Og så gjorde han nettopp det. Nei, det er ikke Esquil, det er Halloween som kom tidlig i år.
Hva skal man si? At man er skuffet? Jo da, jeg er det også. Men det er ikke alt. Jeg studerer tross alt psykologi. Så da begynner man å Undre.
Jeg sier bare; get some anger management. (Clue: første kommentar)
(Full kommentarmoderering er slått på, normale kommentarer vil selvsagt slippe igjennom så fort jeg får lest dem)
Postpost: Det kan bli litt slitsomt med all klikkinga, jeg forstår det, derfor kan jeg opplyse om at denne posten tar for seg den smakløse manipuleringen til haanebloggen “haane”, eller “anger manager” om du vil.
…OG…
Betty
[...] Jeg ser Iskwew og HvaHunSa har satt på moderering for natta, så da tenker jeg det er smart å gjøre her også, og jeg har [...]
Herregud, for et drama!
Jeg satt og skrev oppgave, det ble sent og så skulle jeg bare innom Undre en tur..Så postene, fant den dumme tullebloggen og tenkte “stakkars, skulle det bli så ille med deg!” Blir helt satt ut, jeg. For et lavpanneprosjekt.
*rister oppgitt på hodet*
- mens du kanskje finner frem ICD-10?
Betty: Du er da søt. Men du, skal jeg tolke det som at du også er skuffet?
Victoria: Man kan lure på hva som skjer når dette er nivået man vil blogge på etter så lang tid her inne.
Jeg sitter her med ICD-10 ja, og lurer på om ikke den listen bør forlenges med noe fra denne
Problemet mitt er at det blir så internt. Jeg skjønner ikke av å lese en post hva det går i, følger ikke med i bloggebyen på sånne greier. “Sånne greier” (mobbere) følger jeg ikke med på i mitt aktive liv heller. Men hovedsaken er at jeg gidder ikke å leite opp saken for å forstå hva som skjer her, det er tross alt fritiden min jeg bruker her.
Men uansett så ønsker jeg at poster skal få meg til å skjønne hva det går i, uten at jeg må leite i linker.
God lørdag til deg.
Betty: Jeg tolker det som at du er selektiv med tiden du bruker på nettet, og det er en ypperlig strategi, vi er mange som har noe å lære av deg der. Du summerer egentlig opp min egen konklusjon etter siste ukes herjinger. Man lærer så lenge man lever
Jeg kan dog ikke love at jeg skal slutte å bruke linker, linker man ikke får man ofte etterlysninger, det er mange som vil se kilden til det man skriver om. Men det er klart, man kan jo i tillegg til linkene være tydelig nok i selve posten ang. budskapet.
God helg til deg også, ser deg på TV mandag!
Jeg blogger jo ikke, men henger rundt: Si navn, si hvem det gjelder. Halvkvedede viser er farlige, slike ting må ikke få rom for fortolking, da blir leserne bare sittend eog misstenke og spekulrere. Er det xx? Er det yy?? Eller er det zz som har tilta denne gangen? Så være åpen, si hvem det gjelder. Anonymitet er bra og fint, men aldri når det brukes som dekke for mobbing. Det aspektet ved anonymiteten holder på å ødelegge alle nettfora som meningsfulle arenaer for sosial samhandling. Så ut i sola med det, så sprekker vel trollet også?!
tb: du har et poeng, samtidig så er det ikke viktig hvem det er, men at det er blitt gjort. Og at slitk er mulig å avsløre. Og at det er ufint og ikke akseptabelt å blogge anonymt i den hensikt å bedrive personangrep. Slike bloggere er ikke velkomne rett og slett.
Jeg ikke skjønne noen ting :S
Linker er bra, men liker når posten står for det hele, men jeg ser at du skjønner hva jeg mener.
Ja, nøyaktig 07:38.
God lørdag,
Betty
Virrvarr: Pøh, SÅ kryptiske er ikke postene våre om dette tilfellet av hånblogging. Er de?
Betty: Av og til liker jeg å forvente at leserne skal legge sammen to og to selv, og av og til er det mer ønskelig å være “to the point”. Kommer litt an på.
