) at folk sender døtrene til college for at de skal finne seg en passende ektemann. Og de som er suksessfulle vil gjerne demonstrere hvor flinke de er til alle som evner å høre på, så det blir snakk om bryllupsplanene overalt. I tillegg er det digre blader fulle av bryllupsklær, bryllupsdekorasjoner, bryllupsråd, og slikt tull. De brettes ut overalt for en visuell demonstrasjon av suksessen.
Jeg er sikker på at psykologer kunne fått noe ut av den oppførselen, men jeg er slett ikke sikker på om jeg vil vite.
Marina: Det er vel så enkelt som du beskriver: for noen er det å gifte seg – bli noens konemor, livets mål. Da er det klart man vil gjøre folk rundt oppmerksomme på suksessen. Nå ser det ut til at den ukulturen har utbredt seg her også, men det handler ikke så mye om bryllup, men om den materielle standarden man har i sine liv.
Menn: mine is bigger than yours
Bridezillas: my wedding is bigger than yours
Og frigjortheten vår er større enn deres, asså. Hilsen tafseparet på biblioteket.
Og, ikkje minst: Han som alltid skal fylle opp vannflaska si (i vasken som er heilt framme, ved sida av tavla) nokre minutt etter pausen er ferdig, medan forelesaren snakkar om viktige ting. Gong på gong. Helst må han gå forbi alle radene i tillegg.
Mads: Slike ting har gjerne med små hull i den sosiale intelligensen å gjøre. Antageligvis har vi alle slike små uvaner, og noen har fler enn andre. Det skulle vært artig å høre med denne vannflaskefyren om hvorfor han mener at akkurat Det tidspunktet er best å fylle flaska på. Bare sånn i all nysgjerrighet.
Så fint at du skriver litt nynorsk her inne. Det er altfor sjelden
[...] Original post by HvaHunSa [...]