07:38 er tidlig det, men jeg skal nok klare det
Hmm. Jeg ser jeg har fått treff til bloggen min med utgangspunkt i denne postingen. Vel, jeg håper det bare er fordi jeg står øverst i blogrollen din.
For ordens skyld: Jeg aner ikke verken hva som er bakgrunn for saken, eller hvilken person det er snakk om.
Abre: Jeg tipper de som klarer å tenke på ordet frekvens samtidig som de leser blogrollen min havner i rett blogg. Og det er ikke din selvsagt. Selv om jeg synes du har en knakende god blogg, så er det altså ikke din denne posten omhandler
Denne “personen” har operert under hele tre nick (som vi vet om) de siste ukene, så vi er ikke helt sikre på om personen selv engang vet hvem han er.
Jeg er kjempenysgjerrig!!
maren: Du skriver utrolig godt til så ung å være, bruk energien din på det, dette tullet her går over i historien inne kort tid alikevel
Å blogge med forskjellige identiteter ser jeg ikke problemet med. Å gå undercover for å angripe, derimot, det er ikke ok.
Uavhengig av hvem som er svaret på “rebusen” her, så er det selvsagt ikke ok å bli utsatt for en trasheblogg. Det kan jeg ikke få understreket nok, selv om jeg i likhet med tb også ser potensielle problemer med halvkvedede viser.
Lykke til videre.
Iskwew: Jeg har aldri blogget med et annet nick enn dette jeg, har ikke behov for å være en annen enn HvaHunSa. Det jeg har å si, kan jeg si med samme nick faktisk. Den dagen jeg har noe å si uten at jeg tør å vise nicket mitt, den dagen bør jeg heller holde munn.
Lin: Dette ER problematisk, det har du helt rett i, dessverre.
Å blogge med forskjellige identiteter i samme bloggsfære synes jeg er problematisk. Det betyr ikke at det alltid er ufint, men det er vel ingen tvil om at slitk lett gir grobunn for mistillit og skepsis. Når man kommuniserer anonymt som mange gjør her i bloggsfæren, så er tilliten vi har bloggere i mellom utrolig skjør, samtidig som vi er avhengige av den for å i det hele tatt ha et miljø å snakke om. Jeg mener man i det lengste bør unngå å blogge med mer enn en kjent identitet i samme miljø. Det ironiske er at denne bloggeren har forfektet dette synet selv, men valgte altså alikevel denne måten å blogge på. Hans integritet er nå sterkt svekket som følge av dette.
Når det gjelder måten vi presenterer dette på, så er mye sagt inne hos Iskwew som du vet, jeg vil bare understreke at det ikke finnes noen ideell måte å håndtere slike kjedelige saker på hva jeg vet, har vi oversett noe så kom gjerne med forslag. Dette er jo ikke noe det finnes så mye presedens på, så her føler vi oss frem så godt vi kan.
Utgangspunktet for reaksjonen er uansett det det skal fokuseres på først og fremst, nøyaktig hvem som gjorde dette er underordnet. Det er i alle fall slik vi har tenkt.
Tusen takk
HvaHunSa, jeg er helt enig med deg i at det ikke er OK å blogge med ulik identitet i samme sfære. Jeg liker meg ikke når jeg må lure på hvem det er som ligger bak, og som du sier er tilliten utrolig skjør. Derfor bruker jeg alltid samme nick, uansett.
Det er sant å si skjønnheten ved å blogge umaskert, utilslørt og under fullt navn. Om dere visste hvor befriende det er ikke å måtte engste seg for å plumpe ut med utsagn man ikke går 100 prosent god for, hverken i egne poster eller andres kommentarfelter.
Skjønt for all del; jeg har all respekt for anonym blogging. Jeg tillegger den bare ikke samme vekt.
Teit sagt- men jeg skjønner ikke så mye annet enn at noen har laget en kjip blogg for å skrive stygge ting om deg, Undre og et par andre undercover og at det er hull i hodet.
Jarle: Så er det også yrket ditt. Gi meg en” jobb” som skribent borte hos deg, så skal jeg også flagge min ikke så helt vanlige navnekombinasjon
Spøk til side: Jeg går også 100% god for alt jeg skriver, selv som anonym. Redelighet avhenger ikke av identitet.
Jeg er mest opptatt av innholdet når jeg skal vektlegge skriblerier, men det er klart, det er mer interessant å følge opp noe som er skrevet av personer med kjent identitet, fordi det forplikter i større grad. Så jeg ser poenget ditt.
Jarle, jeg har aldri den angsten likevel – ettersom jeg aldri skriver noe jeg ikke står inne for eller tar ansvar for. Jeg ville ikke skrevet noe annerledes om jeg brukte fullt navn.
Verre er det vel strengt tatt ikke?
Virrvarr: Ja, det var nok et hull i hodet det der
HvaHunSa: Jeg vet at du tar bloggingen så pass alvorlig at du neppe ville ha begått ugjennomtenkte eller uredelige bloggposter, selv under benickelse. Når jeg utviser forsiktighet i fht anonyme blogger, er det kun som generell forholdsregel. Det var ellers pussig at du skulle nevne det.. Det skjer ting med Depesjer (og et par andre nettsteder) om ikke for brått, og skal jeg være helt ærlig, hadde jeg tenkt å spørre om ikke osv. Kan vi ikke komme tilbake til det som snarest?
Bortsett fra det anser jeg egentlig ikke bloggen min som jobb.
Iskew: Det er godt det fins hederlige unntak, og jeg har for lengst plassert deg i kategorien. Samtidig er det vel hevet over all tvil at det for mange er lettere å plumpe ut med et og annet i ly av et kallenavn, som ellers aldri hadde sett dagens lys. Tror du ikke?
Jarle: Åh, nei selvsagt, differendum er ikke jobbprosjektet jeg tenkte på, jeg tenkte på Depesjer, som jo ikke er en blogg. Men du er jo Jarle på Differendum også, jeg overså det i farta, beklager.
Dette gjorde meg nysgjerrig, selvsagt kan vi komme tilbake til det helt plutselig.
Folk som leker seg med flere personligheter online har seriøst for mye fritid og litt for nedsvidde sosiale antenner…
Nå har jeg nå engang enkelte sosiopatiske trekk, men heldigvis for lite tid til å virkelig la dem komme til sin fulle rett på nettet.
Martine: Tar du ikke litt hardt i nå? Sosiopatiske trekk? Er du ikke bare en bitter feminist med manglende sexliv?
Det er litt snålt at så mange blander sammen begrepene anonym og pseudonym. Mange blogger under pseudonym i stedet for sitt virkelige navn. Det er verken nytt eller oppsiktsvekkende å delta i den offentlige debatten under pseudonym. Denne bloggen er et godt eksempel på ryddig bruk av pseudonym.
Noen av pseudonymene i bloggeland er vanskeligere å koble til virkelig identitet enn andre. Vi har forskjellige behov og ønsker om denslags.
Det som kan være litt problematisk er at en del mennesker på nettet tror, helt feilaktig, at de er anomyme og handler deretter. Det temaet er det skrevet en del om, og det kan sikkert skrives mer.
Håkon: det var et viktig poeng, der har jeg slurvet selv. Men ikke mer
Jeg synes plutselig dette temaet ble veldig interessant, har du noen tips til hvor det er skrevet fornuftige ting om dette?
For dem som ikke gjør seg umaken å spore opp pseudonyminnehavernes virkelige identitet, Håkon, og jeg vil tro det gjelder det store gross av oss (også de av oss som normalt skjelner mellom anonymitet og pseudonymanvendelse), forblir pseudonyminnehaveren anonym. Avsløring fordrer i de fleste tilfeller forholdsvis nitid arbeid, nemlig, som i de fleste tilfeller innbefatter ISP-enes delaktighet, noe som, som kjent er forbeholdt påtalemakten — etter forutgående rettskjennelse.
Jeg tror derfor at De trygt kan forvisse Dem om at man ingenlunde sammenblander begrepene. Pseudonymanvenderne er og forblir i de fleste tilfeller anonyme. Jeg ser ikke helt behovet for distinksjonen Deres oppi her.
Jeg blogger så nært anonymt man bare kommer, men forskjellen på min anonymitet som “Undre” og det vi var vitne til er at nicket “Undre” har et hjem og er kjent bloggeridentitet på nett.
Alt jeg legger igjen av ord under nicket “Undre”, og det er det eneste jeg bruker, knyttes av folk til “Undr”e og derfor også til meg. At jeg bruker “Undre” som nick og ikke mitt egentlige navn gjør ikke “Undre” mindre sann. Grunnen til at jeg har valgt å ikke blogge med navn er først og fremst at det er enkelte mennesker fra min historie som jeg ikke ønsker å gi muligheten til å søke meg opp og følge med på hva jeg sier. For det andre er det fordi hvem jeg er alt i alt ikke spiller noen rolle, det som betyr noe er hva jeg sier, mener og gjør under nicket “Undre”.
Å få alle til å blogge med full identitet vil uansett være utopisk fordi hvordan kan du egentlig vite om jeg heter Marianne Hansen eller ikke? Hvem skal stå for den kontrollen?
I forhold til at vi ikke har offentliggjort verken nick eller navn på vedkommende bak Hånebloggen direkte, mener jeg fremdeles at det var den riktige avgjørelsen.
Psst… HvaHunSa, ta en tur bak i dashboardet ditt og still klokka i bloggen din.
Undre: Jeg mener jeg har forsøkt skjønner du, og at det ikke fikk noen virkning. Men så er jeg helt håpløs på teknoting, jeg skal stikke bak og sjekke om jeg får det til alikevel.
Noen tips er oversendt.
Noe som kan være spesielt interessant er forskjellen på de som tror de opptrer anonymt, blir identifisert, og som lærer av dette; og de som tenker at neste gang skal jeg være enda smartere og ikke bli oppdaget.
Denne diskusjonen er i bunn og grunn like gammel som bloggfenomenet selv, Undre, og sikkert gjenstand for subjektive oppfatninger. Det kan helt sikkert, og med en viss rett, argumenteres for at en blog-personae er en identitet god som noen, og at innehaveren dermed ikke er anonym, men en ikke desto mindre sann parallell til sitt eget, gode, sedvanlige og hverdagslige selv.
For meg er det imidlertid ett fett om bloggere kaller seg Nomen nescio (N.N.), som tross alt er en anonymitetsangivelse, eller Gumle Måsegg. Anonymiteten forblir for meg den samme, med den forskjell, naturligvis, at samtlige anonyme, av praktiske årsaker, ikke kan traske omkring med kliss lik benickelse.
Til slutt kan man selvfølgelig også innvende at en blogg-personae med tiden etablerer seg som en identitet, noe som også kan ha mye for seg. I alle høver forblir den virkelige identiteten, hva den mon være, skjult. Med mindre blogg-alter egoet er en sannere versjon av bloggeren enn hans/hennes virkelige jeg. I hvilket fall jeg finner grunn til å utstede bekymringsmeldinger.
Da takker jeg VidUndre for tips om tiden, den er nå presis
Håkon: Takker for tips, jeg skal snoke litt i dette, kan jo hende jeg finner gode eksempler jeg kan flette inn i eksamensbesvarelser i personlighetspsykologi. I tillegg til at jeg forstår bedre hva jeg selv og andre holder på med selvsagt
Når jeg snakker om blogger med forskjellige navn og at det noen ganger kan være forståelig, så tenker jeg vel helst på de som f.eks. ønsker å blogge litt friere om noe av mer sensitiv karakter. Av eksempler som jeg kan komme på der jeg skjønner at noen velger å ha en egen blogg med annet nick er f.eks. om man vil skrive spesielt om ømfindlige tema som rehabilitering etter et rusproblem, fertilitetsproblemer, økonomiske vanskeligheter eller når det er et tema der de føler ekstra ansvar for å beskytte et familiemedlems privatliv. (Utredning av barn, tilværelsen som barn av en alkoholliker og lignende.)
Da synes jeg det er forståelig at noen velger å bruke en atskilt blogg for dette med annet brukernavn og føler meg slett ikke at de opptrer uredelig. Det er jo tross alt stor forskjell på å være anonym av personlige årsaker og å være anonym for å angripe andre.
Lin: Joda, jeg kan følge deg et stykke, men du dekker ikke kommenteringsbiten. Hva skjer tror du, når man begynner å kommentere rundtom med forkjellige nick?
Og dessuten: har man først en blogg med skjult personidentitet, hva er så problemet med å blogge om også sensitive ting sammen med andre hverdagslige greier? Blir disse tingene mindre sensitive eller mindre anonyme om man blogger i en separat blogg?
Jarle, distinksjonen er viktig. Når noen opptrer under pseudonym så kan vi andre gjøre henvendelser og få svar, og dette med en rimelig sikkerhet om at vi forholder oss til samme person over tid. Jeg har ikke tenkt å diskutere hva som skal til for å koble et pseudonym brukt på nett med den virkelige identiteten, i hvert fall ikke tekniske detaljer. Det er kanskje bare dumt av meg å påpeke at du bommer litt på jusen her også, men for all del – det er nær nok.
Undre, du opptrer uansett som et pseudonym. Når du skriver at du blogger så nært anonymt som man bare kommer så betyr vel det at du ønsker å beskytte din virkelige identitet så godt det lar seg gjøre. Undre og undreverset holder i lange baner for meg. Noe annet hadde det vært om du stadig vekk byttet navn.
HHS, det var da så lite.
Her er vi enig, Håkon: Det skulle da også, som jeg alt har nevnt, ha tatt seg ut om vi alle gikk omkring og kalte oss N.N., av alt nevnte, praktiske årsaker. For meg gjør det oss imidlertid ikke mindre anonyme. De ser kanskje den distinksjonen?
For øvrig har De nok rett i anledning det juridiske, uten at jeg riktig begriper hvorfor det skulle være dumt av Dem å nevne (en kverulantinsinuasjon, kanskje?). Så vidt jeg husker, måtte Telenor bite i det sure eplet, da de for en fem-seks år siden insisterte på retten til å holde IP-adressenes innehavere for seg selv, da saken var oppe til Høyesterettsbehandling.
På en måte blir det jo det.
Om en småbarnsmor har en blogg med bilder av familien osv. som de hun også kjenner i RL vet om, så kan det jo være at hun vil ha en separat blogg for ting hun kanskje ikke vil skal kunne knyttes til henne, mannen og bildene av barna. Noen ganger for å beskytte eget privatliv, men også i forhold til å beskytte sine nærmeste sitt privatliv.
En av de bloggene jeg leser er skrevet av en ung småbarnsmor i Suburbia og handler om hennes pillemisbruk, opphold på rehab og veien tilbake til et normalt liv. Hun skriver bok om dette og har derfor valgt å være åpen, men jeg ville ha forstått henne godt dersom hun hadde valgt å ha en egen blogg for det.
Når det gjelder kommentarfelt, så tenker jeg at dersom jeg før valget hadde hatt lyst til å skrive i kommentarfeltet til en av politikerbloggene til lokalpolitikerne i min kommune. Da kunne det godt hende at jeg ikke ønsket å ha en kobling til bloggen som er av mer privat karakter. I tillegg ville det jo også vært ganske avslørende i forhold til bosted etc.
Uansett så mener jeg man skal opptre på en grei måte og ikke misbruke muligheten for å være anonym. Og det er vel først og fremst det dere har reagert på? Dere hadde vel ikke blitt like frustrerte dersom vedkommende i dette tilfellet hadde laget en anonym temablogg om et personlig problem?
Jeg vet ikke riktig om det er meg De svarer nå, Lin, men misforstå meg endelig rett. Jeg innledet oppi lia her med “[...] Skjønt for all del; jeg har all respekt for anonym blogging. Jeg tillegger den bare ikke samme vekt”, med hvilket jeg mener just det. Mange av dem er underholdende, engasjerende eller informative, men jeg vet jo aldri i hvilken grad det som skrives der kan tillegges synderlig betydning.
Uten at jeg egentlig finner det problematisk. Tross alt fins det noe som heter kildekritikk.
Lin: Nå tenkte jeg mer på blogger som min. f.eks, her legger jeg ikke ut bilder av venner og familie, ei heller malende beskrivelser av hytta mi på Tjøme eller en haug informasjon om min omgangskrets irl. Å ha flere enn 1 bloggidentiteter når man blogger på ca. samme “nivå” burde være unødvendig.
I det scenariet du tegner opp, kan jeg se poenget. Men da krever det i det minste at man vet hva man holder på med, og tunga rett i munn. Har man ikke helt grep om sin integritet som blogger kan en slik løsning fort skli ut i noe mindre pent. Det har jeg sett flere tilfeller av, og det sklei helt ut alle gangene. Bloggmiljøet ødelegges om det blir for mye slikt.
Det er misbruket vi vil til livs ja.
Åh, nå fikk jeg bare infamt lyst til å rippe opp i noe i forhold til dette med fullt navn eller ikke.
Vi hadde jo et grelt eksempel i vinter hvor noen (jeg trenger ikke gjøre det søkbart her) hadde plagiert en tekst og lagt den ut som sin egen tekst på ikke bare ett, men to bloggnettsteder. I tillegg var jo innholdet meget meget drøyt.
Det jeg mener å si er at kildekritikk skal man ha uansett, og at noe er skrevet under fullt navn er i mange tilfeller en falsk trygghet.
Jarle: de gangene jeg har skjønt at jeg har betydning, pseudonym eller ikke, er når jeg får mail som forteller at jeg har skrevet noe som har hjulpet noen. For eksempel har jeg skrevet om mitt møte med en psykopat, og den tråden vet jeg har betydd mye for flere enkeltmennesker, som sliter med det samme.
Og det har betydd noe helt uavhengig av om jeg bruker mitt fulle navn.
Muligens har vi ulike oppfatninger av hva det vil si å bety noe, men du må gjerne ytdype hva du mener med “betydning”.
Det er ikke nødvendigvis problematisk å ha flere blogger med forskjellige identiter. Esquils Paco Abel-prosjekt f.eks var et helt legitimt prosjekt. Betegnende nok ble han vel avslørt når han begynte å kommentere her og der både som Esquil og Paco?
Og håne, hetse og stalkerblogger til side så er det kanskje først og fremst kommentering med flere identiteter som er problematisk. All denne ansiktsløse kommunikasjonen vi driver med er basert på tillit, en skjør tillit som HHS sier der oppe et sted, tillit til at dem vi snakker med er dem de sier at de er. Bytting av identiteter er brudd på tillit, og blir det for mye av det så lider hele “samfunnet” vårt av det. Man våger etterhvert ikke stole på folk. Og det har vel vært litt vel mye av den slags i det siste?
Paco Abel er et godt eksempel på et helt legitimt prosjekt, ja.
Det er brudd på tillit å kommentere under flere identiteter. Jeg foretrekker et bloggeliv der jeg ikke trenger å bruke tid på å lure på om det er noen med flere ansikter og ditto tunger rundt og kommenterer i trådene mine. Det blir å leke med mennesker, og jeg liker det ikke.
Og det er patetisk å opprette blogger som håner og hetser.
Jarle:
Det er mulig det er slik du opplever det, men det gjør det ikke til noen allmenn sannhet.
Jeg er redd det vil bli en lang diskusjon om vi skal komme til bunns i dette, og som gjest i kommentarfeltet til HHS har jeg tenkt å begrense meg til å trekke fram en av hovedgrunnene til at jeg er litt pirkete med disse begrepene. En del av dem som blogger under pseudonym har kanskje gjordt seg opp noen tanker om risikoen for og konsekvensene av at deres virkelige identitet blir kjent. Begrepet anonym kan gi et inntrykk av mindre risiko enn det som faktisk er tilfelle. Det blir galt å bare fokusere på at pseudonymets egenskap når den virkelige identitet ikke er kjent.
Hjorthen: Jeg tror jeg skjønner hva salgs type “dobbeltblogging” du mener, uten at jeg har hørt om det Pacoprosjektet før. Det er nok ikke denne slags type blogging jeg mener.
Når har har jo du blitt utsatt for den mest nedrige formen for blogging, og ettersom jeg har forstått ble andre eksponert for manipulerende tilbakeholdelse av identitet i samme prosess. I en sånn situasjon er det viktig at bloggere står sammen og markerer at dette ikke er grei oppførsel, vi vil ikke ha noe av det.
Ja, det har blitt i overkant mye nå i det siste.
iskwew: jeg har også opplevd å kommentere i to forskjellige blogger uten at jeg visste det var samme eier. Det føltes ikke helt bra når jeg oppdaget det. Pussig nok var dette en blogger som også har outet en annen blogger. Der går grensa for meg, det er for meg en falitterklæring som blogger, og noe tillit vil aldri komme herfra.
Håkon: Jeg har gjort nettopp det, vurdert hva jeg risikerer om jeg skulle bli outet f.eks. Svaret er :Ikke mye, men alikevel blogger jeg under pseudonym. (Så du? Pseudonym
)
Jeg må bare få nevne, uten å vikle meg inn i debatten ytterligere, at jeg ser poenget til begge de debatterende herrene angående anonym vs. bloggidentitet. Man kan se det på begge måter rett og slett, uten at det gjør den andre måten mindre sann.
Poenget til Håkon er vet at “anonym” blogging er en illusjon, sporene lager en sti tilbake til eier, ved lovbrudd kan slik informasjon hentes ut, og dessuten har man outingsproblematikken og utro tjenere med tilgang til databaser med innhold som kan misbrukes?
Og Jarle mener vel at en bloggidentitet ikke er mye til identitet utenfor den sfæren den tilhører? Det er jeg i såfall enig i.
Nå ble jo ikke dette noen oppsummering av tråden, men det var dette jeg merket meg med såpass smale øyne jeg har så sent en søndag.
Iskwew: Jeg respekterer Deres oppfatning av problematikken, og gjentar (helt sikkert inntil det kjedsommelige) min innledende passus:
“[…] Skjønt for all del; jeg har all respekt for anonym blogging. Jeg tillegger den bare ikke samme vekt.
Jeg erkjenner, for pokker, anerkjenner behovet for anonymitet i delikate spørsmål, men det gjør meg samtidig reservert.
Håkon: Jeg tror igjen jeg får gjenta det subjektive i min oppfatning. Ellers syns jeg nesten dette begynte å utarte til en slags semantisk orrhaneleik jeg hverken behøver eller føler meg hjemme i. Jeg er en gift mann, som stiller helt utenfor konkurranse, så De kan slappe helt av. Men jeg vil gjerne anføre dette:
Forskjellen på anonymitet og pseudonymitet tør være kjent for de fleste. En naturlig konsekvens av pseudonymitet er imidlertid anonymitet, helt på linje med N.N.-anvendelse i gammel stil. Jeg gjentar, denne gang ad nauseam, at jeg respekterer pseudonymitet, så vel som anonymitet, men innrøm meg nå retten til å betvile absolutt alt skrevet av individer som ikke gir seg til kjenne.
Ellers støtter jeg Deres oppfordring om å holde kommentarfeltene forholdsvis fri for avhandlinger.
Nå vel, språk er makt Jarle, men det får være grenser for trekke opp beskrivelsen av diskusjonen på verbale stylter.
Anonymitet er dessverre ikke noen naturlig konsekvens av pseudonymitet. Forholdet mellom de to kan kanskje enkelt beskrives som å legge alle egg i en kurv, eller som muligheten til å avsløre identiteten med ett enkelt grep.
Din rett til å betvile absolutt alt som er skrevet av individer som ikke gir seg til kjenne virker også noe firkantet. Dersom alle påstander lett kan verifiseres og argumentasjonen er fornuftig, klar og logisk, hva er argumentet for å betvile det?
Iskwew sa: “Og det er patetisk å opprette blogger som håner og hetser.”
Selvfølgelig, men vi har hatt et eksempel på en “stalkerblogg” som faktisk både var morsom og hadde mye for seg også. Nemlig Øyvind Strømmens VamPus-parodi Vommpus Verden. Den var det ingen ting å si på, den gikk på sak, ikke person, og tok VamPus på kornet. Og VamPus har en slik posisjon at hun må være lov å parodiere.
Samme med Amos Kepplers alter ego Luftige Super Dass som drev og parodierte mine/redaksjonens innlegg på Sonitus. Han ble riktignok litt for repetetiv etterhvert og var ikke alltid like morsom syntes jeg, men det er klart at når vi frivillig hadde inntatt en slags rolle som smakspoliti, og også var en slags maktfaktor i bloggsfæren (Hvor stor makt vi hadde kan nå diskuteres, men dog) så er slike ting noe vi bare må finne oss i. Og Amos gikk også på sak der, ikke på person.
Så det er en hårfin linje kanskje, mellom hva som er greit og hva som ikke er greit. Hånebloggen gikk vel også på sak, om enn ikke særlig raffinert, og dere som ble angrepet har en viss posisjon i dette samfunnet vårt og må vel regne med litt sånt fra tid til annen. Allikevel føltes den ikke grei i det hele tatt.
Men nå er den borte, og forhåpentligvis er det en stund til neste gang noe slikt skjer.
At språk er makt, tror jeg må være en av de mest seiglivede mytene vi har, Håkon. Hadde De enda sagt en BI-master eller lignende, skulle jeg ha nikket, oppgitt, men bifallende. Jeg tror vi skal lete lenge før vi finner noen som behersker språket i den absolutte makteliten. Skjønt det vel var et sidesprang fra oss begge, det der.
Jeg tror det spikkes flis over forholdsvis lave sko her nå. Naturligvis går det ingen automatikk i at anonymiteten opprettholdes gjennom pseudonymitet. Tvert om forsøkte jeg å poengtere at det som regel gjør det.
For øvrig kan jeg leve med firkantbetegnelsen, hvis det er konsekvensen av at jeg insisterer på subjektive oppfatninger. De vet, en subjektiv oppfatning innebærer ikke nødvendigvis at man er blind for andres like subjektive oppfatninger. For eksempel ser jeg at også De har en, uten at jeg finner det tilrådelig å benevne Dem firkantet av den grunn. Når jeg skrev at jeg forbeholdet meg “[...] retten til å betvile absolutt alt skrevet av individer som ikke gir seg til kjenne”, er det en forutgående premiss at det de har skrevet for øvrig gir grunnlag for tvil.
Tingene er nå engang slik innrettet at prisen for å spre usannheter, unøyaktigheter, fornærmelser eller personangrep under fullt navn, er betydelig høyere enn den er for de pseudo-/anonyme. De kan jo bare forestille Dem at jeg skulle føle en dyp og ektefølt trang til ufin oppførsel, for eksempel overfor Dem. Ikke smart. Jeg blogger (og kommenterer) under mitt hele, fulle og googlebare navn. Siden jeg ikke nærer sterke ønsker om å torpedere eget navn og rykte, avstår jeg naturligvis fra slikt.
Kan dét være så vanskelig å begripe?
Hvem har sagt noe om manglende sex liv? Jeg har da mengder med sex… med meg selv mener jeg
Jepp, Hjorthen, slikt må vi nok regne med, og det kommer vi til å overleve helt fint. Stort sett er det slikt man bare overser og går tilbake til å bedrive sitt, i sitt eget lille Hjørne.
Jeg bedriver selvsagt satire selv også, om det nå ikke er overfor andre bloggere. Giske for eksempel. Og en forsker på NTNU som ble sure fordi jeg raljerte over blåøydforskningen hans
)
Martine: Selvgjort er velgjort
Jarle sa:
Det har du nok rett i Jarle. samtidig så er det min oppfatning at folk som har påtrengende behov for å spre usannheter, fornærmelser og personangrep på nettet, nok ikke er fri for denne trangen utenfor nettet. Dette speiler jo en del av personligheten, og den bringer man jo med seg hvor enn man går.